Lundefuglen trener, 250 i markløft s. 198

[bjørn`]

Lykke til med maraton

[Lundefuglen]

Lykke til med maraton

Takk, takk.

[bjørn`]

hva ble resultatet?

[Lundefuglen]

Lørdag 23/7-11:

Maraton. Tid: 3.41.08.

Kan jo begynne med å skissere "opplegget" for å ende på 3.12. Enkelt og greit 45 minutter på mila. Da ville jeg ha 12 minutter igjen på de siste 2195 meterne. Altså kunne jeg ligge litt etter "skjema" og allikevel få det til.

Var egentlig ganske nervøs og defensiv før starten. Bestemte meg for å drite i 3.12 og bare fokusere på å komme i mål. La meg derfor et par hakk under farta jeg trodde jeg kunne holde for å se hvordan det gikk. da måtte jeg slippe noen folk jeg hadde fryktelig lyst til å henge på, men jeg greide å styre meg. De første 10 kilometerne gikk 4 minutter treigere enn planlagt, de neste 10 3 minutter seinere enn skjema. Passerte halvmaraton på 1.41. Greia var bare det at jeg følte meg noe sinnsykt bra, nærmest uberørt. Dessuten hadde jeg løpt alene omtrent hele veien. da så jeg plutselig en blå rygg framme der et sted, dyret i meg våkna og jeg ga faen. Nå skulle det løpes. Og jammen gjorde jeg det også. Jeg tok igjen fyren og peisa forbi. Flere fulgte. Akkurat da stemte alt. 20-30 kilometer gikk unna på 41 minutter og ei lita stund så det ut til at 3.12 var realistisk.

Så begynte jeg å merke det. Ikke så altfor ille, men nok til at jeg måtte senke farta. Med 9 kilometer igjen lå jeg ann til rett i underkant av 3.20. Da kom krampene. Først både leggene og framsiden av låra. Jeg måtte redusere farta ytterligere, men det var til å leve med. Med 7 kilometer igjen hogg det til på baksida av låret. Da var det slutt. To ganger de siste 7 kilometerne måtte jeg stoppe for å tøye ut krampa. For dere som aldri har hatt krampe på forsida og baksida samtidig, så er det helt jævlig. Tøyer du den ene sida, hogger det til i den andre. Jeg har ingen aning hvor lenge jeg stoppa for å tøye, men da var det over med tanke på en god tid. Ikke fikk jeg løpt noe fort heller, med en gang jeg prøvde å dra på, kom det snikende. Egentlig synd, for beina hadde mer å gi. Tida ble 3.41.08. Brukte 20 minutter for mye de siste 10 kilometerne. Selvsagt surt, men slik det utvikla seg, er jeg fornøyd med å ha fullført.

Akkurat nå er beina latterlig fine. Selvsagt litt støl, men har vært mye, mye verre før. Bittelitt vondt i kneet har jeg, men bare småtterier i forhold til det jeg har hatt etter enkelte treningsturer. Går ned trapper som bare det! Nå blir det ei uke med mye fri, kanskje litt styrke, så er det tilbake til trening retta mot kampsport. Dvs. ingen virkelig lange turer og mye mer intervaller.

[Lundefuglen]

Der fikk jeg det jeg har gått og venta på. Den endelige bekreftelsen. Jeg veit ikke nøyaktig når eller nøyaktig hvor lenge. Men jeg skal til Oslo. En lengre periode, dvs. flere måneder. Det var alt jeg trengte.

Mandag om litt under tre uker kan jeg endelig begynne å trene kampsport igjen. Hvor mye judo og hvor mye bjj det blir, veit jeg ikke enda. Men det blir judo. Det blir ordentlig judo, i Oslo, med gode trenere og utøvere som er aktive og bedre enn meg. Det blir bra nok med judo til at jeg, med 100 % sikkerhet kommer til å satse mot NM 2012.

Siden NM 10. april 2011 har jeg trent ustrukturert og til dels sporadisk. Det eneste jeg er fornøyd med er at jeg har vært på alt jeg kan av kampsport. Kostholdet har vært en vits. På 3-4 måneder har jeg gått ned 2 kilo på en diett som har inneholdt, til dels store mengder, alkohol, potetgull, sjokolade og annen søppelmat. Sånn i forhold til den generelle befolkningen har jeg kanskje spist sunt, med tanke på et optimalt kosthold for trening, har det vært alt for dårlig. Det samme kan sies om treninga, spesielt i sommer. jeg har ikke løfta ordentlig styrkevendinger, knebøy eller benkpress siden en gang i juni. En eneste gang i sommer har jeg vært over 100 kilo i markløft. Med forbehold om at jeg husker feil, har jeg ikke løpt intervaller mer enn 5 ganger de siste 3 månedene.

Kanskje har jeg hatt godt av å gi litt faen. Jeg veit ikke. Det jeg derimot veit er at til tross for at jeg på mange måter er i søppelform, er fysikken strålende. 4 kilo lettere enn i fjor sommer, er jeg mye sterkere enn jeg var da. Torsdag 2. juni, med en morgenvekt på 82.0 kilo, dro jeg en treer på 195 i markløft. Selv om tida på maratonet ikke ble all verden, løp jeg en 10000 meter på litt over 41 minutter, midt i løpet. Bare tenk på hvordan dette kan bli når jeg kommer i ordentlig form igjen. I den formen jeg var i 10. april 2011. Som jeg lengter etter å føle et slikt ufattelig overskudd. Jeg skal toppe det. Jeg skal toppe det, med god margin, på NM 2012. Jeg begynner igjen i morra. Mandag 1. august blir det full guffe igjen. Her er konkurranseplanen fram mot jul:

1. oktober: Høststevnet, norgescupstevne i judo. Kanskje stiller jeg her. Mål: Medalje i senior herrer - 81 kilo. Det var laber deltagelse i fjor. Da ble -81 slått sammen med -90. Få deltagere, men høyt nivå på de som var med. Får se om jeg stiller eller ikke.

15. oktober: Trøndercup, norgescupstevne i judo. På idrettsbygget på Gløshaugen i Trondheim. På vår hjemmebane, på MIN hjemmebane. Oppvarmingslokalet kommer trolig til å bli vår dojo, der jeg trente judo for første gang i mitt liv. Der min klubb trener. I Trondheim ligger det noe å venter på meg, gullmedaljen i senior herrer -81 kilo. Den er min. Den skal jeg prøve å forsvare.

12. nøvember: Ipponcup, norgescupstevne i judo. Mål: Medalje. Basert på tidligere års deltagelse blir dette et mye tøffere stevne enn trøndercup. Får jeg medalje, er jeg storfornøyd.

26/27 november: Grotta grappling. Bjj-stevne. Er ikke så inn i dette her enda. Men blir det som jeg tror, stiller jeg i hvitbeltaklassa. Sånn jeg har forstått det er det en klasse på 82,3 kilo og en på 88,3 kilo. I begge er innveiinga med gi. Veide meg med gi her om dagen, og den veide 1,7 kilo. Altså må jeg ned litt mer enn jeg mp i judo hvis jeg skal stille i -82,3. Hvilken klasse og om jeg stiller, blir nok litt avhengig av om det blir lag-NM eller ikke og eventuelt hvilken klasse jeg stiller i der. Mål: Prøve ut bjj i konkurranse.

3. desember: Lag-NM. Jeg blir med hvis vi får lag. Om det blir -81 på herrelag eller -90 på mix-lag, veit jeg ikke. Hvem veit, kanskje blir det begge deler. Jeg stiller uansett hvis jeg får muligheten.

Så, trolig i mars 2012 en gang, er det klart for NM. Sist gang var jeg i mitt livs form. Jeg vil anslå at kvartfinalen i -81, min første kamp, varte i ca. 20 sekunder før jeg tapte. Jeg fikk et hardt og brutalt møte med å mislykkes. Jeg skal reise meg, i det minste en siste gang. Har jeg noen garanti for at det går bedre i 2012? Svaret er nei. Jeg skal prøve allikevel, selv om jeg for å være helt ærlig er livredd for å gjøre det like dårlig en gang til.

http://www.youtube.com/watch?v=EsUM7V6Ku_8#noexternalembed

[bjørn`]

Gratulerer med vel gjennomført maraton....frister det til gjentagelse?

[Lundefuglen]

Gratulerer med vel gjennomført maraton....frister det til gjentagelse?

Takk for det.

Alt rundt løpet var egentlig perfekt. Temperaturen var perfekt for løping, ca. 15 grader og overskya. Det var 8 drikkestasjoner langs løypa. Løypa var fin. størrelsen på løpet var passe, slapp å "løpe i kø." Løp stort sett alene. Naturen var fantastisk. Som om det ikke var nok hadde jeg en "privatsjåfør" som løp 10 kilometer og var i mål lenge før meg og tok seg av meg da jeg kom i mål. Fram til ca. 30 kilometer, da ting stemte var det en fantastisk følelse å ligge å cruise rundt Horhindalsvatnet. Jeg trodde også at løpet skulle sitte i mye lenger enn det gjorde, men alt dagen etter gikk jeg en ganske bratt fjelltur der alt jeg merka var litt stølhet de første fem minuttene.

Alt i alt hadde jeg en kjempetur. Hornhindalsvatnet maraton kan jeg anbefale til alle som vil løpe et litt mindre maraton enn Oslo. Så det frister absolutt til gjentagelse. Men... Tida ble ikke allverden. Jeg ble slått av flere menn som var i dårligere form enn meg. De har bare løpt mer langt enn meg. Noen av de så ut som en parodi på gamle menn der de løp. For å gjøre noe med det, skal det ikke all verden til. Men den type trening er overhodet ikke optimal med tanke på judo. Jeg kommer trolig til å løpe flere maraton i mitt liv, men om det neste blir om 1, 5 eller 10 år veit jeg ikke. En ting veit jeg, det blir etter NM i judo 2012 Til det trenger jeg maks holde i 8 minutter, ikke 3 timer. Det gjelder rett og slett å bli en O2-maskin.

PS. 2. juni dro jeg en treer på 195 i markløft. Det skal jeg love at ingen av maratongutta som slo meg kunne ha gjort, ingen av de jeg slo heller for den saks skyld.

[Lundefuglen]

Torsdag 28/7-11:

Styrke.

Styrkevendinger, var oppe på 90 kilo.
Markløft, 3*5, 150 kilo.
Frontbøy, 3*5, 80 kilo.
Benkpress: 3*5, 75 kilo.

Langt unna maksløft i alt. Grei oppstart. Formen føles god med tanke på hvor lite ordentlig styrke jeg har trent i det siste. Tror dette raskt skal bli bedre. Godt å trene mot et mål jeg virkelig brenner for igjen!

[Lundefuglen]

Fredag 29/7-11:

Morgen.

Løp en tur med søstera. Den var rolig, roligere enn noen av de andre rolige turene jeg har hatt i sommer. Beina var litt rare. Jeg har ikke noe annet ord på det. Stølheten på baksiden av låra og i ræva skyldes markløften og frontbøyen i går. Ikke var de tunge heller, men et eller annet var uvant. Det betyr ikke at de var ubrukelige. Med ca. 500 meter igjen svinger en fyr inn på veien foran meg, og gutten i meg våkner til liv. Dro på litt og feide forbi han. Søstera mi påsto at han prøvde å holde følge. For å si det sånn, det merka ikke jeg noe til.

Ettermiddag.

Gjennomført litt støl etter i går. Kjørte gjennom overkroppen med litt roing og nedtrekk, noe chins, dips og litt skråbenk med hantler. Og facepulls. Et stykke under maks. Hadde noen litt tyngre sett på dragon flies og windscreen wipers.

[Lundefuglen]

Søndag 31/7-11:

Var noe jævlig støl på baksida av låra i går. Etter frontbøyen på torsdag. Derfor droppa jeg å løpe i går. Skal jo egentlig ikke begynne for fullt før i morra uansett. I dag ble det motbakkeintervaller. 8 opp en ganske kort og ganske bratt bakke. Altså ganske intensive drag. Bortsett fra stølheten, føltes beina veldig fine. Det var pusten som var den begrensende faktoren. Lungekapasiteten føles elendig. Blir andpusten omtrent med en gang jeg drar på litt. Iallefall altfor raskt. Har løpt altfor lite intervaller i det siste. Men det skal jeg jo gjøre noe med nå. Så det går seg nok til rimelig fort.

Sånn ellers har jeg hatt fri i over 6 uker nå, etter å ha fullført studiene. Det er for lenge, jeg har alt for mye tid. Hadde jeg hatt mulighet til å trene sånn som jeg gjorde da jeg var på treningssamling, dvs. judo to ganger om dagen. Eller i det minst judo daglig, skulle jeg ha greid å stå opp tidlig for å trene styrke/kondis på morran etterfulgt av judo. Men alt har jo sommerferie, så jeg har ikke engang fått prøvd ut yoga i sommer. Da blir dagene som i dag, da jeg sov til halv tolv, sto opp, så på svømme-VM, var noen timer ute i sola før jeg omsider, klokka seks fikk gjort min første produktive handling for dagen med å trene. Iallefall noen av dagene blir sånn. Det skal bli godt å begynne å jobbe om to uker.

[Lundefuglen]

Mandag 1/8-11:

Formiddag.

Løp en rolig tur på omtrent en time.

Ettermiddag.

Militærpress: 3*3, 60 kilo.
Pull-ups: Kroppsvekt, 3*8.
Dips: Kroppsvekt *10, Kroppsvekt +5 kilo, 2*5, kroppsvekt +10 kilo *10, kroppsvekt + 15 kilo*9.
Et eller annet på rygg, ligner litt på roing: 5*10.
Hengende beinhev: 3*6.

Kommer til å kjøre et litt annerlesdes opplegg enn vanlig, iallefall denne uka. Uvant med så mange repetisjoner. 3*3 på 60 burde vært lettere. Militærpressen var stusselige greier, greide ikke engang en på 70, men har heller ikke tatt edt ordentlig på lenge. Håper den kommer seg fort.

[Lundefuglen]

Tirsdag 2/8-11:

Styrke.

Litt styrkevendinger.
Markløft: 3*3, 170 kilo.
Kettlebell-swings: 5*20.
Hengende beinhev.
Sittende roing: 3*12.

Markløften var grei, det er fortsatt et stykke igjen til maks, men skulle gjerne sett at den var enda lettere. Uvant med så mange repetisjoner. Men det går overraskende greit. Får se om jeg blir støl i morra eller ikke. Trodde nesten jeg skulle ha blitt det til i dag, ble det ikke.

[Lundefuglen]

Onsdag 3/8-11:

Formiddag.

Motbakkeintervaller.

Prøvde noe nytt i dag. 3*5 på intervaller. Dvs. løpe 5 ganger opp og ned bakken, ta 2-3 minutters pause, for så å løpe 5 ganger opp og ned osv. Tida opp var på 58 sekunder, selvsagt pluss minus noen sekunder.

Formen var ikke helt på topp, jeg hadde vondt i hodet før jeg begynte og var støl på baksiden av låra. Jeg ga på en del, det ble tungt, veldig tungt. På mange måter tyngre enn maraton. Kan nesten ikke huske sist jeg var så sliten. I en av Jo Nesbøs nyeste bøker, finner ei gammel dame leieboeren sin drept og utbryter: "Herre min Gud", før hun påkaller ytterligere forsterkninger med "Herre min Gud og Jesus". Vel, da jeg hadde løpt 13 ganger opp, føltes det som jeg trengte hjelp av Gud, Jesus, alle hans disippler og et par erkeengler for å fullføre. Jeg spurte ikke om det, kanskje fikk jeg det allikevel, kanskje var det djevelen selv som hjalp meg eller hvem veit, kanskje var det Odin? Jeg veit ikke, så jeg velger å tro jeg hjalp meg selv.

For jeg fortalte nemlig meg selv at uansett hvor sliten jeg kom til å bli på toppen, uansett hvor mye jeg greide å ta ut på de to siste turene opp, så kom det ikke til å bli noenting i forhold til det jeg skal være i stand til å ta ut i Trondheim, på trøndercup eller aller helst på NM. Så på den nest siste turen opp, brukte jeg 53 sekunder, ca. 5 sekunder mindre enn på de før. Den siste turen opp var jævlig, hodet verka, beina var sure som sitroner (eller noe annet enda surere...). Mens jeg, nærmest frenetisk, sang refrenget til Manowars hail and kill inne i hodet mitt (trener forresten uten musikk på øret), løp så jeg så stjerner på toppen. Tida? 50 sekunder.

Jeg ble tidligere i sommer fortalt at en idrettspsykolog hadde uttalt at alle toppidrettsutøvere må elske smerte. Det var selvsagt mer nyansert enn det, men jeg kan avsløre at jeg hater smerte. Men når jeg sto på toppen og heiv etter pusten mens beina og hodet verka, totalt utslitt, visste jeg i dypet av mitt hjerte en ting. Når kampen starter, når alt som teller er å vinne, når adrenalinet flyter som hvit ild gjennom blodårene mine, hvis jeg da ikke driter meg ut og taper alt for fort, da kan jeg ikke ta ut mer enn jeg gjorde i dag, jeg kan ta ut mye mer. Som om det ikke var nok, kommer jeg dessuten til å være i mye bedre form på NM enn jeg er i dag. Og å stå på toppen med den vissheten, det elsker jeg virkelig, smerte eller ikke smerte, toppidrettsutøver eller ikke toppidrettsutøver. "Train hard, fight easy"? Drit i det. "Train hard, fight harder." Fantastisk å bli ordentlig sliten igjen, ikke bare sånn seigpining som maraton gir. Det ble litt langt, det er fordi dette uten tvil er den beste treningsøkten jeg har hatt i hele sommer.

Ettermiddag.

Styrke

Hodepinen forsvant natuligvis etter at jeg hadde tatt meg ordentlig ut. Etter noe mat og en dusj var jeg god som ny (deilig å være godt trent). Har fri denne uka og ut neste uke og generelt masser av tid, dro derfor en tur å trente styrke på ettermiddagen. Formen var fin, men kjørte bare med lette vekter. Hele kroppen med unntak av beina.

[bjørn`]

Da man står på pallen etter å ha gjort det bra i idretten sin, så glemmer man alle de timene man har trent alene/trent intervaller til man har spydd/stått opp grytidlig for å få trent.
Det var ihvertfall det jeg erfarte under EM, den belønningen er helt fantastisk

[Lundefuglen]

Da man står på pallen etter å ha gjort det bra i idretten sin, så glemmer man alle de timene man har trent alene/trent intervaller til man har spydd/stått opp grytidlig for å få trent.
Det var ihvertfall det jeg erfarte under EM, den belønningen er helt fantastisk

Det tror jeg på. I går var riktignok en tung dag, men følelsen var konge allikevel.