Jeg synes det er veldig gledelig å høre at Svend tydeligvis trener godt – og er i god og oppadgående form. At konkurranseinstinktet er vekket til live tyder vel på det. Derimot synes jeg det er merkelig at ingen av oss her inne spekulerer i at dette ”ryktet” er fremsatt som en spøk for å ”tirre” styrkeløftmiljøet. Jeg kan se for meg hvordan det skrives såkalte ”brev” så blekket spruter… Personlig så tror jeg dette er en (halvveis) spøk (enn så lenge).
Ellers vil jeg tillegge at jeg deler synet med de som mener at NSF/IPF-styrkeløft bør være for de som er ”livstids-rene” (Dersom det er dette NSF selv vil og beslutter). For å få dette i stand må dette ikke bare reflekteres i regelverket. I tillegg må man tydelig signalisere premissene for ’denne’ konkurranse-grenen. Det vil si at man må appellere til en slags æreskodeks blant deltakerne, for eksempel ved at alle nye medlemmer må underskrive en slags ”intensjonserklæring”. Å appellere til ære og samvittighet er sannsynligvis ikke nok, men jeg tror tydelige signaler her vil ha større effekt enn hva de fleste gjerne tror. Selvsagt vil det alltid (og som alltid i alle sammenhenger) være noen som forsøker å jukse. Men ved å fremheve (ekstra tydelig) at NSF er en konkurranse for ”rene” løftere, tror jeg at færre som har dopet seg tidligere (innen eller utenom NSF) vil velge å melde seg inn. Skammen ved å bli tatt øker, og muligens minsker tilfredsstillelsen ved å vinne basert på juks. Tross alt, jeg velger å tro at de som doper seg ikke er så veldig forskjellige fra oss andre når det gjelder å ha et snev av samvittighet og rettferdighetssans. Poenget mitt er at i dagens situasjon, så synes det klart at ”barrieren” for å delta i NSF, dersom du tidligere og i andre sammenhenger har brukt dop, er mindre (og er vel egentlig ikke ”teknisk-juridisk” tilstede) under dagens system/regelverk hvor det er tillatt (og dermed legitimt) å delta på stevner selv om du tidligere har blitt testet positivt. Ergo, de som har brukt dop ved en tidligere anledning vil jo selvsagt ikke føle at de ”jukser” (siden de ikke gjør det i ”teknisk-juridisk”) i like stor grad som de ville ha følt dersom dette var en ubetinget betingelse for deltakelse.
Problemet til NSF er at det ikke er tilstrekkelig samsvar mellom regelverket og den ”moralen” de forfekter i ønsket om å sørge for ”like” konkurransevilkår. Derfor blir det litt ”klønete” håndtering av slike situasjoner. Man prøver hardnakket å ”forby” doping, men samtidig så ”tillates” og ”tilgis” det juks (én gang riktignok). Med andre ord, det blir vanskelig å behandle de som er innenfor gjeldende regelverk ulikt (hvilket vel er bra…). Her kan vi jo vise til alt ”surret” rundt saken med Roy Holte. Hvis man kan se uavhengig av person her, så er jeg enig i tiltaket – at landslaget (og etter hvert hele NSF) er på en eller annen måte bør forbeholdes de som kan ”bevise” at de er livstidsrene” (eller som det ikke kan ”bevises” at ikke er det).
Når det er sagt så vil jeg sterkt understreke at styrkeløft IKKE BARE er NSF. Det finnes andre forbund med andre konkurranseregler og -vilkår. Det er vel ingen (jo forresten, det er vel ganske mange) som ikke ønsker at alle kan drive med styrkeløft. Istedenfor at ”krangelen” skal dreies rundt NSF, så bør heller alle andre gode krefter brukes for å styrke de styrkeløft-alternativene som allerede finnes. Hvorfor vil man på død og liv ha muligheten til å konkurrere innen NSF? Det er vel ingen ”menneskerett” å få delta i en organisasjon? Vi har organisasjonsfrihet her i landet, som blant annet innebærer at organisasjoner i stor grad selv kan bestemme sine medlemskriterier etc. Hvorfor vil man inn der hvis man ikke er ønsket? Og hvorfor er det så viktig å konkurrere under NSF, dersom man ens egen liv og lære ikke samsvarer med NSFs (offisielle) syn. Dersom man ikke deler NSF sin ”rene” lære, så har man vel gode alternativer. De som fremdeles vil ha like konkurransevilkår, men ”løsere” regler (oversettelse: dersom man ikke mener doping er en dødssynd) så kan jo delta i forbund hvor dette synet gjeldende.
Det er vel mye bedre at vi får en slags differensiering, der løftere kan velge det ”regimet” de vil løfte under. Alle bør kunne løfte under de betingelsene man måtte finne for godt. Istedenfor kranglingen om hva NSF skal eller bør være, noe NSF selv bestemmer via sine beslutningsorganer, så får man jo heller bruke kreftene på å delta i den organisasjonen som passer best til hvordan man selv vil bedrive sin idrett.
Selv om jeg ville valgt NSF, så har jeg ingen problemer med å la meg fascinere av andre løftere som ikke er underlagt NSFs dopingregime. Jeg må jo innrømme at de fleste youtube-løftene jeg har sett er utført av ikke-IPF-løftere (og uten drakter, men det er annen av mine kjepphester..) For eksempel lar jeg meg imponere over Big Z & Co. Derimot vet jeg ikke om jeg hadde vært like imponert hvis de guttap lutelig ville inn i IPF. Det imponerende er at de løfter det de løfter der de er.
Poenget er at det her dreier seg om diametralt motsatte syn. Begge ”leire” har ulike premisser i bunn for hva som er rett og galt etc. Dette gjør at dialog ikke lite konstruktivt, og kan forsterke motsetninger snarere enn å dempe dem. Som eksempel kan man jo bare vise til de utallige og gjentakende diskusjonene her på forumet.
Til alle dere som er uenige i teorien eller praksisen til NSF, bidra til å styrke andre alternative styrkeforbund (enten det dreier seg om styrkeløft eller strongman). Hvis det er så mange som er liberale i denne sammenheng, og som ønsker å bedrive styrkeløft. Hvorfor er det fremdeles relativt få som vil ”stå frem” og løfte i et styrkeløftforbund hvor det er et løsere reglement. Eller er det slik at Strongman er den eneste grenen som er liv laga i denne sammenheng?
Og til alle dere som er enige i teorien og praksisen til NSF, slutt moraliseringen utover eget forbund. NSFs og dets medlemmer beslutter på vegne av NSF og ikke alle andre styrkeidretter.
