Uten at jeg har noen planer om å argumentere hverken for eller imot evolusjon etc (jeg synes evolusjon er utrolig uinteressant), så vil jeg gi en kommentar på semantikken:
En teori i vitenskapelig sammenheng betyr noe annet enn en teori å folkemunne. En vitenskapelig teori er en hypotese som har vist seg å holde vann sånn passelig godt, og man får ikke noe mer solid enn en teori. Som nevnt over her, så kan ingen hypotese (teori) bevises at den er sann, men den kan avkreftes (bevises som usann). (Dette er kortversjonen av "vitenskapsteori"-delen på ex.phil).
Innen naturfag utenom matematikk, så er begrepet "lov" et synonym for teori. For eksempel så har Newtons *lover* for mekanikken regjert siden barokken, men disse lovene bryter sammen når man kommer opp imot lysets hastighet. Einsteins relativitets*teori* håndterer dette, og Newtons lover er bare et særtilfelle av relativitetsteorien. Relativitetsteorien er ei den store og fulle sannhet, selv om den fungerer for det meste; den fungerer ikke på veldig liten skala, altså sammen med kvantemekanikk.
Når vi ser på evolusjonsteorien og geologi så blir ting litt mer loddent (i mine øyne i allefall) siden ting ikke er etterprøvbare; man kan ikke reprodusere evolusjonen. Man har bare en del indikasjoner på at en slik teori *kan* gjelde. Jeg nevner også geologi i samme åndedrag, siden her har man et par hundre år med observasjoner som skal ekstrapoleres ut til millioner av år. F.eks jordens alder er ikke triviell å bestemme, som boka til Bill Bryson som jeg ikke husker navnet på og jeg ikke synes var så veldig spennende omhandler. At ting her er ganske loddent i utgangspunktet, sammen med at det tråkker inn i territoriet til diverse bibeltolkninger gjør at alle debatter har en tendens til å bli skittkasting. Videre at hvorvidt vi har felles forfar med aper eller ei er relativt ubrukelig kunnskap i min hverdag er grunnen til at jeg finner diskusjonen utrolig kjedelig.
Derimot i matematikken, så er det mer strigens. Innenfor det logiske systemet matematikken former er det mulig å bevise at ting er sanne, og følgelig kan en antagelse bli bevist at den er sann. Dette kalles et teorem. For å hive inn enda flere ord, så er et lemma et "mini-teorem" som blir brukt for å bevise et teorem, og et korollar er en konsekvens av et teorem.
Og til slutt for å fore desillusjonen, så til og med i matematikken, hvor ting kan bevises, så kan man formulere utsagn som hverken kan bevises eller avkreftes (Gödels ufullstendighetsteorem).
Edit: før noen går meg i strupen: utvikling og adapsjon i mindre skala er etterprøvbart, se på hunderaser f.eks. Det er når man kommer inn på argumentasjonen for at aboriginerene i Australia skal ha utvandret fra Afrika etc at jeg synes ting blir litt lodden og famlende, og ikke minst, uinteressant.