Røyking.

[suri]

Har stort sett holdning til at folk får gjøre det de vil. Om de har lyst å endre holdninger så får de bestemme seg for det selv.

Hva med dem som startet ut av idioti og sosial aksept når de var 13/14 år? Eller de som starter pga opprør mot foreldrene? Forså å bli avhengig? Ikke alle her i livet vokser opp på en dans av roser, det eksisterer tilogmed grunnlag og forståelse for dem som ender opp som heroinavhengige og alkoholikere, prøv å se livet fra litt flere sider.

Pussig, jeg ser på det som en styrke.

Å gjøre noe som smaker dritt og får deg til å føle deg dårlig nok ganger til at det blir en vane viser at du er en person som kan sette deg et mål og gjennomføre det uten å gi opp.

Videre, er det en styrke å fortsette å røyke. Med tanke på all anti-røyke-propagandaen som forteller en at en er ei nepe med lunger fulle av tjære og arterier fulle av plakk, og alikevel ikke bikke for alt dette presset, det krever en sterk karakter.

Så: en røyker er en sterk person.

Så en vennegjeng på 13/14, dere vil påstå den som gir etter for gruppepress er STERKERE enn den som faktisk klarer å stå imot?
(for vi vet faktisk hvor skadelig dette er)

Må si jeg er 100% enig med Daeemon, det er faktisk veldig mange som prøver å slutte men får det ikke til, ikke fordi de ikke vil men pga de klarer ikke! Det finnes mange fantastiske mennesker som røyker, det har så lite å si at at det ville vært idiotisk å bare spekulere i.

Det er faktisk veldig stor forskjell på å ønske og slutte og faktisk ønske og slutte. Det er sykt mye man ønsker å gjøre og prøve å gjøre, men det er faktisk ikke før du gir alt og bestemmer seg for at du SKAL klare det at du faktisk går for det.

Har 4 nære venner som røyket før, alle har faktisk klart å slutte på dagen.

Er veldig mange sånne eksempler i verden på alt mulig. De som prøver hardest og gjør hva som helst for å lykkes er de som når lengst (innenfor sport også). Er bare, hva prioriterer man?

[Crudeoil]

Jeg tror, fra egen erfaring at røyking er miljø-relatert.
Da jeg gikk på ungdomsskolen var det kompiser som var 2-4 år eldre enn meg som røyka og dette var jo jævla tøft :
Dette måtte man prøve.
Godt var det ikke, men dæven vi var tøff. Smugrøyka oppe i skogen å kjekka oss for pinglene som ikke røyka.
Vi visste ikke da at dette var svært helseskadelig, for vi kjente ingenting annet enn at vi ble svimmel av de første trekka.
Alle i gjengen jeg hang sammen med røyka, tilslutt..
Andre kompiser røyka ikke, og de var gjerne i gjeng med ivrige fotballspillere osv.
Mens gjenget jeg var i, drakk å røyka mye tidligere enn de andre..
Ble mye bla bla bla her nå :
Det er nå 1.5 år siden jeg slutta å røyke å det føles fantastisk!
Hadde man bare aldri prøvd å røyke..
Jeg var livsikker på at KOLS`en lurte like rundt hjørnet, jeg hosta som faen like før jeg bestemte meg for å slutte. Hadde da røyka i ca 16 år.
Jeg kjøpte så en bok: Endelig ikkerøyker, den hjalp meg å slutte!
Men jeg var fast bestemt på å klare det denne gangen!
De andre gangene jeg prøvde å slutte var jeg ikke "klar" nok for å slutte.

Om du er svak eller sterk som person er bare pisspreik, har ingenting med saken å gjøre. Du er nikotinavhengig, det er problemet.