Nå finnes det noe som heter "supply and demand", noe som gjør at sjeldnere eller mer etterspurt arbeidskraft ofte blir dyrere (høyere lønnet), selvom det ikke gir mer samfunnsnytte. Dersom politi og helsevesen skulle bli likt lønnet som foreksempel toppledere, med argumenter som at vi trenger politi og leger mer enn røkker, ville det blitt skattebetalerne som måtte betale for dette. Nå finnes det vel enkelte som mener at de som tjener 2 milliarder bør betale 1 999 700kr mens de som tjener 430 000 betaler 130 000kr i skatt "likt" for alle, da kunne dette kanskje fungere, problemet er vel da at det ikke hadde vert noen som hadde hatt incentiver for å tjene noe særlig mer enn 300 000 kr, og vi hadde tapt skatteinntekter. Usikker på hvordan du ville løst det, gjennom marxistisk (?) tankegang.
Problemet med helse og politi er at de som skaper efterspørselen (det er hele Norges befolkning) ikke er samme entitet som kjøper tjenestene (det er politikere). Det er en drøss av ubesatte stillinger, så efterspørselen er der. Men tilbudet uteblir fordi mange med f.eks sykepleierutdannelse ikke har anledning til å jobbe for en så lav lønn og gjør noe annet isteden.
Forøvrig, tilgang og efterspørsel er noe legeforeningen vet å tyne.
En av grunnene Fleksnes nevner på at Røkke burde tjene bra er risikoen han tok i et så vanskelig marked, når en først klarer å opnå suksess i et så vanskelig marked fortjener en å få en slags belønning.
Med å gå konk en rekke ganger er det ikke Røkke selv som bærer tapene, det er de som har utestående fordringer hos Kamerat Røkke. Så han har risikert andres penger.
