Tung knebøy for bedre prestasjoner

[Lommelykt]

The effect of heavy- vs. light-load jump squats on the development of strength, power, and speed.
McBride JM, Triplett-McBride T, Davie A, Newton RU.

Southern Cross University, School of Exercise Science and Sport Management, Lismore, NSW, Australia. mcbride.jeff@uwlax.edu.

The purpose of this investigation was to examine the effect of an 8-week training program with heavy- vs. light-load jump squats on various physical performance measures and electromyography (EMG). Twenty-six athletic men with varying levels of resistance training experience performed sessions of jump squats with either 30% (JS30, n = 9) or 80% (JS80, n = 10) of their one repetition maximum in the squat (1RM) or served as a control (C, n = 7). An agility test, 20-m sprint, and jump squats with 30% (30J), 55% (55J), and 80% (80J) of their 1RM were performed before and after training. Peak force, peak velocity (PV), peak power (PP), jump height, and average EMG (concentric phase) were calculated for the jumps. There were significant increases in PP and PV in the 30J, 55J, and 80J for the JS30 group (p <or= 0.05). The JS30 group also significantly increased in the 1RM with a trend towards improved 20-m sprint times. In contrast, the JS80 group significantly increased both PF and PP in the 55J and 80J and significantly increased in the 1RM but ran significantly slower in the 20-m sprint. In the 30J the JS30 group's percentage increase in EMG activity was significantly different from the C group. In the 80J the JS80 group's percentage increase in EMG activity was significantly different from the C group. This investigation indicates that training with light-load jump squats results in increased movement velocity capabilities and that velocity-specific changes in muscle activity may play a key role in this adaptation.

[Eirik Sandvik]

Denne viser at de som kun drev spensttrening fikk mye bedre resultater i CMJ hopp.




Vissing K, Brink M, Lønbro S, Sørensen H, Overgaard K, Danborg K, Mortensen J, Elstrøm O, Rosenhøj N, Ringgaard S, Andersen JL, Aagaard P.

Department of Sport Science, University of Aarhus, Aarhus, Denmark. vissing@idraet.au.dk

The purpose of this study was to compare changes in muscle strength, power, and morphology induced by conventional strength training vs. plyometric training of equal time and effort requirements. Young, untrained men performed 12 weeks of progressive conventional resistance training (CRT, n = 8) or plyometric training (PT, n = 7). Tests before and after training included one-repetition maximum (1 RM) incline leg press, 3 RM knee extension, and 1 RM knee flexion, countermovement jumping (CMJ), and ballistic incline leg press. Also, before and after training, magnetic resonance imaging scanning was performed for the thigh, and a muscle biopsy was sampled from the vastus lateralis muscle. Muscle strength increased by approximately 20-30% (1-3 RM tests) (p < 0.001), with CRT showing 50% greater improvement in hamstring strength than PT (p < 0.01). Plyometric training increased maximum CMJ height (10%) and maximal power (Pmax; 9%) during CMJ (p < 0.01) and Pmax in ballistic leg press (17%) (p < 0.001). This was far greater than for CRT (p < 0.01), which only increased Pmax during the ballistic leg press (4%) (p < 0.05). Quadriceps, hamstring, and adductor whole-muscle cross-sectional area (CSA) increased equally (7-10%) with CRT and PT (p < 0.001). For fiber CSA analysis, some of the biopsies had to be omitted. Type I and IIa fiber CSA increased in CRT (n = 4) by 32 and 49%, respectively (p < 0.05), whereas no significant changes occurred for PT (n = 5). Myosin heavy-chain IIX content decreased from 11 to 6%, with no difference between CRT and PT. In conclusion, gross muscle size increased both by PT and CRT, whereas only CRT seemed to increase muscle fiber CSA. Gains in maximal muscle strength were essentially similar between groups, whereas muscle power increased almost exclusively with PT
training.


Sender litt mer jeg fant:

McBride JM, Nimphius S, Erickson TM.

Neuromuscular Laboratory, Department of Health, Leisure & Exercise Science, Appalachian State University, Boone, North Carolina 28608, USA. mcbridejm@appstate.edu

The purpose of this investigation was to determine whether performing high force or explosive force movements prior to sprinting would improve running speed. Fifteen NCAA Division III football players performed a heavy-load squat (HS), loaded countermovement jump (LCMJ), or control (C) warm-up condition in a counterbalanced randomized order over the course of 3 weeks. The HS protocol consisted of 1 set of 3 repetitions at 90% of the subject's 1 repetition maximum (1RM). The LCMJ protocol was 1 set of 3 repetitions at 30% of the subject's 1RM. At 4 minutes post-warm-up, subjects completed a timed 40-m dash with time measured at 10, 30, and 40 m. The results of the study indicated that when preceded by a set of HS, subjects ran 0.87% faster (p < or = 0.05) in the 40-m dash (5.35 +/- 0.32 vs. 5.30 +/- 0.34 seconds) in comparison to C. No significant differences were observed in the 10-m or 30-m split times between the 3 conditions. The data from this study suggest that an acute bout of low-volume heavy lifting with the lower body may improve 40-m sprint times, but that loaded countermovement jumps appear to have no significant effect.




    The effect of a combined high-intensity strength and speed training program on the running and jumping ability of soccer players.
    Kotzamanidis C, Chatzopoulos D, Michailidis C, Papaiakovou G, Patikas D.

    Department of Physical Education and Sport Science, Aristotle University, Thessaloniki, Greece. kotzaman@phed.auth.gr

    The purpose of this study was to investigate the effect of a combined heavy-resistance and running-speed training program performed in the same training session on strength, running velocity (RV), and vertical-jump performance (VJ) of soccer players. Thirty-five individuals were divided into 3 groups. The first group (n = 12, COM group) performed a combined resistance and speed training program at the same training session, and the second one (n = 11, STR group) performed the same resistance training without speed training. The third group was the control group (n = 12, CON group). Three jump tests were used for the evaluation of vertical jump performance: squat jump, countermovement jump, and drop jump. The 30-m dash and 1 repetition maximum (1RM) tests were used for running speed and strength evaluation, respectively. After training, both experimental groups significantly improved their 1RM of all tested exercises. Furthermore, the COM group performed significantly better than the STR and the CON groups in the 30-m dash, squat jump, and countermovement jump. It is concluded that the combined resistance and running-speed program provides better results than the conventional resistance training, regarding the power performance of soccer players.

    PMID: 15903377 [PubMed - indexed for MEDLINE]

Første studie:

Ingen knebøy eller andre vanlige øvelser som er første pri for økt styrke i idrettssammenheng. Beinpress, leg ext og leg curl har meget lite å si for utøvere – noe som er grunnen til at de fleste har forkastet disse øvelsene i denne sammenheng. Testgruppen hadde heller ingen treningserfaring, så at 12 uker med spensttrening første til bedre prestasjoner enn de som trente med det treningsopplegget er ingen overraskelse.

Andre studie:

Opp til 90% av maks før sprint er ikke nødvendigvis i anbefale. Studien i artikkelen gikk maks opp til 70 % og tittelen på artikkelen innholdt originalt ordet ”relativt tunge knebøy”, noe som ikke ble med på redaktørens eget initiativ. Eksplosiv trening som box-jumps og lignende brukes som regel før trening og som en del av en integrert oppvarming med god effekt, noe studien peker på. Studien viser for øvrig at knebøy med 90% av maks førte til økning i sprinttid.

Tredje studie:

Denne studien konkluderer med følgende. ”It is concluded that the combined resistance and running-speed program provides better results than the conventional resistance training”. No brainer! Her kombineres styrke og hurtighetstrening, noe som selvsagt er bedre enn kun en treningsmodalitet alene. Diskusjonen gikk over til å dreie seg om styrketrening vs kun fokus på hurtighet, ikke styrketrening og hurtighet mot kun styrketrening.

Det beste for økt hurtighet er en kombinasjon av styrke, spenst, hurtighet og bevegelighetstrening. Dra ut styrke av denne kombinasjonen og tap mer enn om du drar ut en av de andre. Det er bevist erfaringsmessig og blant en haug med studier.

[Eirik Sandvik]

The effect of heavy- vs. light-load jump squats on the development of strength, power, and speed.
McBride JM, Triplett-McBride T, Davie A, Newton RU.

Southern Cross University, School of Exercise Science and Sport Management, Lismore, NSW, Australia. mcbride.jeff@uwlax.edu.

The purpose of this investigation was to examine the effect of an 8-week training program with heavy- vs. light-load jump squats on various physical performance measures and electromyography (EMG). Twenty-six athletic men with varying levels of resistance training experience performed sessions of jump squats with either 30% (JS30, n = 9) or 80% (JS80, n = 10) of their one repetition maximum in the squat (1RM) or served as a control (C, n = 7). An agility test, 20-m sprint, and jump squats with 30% (30J), 55% (55J), and 80% (80J) of their 1RM were performed before and after training. Peak force, peak velocity (PV), peak power (PP), jump height, and average EMG (concentric phase) were calculated for the jumps. There were significant increases in PP and PV in the 30J, 55J, and 80J for the JS30 group (p <or= 0.05). The JS30 group also significantly increased in the 1RM with a trend towards improved 20-m sprint times. In contrast, the JS80 group significantly increased both PF and PP in the 55J and 80J and significantly increased in the 1RM but ran significantly slower in the 20-m sprint. In the 30J the JS30 group's percentage increase in EMG activity was significantly different from the C group. In the 80J the JS80 group's percentage increase in EMG activity was significantly different from the C group. This investigation indicates that training with light-load jump squats results in increased movement velocity capabilities and that velocity-specific changes in muscle activity may play a key role in this adaptation.

Knebøy er diskusjonen, ikke knebøy med hopp. Eksplosive treningsmetoder som dette blir ALLTID brukt med lavere prosenter av 1RM, nettopp fordi "dynamic effort" er en annen metode enn "max effort" til å rekruttere maksimalt med muskelfibre, noe som ikke skjer om man benytter for høyen prosenter av 1RM.

Det er en grunn til at maks styrke blir brukt sammen med eksplosiv styrke. Fjern maks styrke, så har du mindre kapasitet til å utvikle eksplosiv styrke. Den relative styrken minker og hastigheten på sprint reduseres.

Vi er enige i at eksplosiv styrke er viktig, men du mener at maks styrke ikke har sin plass, eller att eksplosiv styrke er viktigere enn maks styrke for økt hurtighet?

[The Child]

The acute effects of heavy back and front squats on speed during forty-meter sprint trials.
Yetter M, Moir GL.
Exercise Science Department, East Stroudsburg University of Pennsylvania, East Stroudsburg, Pennsylvania, USA.
The purpose of the present study was to investigate the effects of performing heavy back squats (HBS) and heavy front squats (HFS) on the average speed during each 10-m interval of 40-m sprint trials. In a randomized, cross-over design, 10 strength-trained men performed a HBS, HFS, or control treatment before performing three 40-m sprint trials separated by 3 minutes. The HBS and HFS treatments consisted of performing parallel back or front squats with 30%, 50%, and 70% of the subject's 1 repetition maximum after 5 minutes of cycling. The control treatment consisted of cycling for 5 minutes. The sprint trials were performed 4 minutes after completing the HBS, HFS, or control treatments. Significant increases in speed were found during the 10- to 20-m interval for the HBS compared with the control treatment (mean difference, 0.12 m x s(-1); 95% likely range, 0.05-0.18 m x s(-1); P = 0.001). During the 30- to 40-m interval, HBS produced significantly greater speeds compared with the HFS treatment (mean difference, 0.24 m x s(-1); 95% likely range, 0.02-0.45 m x s(-1); P = 0.034) and the control treatment (mean difference, 0.18 m x s(-1); 95% likely range, 0.03-0.32 m x s(-1); P = 0.021). The differing effects of the treatments may reflect different levels of muscular activation or different mechanical aspects of the squat exercises. Similarly, the multidimensional nature of sprint running means that other specific exercises may confer improvements in sprinting performance during other intervals. It is suggested that coaches could incorporate HBS into the warm-up procedure of athletes to improve sprinting performance.

Utfallet av denne studien kunne vært ganske annerledes om det faktisk hadde blitt utført tung bøy og det hadde blitt lagt til sprint spesifik oppvarming.

Denne testen har to grupper der den ene driver kun med vekttrening og den andre kun plyometrisk trening. I en gruppe av idrettsutøvere er det allerede mye plyometrisk type aktivitet og eksplosive bevegelser i sporten de driver på med, og som vi har toucha på mest her, sprint, så har denne studien ingen relevans, da utøverne allerede driver med typ plyometrisk trening og øver mye løping. For det andre så gikk denne testen over en 12 ukers periode. På 12 uker med typ den treningen man får av å hoppe rundt, løpe og gjøre diverse spenst øvelser vil det hjelpe å aktivere muskelfibrene dine for hopping. Men hadde man tatt en studie der utøverne trente over kanskje 4 år med progressiv knebøytrening osv i tillegg til sporten sin, fremfor bare sporten sin og spenst trening, vil jeg påstå at den som drev med vekter antageligvis vil ha bedre spenst i å hoppe rett opp enn den andre, gitt at man har en ok hoppeteknikk.

12 uker egentli en ganske lang periode for en styrke studie.

Strong correlation of maximal squat strength with sprint performance and vertical jump height in elite soccer players.
Wisløff U, Castagna C, Helgerud J, Jones R, Hoff J.

Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Medicine, Trondheim, Norway. Ulrik.Wisloff@medisin.ntnu.no

BACKGROUND: A high level of strength is inherent in elite soccer play, but the relation between maximal strength and sprint and jumping performance has not been studied thoroughly. OBJECTIVE: To determine whether maximal strength correlates with sprint and vertical jump height in elite male soccer players. METHODS: Seventeen international male soccer players (mean (SD) age 25.8 (2.9) years, height 177.3 (4.1) cm, weight 76.5 (7.6) kg, and maximal oxygen uptake 65.7 (4.3) ml/kg/min) were tested for maximal strength in half squats and sprinting ability (0-30 m and 10 m shuttle run sprint) and vertical jumping height. RESULT: There was a strong correlation between maximal strength in half squats and sprint performance and jumping height. CONCLUSIONS: Maximal strength in half squats determines sprint performance and jumping height in high level soccer players. High squat strength did not imply reduced maximal oxygen consumption. Elite soccer players should focus on maximal strength training, with emphasis on maximal mobilisation of concentric movements, which may improve their sprinting and jumping performance.

Dette er samme avdelingen som mener at landslaget på ski kun burde trene 4x4 intervaller og at langkjøringer er poengløse. Å dra konklusjonen at fotballspillere burde fokusere på maksstyrke og ikke hurtighet er drøy, spessielt da man kan stille spørsmål ved kasualiteten. 

Tror ikke noe av det som kommer fram i denne tråden vil kunne rokke ved spesifisitets prinsippet i trening. Når det kommer til styrketrening så er det jo helt klar at det er rom for det i sprinttrening, skulle jo bare mangle da sprint går ut på å ha høyest mulig effekt/kroppsvekt ratio. Men selv om det er rom for styrke trening så kan man ikke blåse det opp til å bety at man blir rask av bøy, rykk og støt. For å sette det på spissen så kan man jo peke på at verken ''Champ of champs'' i styrkeløft eller vektløfting har vært verdens raskeste mann.

Personlig syns jeg en sprinter burde ha like mye fokus på styrketrening som en styrkeløfter har på frontpress. Tolk det som man vil.

[Eirik Sandvik]

Du har definitivt gode poeng her "The Child".

Jeg presenterte kun en interessant studie (syns jeg selv) og la ikke mer i det en det. Diskusjonen tok seg selv videre til å handle om styrketrening vs spenst/hurtighet for økt hurtighet.

For sprintere er det selvsagt viktig å ha mye fokus på sprint, men de aller fleste sprintere har stor vekt på styrketrening siden det faktisk har vist seg å gi meget god fremgang, ergo, det er meget sentralt for de aller fleste, sett bort ifra noen genetiske underverker.

Sett fra et perspektiv rundt det å få idrettsuøtvere hurtigere, ikke spesifikt for sprintere, så har økt styrke en MEGET sterk korrelasjon til resultater på både hurtighet og spenst, noe som du selv er inne på er logisk mtp økning av relativ styrke.

Dette betyr ikke at styrke er alt, eller at jeg personlig mener det - men at styrke bør ha en klar plass hos de aller fleste utøvere, blant annet for å bli raskere.

PS: nei, ingen vektløfter er verdens raskeste, men var en studie eller undersøkelse jeg kom over for et par år tilbake som viste at de var de raskeste på 10-30 meter, eller noe slikt. Får prøve å finne den igjen. Olympiske vektløftere i middels klassene er trolig, om ikke sikkert, de som ville prestert best alround, mtp relativ styrke (bombe), spenst og hurtighet.

Men what the fuck... ta det beste og utelukk resten.. styrke, hurtighet og spenst har alle en soleklar plass i et skikkelig program etter min mening.

[Eirik Sandvik]

Å dra konklusjonen at fotballspillere burde fokusere på maksstyrke og ikke hurtighet er drøy.

Mener du at jeg har dratt denne konklusjonen?

[Geir M]

Personlig syns jeg en sprinter burde ha like mye fokus på styrketrening som en styrkeløfter har på frontpress. Tolk det som man vil.

Man kan nå toppen i styrkeløft uten å gjøre frontpress. Man kan ikke nå toppen i sprint uten å trene styrke. Synes sammenligningen er rar, selv om du har noen gode poenger ellers i posten.

[Mr Benkpress]

For å sette det på spissen så kan man jo peke på at verken ''Champ of champs'' i styrkeløft eller vektløfting har vært verdens raskeste mann.

Personlig syns jeg en sprinter burde ha like mye fokus på styrketrening som en styrkeløfter har på frontpress. Tolk det som man vil.

Nå er det slik at Champ of champ i styrkeløft, som oftest er utøvere på rundt 56 kg og 119 - 145 høy, noe som ikke er optimalt for en sprinter.

Champ of champ i vektløfting finner man ofte i de tyngste klassen, altså utøvere på mellom 140-180 kg, noe som igjen ikke er optimalt for sprint.


Sprint og spenst egenskaper er ekstremt knyttet til genetikk. Så en i utgangspunktet treg utøver vil aldri bli superrask med hjelp av tung styrketrening, men han vil bli raskere.

Er du en type idrettsutøver som allerede driver mye plyometrisk arbeid (Håndball, fotball eller basketspiller) så vil du uten tvil forbedre deg svært mye i spenst og sprint egenskaper bare med hjelp av tung knebøy i tillegg til den treningen du allerede bedriver.

Her er en studie gjort på 3 norske eliteserieklubber:

J Strength Cond Res. 2008 May;22(3):773-80.

Short-term effects of strength and plyometric training on sprint and jump performance in professional soccer players.

Ronnestad BR, Kvamme NH, Sunde A, Raastad T.

Faculty of Social Science, Lillehammer University College, Lillehammer, Norway. bent.ronnestad@hil.no
The purpose of this study was to compare the effects of combined strength and plyometric training with strength training alone on power-related measurements in professional soccer players. Subjects in the intervention team were randomly divided into 2 groups. Group ST (n = 6) performed heavy strength training twice a week for 7 weeks in addition to 6 to 8 soccer sessions a week. Group ST+P (n = 8) performed a plyometric training program in addition to the same training as the ST group. The control group (n = 7) performed 6 to 8 soccer sessions a week. Pretests and posttests were 1 repetition maximum (1RM) half squat, countermovement jump (CMJ), squat jump (SJ), 4-bounce test (4BT), peak power in half squat with 20 kg, 35 kg, and 50 kg (PP20, PP35, and PP50, respectively), sprint acceleration, peak sprint velocity, and total time on 40-m sprint. There were no significant differences between the ST+P group and ST group. Thus, the groups were pooled into 1 intervention group. The intervention group significantly improved in all measurements except CMJ, while the control group showed significant improvements only in PP20. There was a significant difference in relative improvement between the intervention group and control group in 1RM half squat, 4BT, and SJ. However, a significant difference between groups was not observed in PP20, PP35, sprint acceleration, peak sprinting velocity, and total time on 40-m sprint. The results suggest that there are no significant performance-enhancing effects of combining strength and plyometric training in professional soccer players concurrently performing 6 to 8 soccer sessions a week compared to strength training alone. However, heavy strength training leads to significant gains in strength and power-related measurements in professional soccer players.

[The Child]

Sett fra et perspektiv rundt det å få idrettsuøtvere hurtigere, ikke spesifikt for sprintere, så har økt styrke en MEGET sterk korrelasjon til resultater på både hurtighet og spenst, noe som du selv er inne på er logisk mtp økning av relativ styrke.

Vi er nok grunnleggende enig men uenig i hvor stor fokus styrke skal få.

Mener du at jeg har dratt denne konklusjonen?

Nei, den konklusjonen ble dratt på St. Olav.

Man kan nå toppen i styrkeløft uten å gjøre frontpress. Man kan ikke nå toppen i sprint uten å trene styrke. Synes sammenligningen er rar, selv om du har noen gode poenger ellers i posten.

Skal innrømme at den var rar, slet litt med å finne noe som passet. Skulle nok heller ha vært smalbenk el.

Nå er det slik at Champ of champ i styrkeløft, som oftest er utøvere på rundt 56 kg og 119 - 145 høy, noe som ikke er optimalt for en sprinter.

Champ of champ i vektløfting finner man ofte i de tyngste klassen, altså utøvere på mellom 140-180 kg, noe som igjen ikke er optimalt for sprint.

Som jeg skrev så var det for å sette det på spissen, men den med mest poeng i -82,5 er neppe verdens raskeste han heller.

Som nevnt over er jeg enig i at maksstyrke har posetiv effekt men er uenig i at det skal legges stor fokus på det da det er spørsmål om intermuskulær koordinasjon osv som er viktige i tillegg. Dette fokuset kan for eksempel gjøre at noen henger seg opp i arbeidskravene i bøy og trener store mengder bøy på bekostning av løpingen, men det vil jo kun være hos yngre utøvere som ikke har erfarne trenere.

Men hovedpoenget mitt var:

Utfallet av denne studien kunne vært ganske annerledes om det faktisk hadde blitt utført tung bøy og det hadde blitt lagt til sprint spesifik oppvarming.

Noe som egentlig var min måte å si at jeg syns grunnlaget for artikkelen var tynt med bare denne studien da 5 min på ergometersykkel helt klart ikke er tilstrekkelig oppvarming. Men om man tar med artiklene i diskusjonen så vil jeg si det er nok grunnlag.

[Mr Benkpress]

Men hovedpoenget mitt var:
Noe som egentlig var min måte å si at jeg syns grunnlaget for artikkelen var tynt med bare denne studien da 5 min på ergometersykkel helt klart ikke er tilstrekkelig oppvarming. Men om man tar med artiklene i diskusjonen så vil jeg si det er nok grunnlag.

Jeg er helt enig i at artikkelen som er behandlet i artikkelen ikke viser noe som helst av betydning, annet enn at det er det er mer effektiv å varme opp med litt knebøy, enn kun 5 minutter på sykkel før en skal teste 40 meter sprint.

Men det må ikke komme i skyggen av at, en kan aldri nå sin maksimale kapasitet verken spenstmessig eller sprintmessig, uten time etter time i knebøystativet.

[Teletubbi104]

Jeg er helt enig i at artikkelen som er behandlet i artikkelen ikke viser noe som helst av betydning, annet enn at det er det er mer effektiv å varme opp med litt knebøy, enn kun 5 minutter på sykkel før en skal teste 40 meter sprint.

Men det må ikke komme i skyggen av at, en kan aldri nå sin maksimale kapasitet verken spenstmessig eller sprintmessig, uten time etter time i knebøystativet.

hvordan er tiden din på 60meteren da alex? uten utstyr da selvfølgelig.

[Mr Benkpress]

hvordan er tiden din på 60meteren da alex? uten utstyr da selvfølgelig.

Dette har for en gang skyld vært en diskusjon mellom oppleste og oppegående mennesker, det klarte du nå å ødelegge, som vanlig.

[Teletubbi104]

Dette har for en gang skyld vært en diskusjon mellom oppleste og oppegående mennesker, det klarte du nå å ødelegge, som vanlig.

nei,du var først inne på tråden. jeg bare slang meg med

[1000]

Fult mulig å være rask uten å trene styrke/være veldig sterk i beina.

F.eks Jaysuma Ndure
Kim collins
Usain Bolt

Ingen av disse er noe spesielt sterke i knebøy vil jeg tro. Jays sterk? Nei. Spenstig: Ja!
Kim collins: Trener ikke styrke
Usain bolt: Ganske lett og tynn i forhold til de andre sprinterne.

Sier ikke at styrke ikke vil hjelpe, men mye tyder på at man kan prestere meget bra i sprint uten å ta så mye i knebøy f.eks.

Jayce tar i hvertfall VELDIG lett 5++ reps på 120 i bøy, flere sett. Han må ha trent knebøy for å klare dette. 120 kg er veldig lite, men han har nok satset litt på knebøy for å klare det uansett.

[The Child]

Jeg er helt enig i at artikkelen som er behandlet i artikkelen ikke viser noe som helst av betydning, annet enn at det er det er mer effektiv å varme opp med litt knebøy, enn kun 5 minutter på sykkel før en skal teste 40 meter sprint.

Men det må ikke komme i skyggen av at, en kan aldri nå sin maksimale kapasitet verken spenstmessig eller sprintmessig, uten time etter time i knebøystativet.

Jeg vet ikke helt med ''time etter time'' men skal si meg enig, etter å ha sjekket litt, at det stilles store krav til knebøy* (relativ styrke på 2,5 for å løpe 10.20 på 100 og 20.40 på 200) men om jeg tolker prosentene på venstre siden riktig er ikke knebøyen veldig prioritert. Og det er jo vanskelig å si hvor mye knebøy styrke man får gratis fra løpingen.

*http://www.friidrettstrening.no/lop%20korte/100m200m/100m200m.html