Her kommer en oppsummering av konkurransene jeg har deltatt i siden nyttår og en plan for treninga framover.
KM i judo:
-81 ble slått sammen med -90 og -100. Jeg var minst i klassa. Dreit meg ut med oppladninga og sleit med krampe. Det gikk allikevel greit, resultatmessig.
NM i judo:
Møtte blant annet
Martin Thiblin og
Karl Andre Reichelt. Vant en kamp og tapte fire. Svært misfornøyd med innsatsen i de jeg tapte.
Fjellseterløpet:
Løp egentlig mest for å få en gjennomkjøring før Tordenskioldløpet. Gjorde noen feil jeg lærte av. Følte meg litt urutinert når jeg stilte opp i en baggy joggedress og alle de andre hadde ordentlig utstyr. Desto bedre å plukke løper etter løper i løpertights og annet fancy utstyr, spesielt de med NTNUI langrenn eller NTNUI orientering på ryggen. Det ga selvtillit før Tordenskioldløpet.
Åpent trøndersk mesterskap i judo:
Slo en brunbelte og gikk helt greit i en kamp. Dreit meg ut i den tredje. Allikevel fornøyd totalt sett.
Tordenskioldløpet:
Her klina jeg til med 37.53 på 10 kilometer og 31. plass av 414. Og det med bare 6 måneders løpetrening. Dritbra og over all forventning. Knuste målet på å komme under 40 minutter.
Dessuten har jeg også løpt 3000 meter på 10.41, dradd 160 i mark med overhåndsgrep og tatt en pullup med 50 kilo i beltet. Tre ganger har jeg fått den intense godfølelsen som driver meg. En gang da jeg løp 3000 meter på 10.41. På Tordenskioldløpet da jeg så lista og faktisk innså hvor bra tida var og hvor mange jeg slo. Godfølelsen var allikevel størst da jeg kastet en brunbelte, i konkurranse. Jeg slo han kanskje fordi jeg var sterkere og hadde bedre kondis. Men det kastet var teknikken som satt. Fantastisk.
Til gjengjeld har jeg hatt en gigantisk nedtur. Jeg er fullstendig klar over at NM i judo egentlig er et for høyt nivå for meg. Men -81 kilo er MIN klasse. Og da jeg ikke greide å stå i mot et eneste angrep og ikke
engang ble sliten i de to kampene jeg gikk i den klassa... Aldri igjen. Jeg har noe å revansjere.
Jeg har trolig et mye større løpetalent enn jeg har i judo. Satser jeg aktivt på løping i et års tid og går ned 10 kilo, kan jeg sikkert bikke 35 minutter på Tordenskioldløpet til neste år, lett. Men løping kan ikke måle seg med det adrenalinkicket jeg får når jeg går ut på matta. Den følelsen av meg mot han. Her og nå. Ingenting annet eksisterer. Bare i noen minutter, men fy faen så morsomme de minuttene er. Og jeg hater så ufattelig dypt og intenst å mislykkes, men elsker til gjengjeld følelsen av å lykkes enda høyere. Derfor skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å bli så god jeg kan i judo. Selv om jeg trolig kommer til å tape på nytt. NM 9. april 2011 blir det store målet. Der kommer jeg til å møte folk som har holdt på siden de var 10 år, folk som har gått tre år på NTG. Enkelte av de er fulltidsutøvere. Jeg burde ikke ha en realistisk sjanse til å slå noen av de. Og kanskje har jeg ikke det, men jeg skal faen meg prøve allikevel. Gå så mye konkurranse som overhodet mulig. Muligens slenger jeg meg på et løp eller to framover, men all treninga mi fram til NM skal være rettet mot NM. Løping blir bare en del av opplegget for å få enda bedre kondis(les O2-opptak).
Jeg trener med et studentlag, det er snart eksamen og det begynner å bli tynt på treningene allerede. Tipper de kommer til å stoppe helt opp i starten av juni. Dessuten får jeg maks trent judo en gang i uka når jeg er hjemme i sommer. Dette er langt fra optimalt. Men jeg får bare gjøre det beste ut av det. Satser på å bygge opp en rå fysikk i sommer i stedet. Forbedre kondisen min ytterligere. Samtidig skal jeg bli mye sterkere og mye mer eksplosiv. Så styrke blir hovedfokuset. Dette vet jeg at jeg kommer til å få til. Problemet er teknikken, den er og vil alltid forbli det viktigste i judo. Men får jeg den til å sitte i tide til NM skal de måtte passe seg alle mann!
