Hei, det var da VOLDSOMT til generalisering da.
Hvor er dobbeltmoralen i å skulle ønske at doping var mindre utbredt, samtidig som man anerkjenner det utrolige arbeidet dagens proff-byggere legger ned i fysikkene sine
utenom det faktum at de stikker seg? For selv om jeg skulle ønske doping ikke fantes, så kan jeg heller ikke annet enn å være
imponert av Ronnie Colemans
disiplin, motivasjon, tålmodighet, standhaftighet, treningsvilje, forsakinger og resultater - egenskaper man totalt savner hos den typiske late, feite, øldrikkende fotballsupporter, for å nevne det første jeg kom på. Mannen ville vunnet Mr. Olympia uansett om doping ikke fantes, bare på grunn av disse egenskapene +
genene.
Men jeg skulle likevel ønske doping ikke fantes. Jeg skulle ønske det fantes en 100% sikker dopingtest som ville bli brukt i alle byggerkonkurranser. Det ville ikke gjort meg noe om Mr. Olympia så ut som Frank Zane (oppnåelig fysikk uten doping forutsatt gode gener) istedenfor Ronnie Coleman (uoppnåelig fysikk uten tilførsel av flere eksogene substanser) heller: Arbeidet og disiplinen bak fysikken ville vært det samme. Jeg kommer til å fortsette å jobbe for at færrest mulig doper seg.
Er jeg en dobbeltmoralist?
H
Aller først vil jeg si at jeg er veldig enig med deg i det du skriver. Men jeg syntes alikevel at du er på litt tynn is, mulig du føler deg litt faglig tvunget her - ikke vet jeg. Uansett, så mener du at idretten skal være så ren den bare kan, og det skjønner jeg jo godt. Men hvor skal egentlig grensene gå ? Er det ille med AAS kun fordi man tukler med kroppens hormoner ? Eller er det juksingen i seg selv som er ille ?
For hvor kommer egentlig høydehus inn i bildet for deg ? Er det juks på samme måte, man "lurer" jo bare kroppen til å produsere noe den ellers ikke hadde gjort i normale tilstander. Nå er det klart at det er en forskjell her riktignok i form av at man ikke kan bygge hus som gjør at testosteronet går rett i taket, men er egentlig prinsippene så forskjellige ?
En annen sammenligning er f.eks. skihopping. De har en rekke hjelpemidler som gjør at de kan hoppe MYE lenger enn noen mann i gata har mulighet til fordi det er noen som gidder å utvikle glatte skidresser med et skritt som minner mest om noen som har lånt buksa til bestefaren sin. Men det er greit nok det, men er det slik idretten var ment å være ?
Bodybuilding er og blir en bakgårdsidrett som alltid vil ha sin tilhengerskare, og alltid skape en form for forakt blant mannen i gata. Akkurat det tror jeg alle kan være enige i. Men at AAS har vært en del av dette her omtrent siden starten er klart, og da må en spørre seg hvorfor ? Min påstand er at mennesket alltid vil søke etter måter å bli bedre på, komme lengst, hoppe høyest osv.; det er det som gjør oss til mennesker og som medfører at vi har den posisjonen i naturen vi har. De egenskapene er gode ! Men når skal vi stoppe vår egen kreativitet for å beholde "klassisismen" er vel mer det som fortoner seg som spørsmålet her tror jeg.
Det artigste jeg ser, dette blir en liten digresjon og er ikke myntet på deg HITman, er når man ser folk som rakker ned på de som måtte finne på å bruke Synthol. "Ekke naturlig det der.....". Greit nok tenker jeg, men er det naturlig å sette ei sprøyte i låret annen hver dag da ? Eller er det greit fordi Arnold gjorde det en gang i tiden ? Prinsippielt ingen forskjell i mine øyne, "juks" er det uansett - og da kan man virkelig si det slik at det er toskete at en bygger i klasse Coleman/Cutler blir dømt ned pga. synthol av dommerene når alle vet hva for noe annet som brukes. Er ikke det i seg selv en forklaring på hva slags fundament denne idretten egentlig har ? Et slags kroppslig motsvar til motorsportens Drag Race Top-Fuel.
Men det er klart, hadde Coleman vært ren hadde Coleman vært størst fremdeles hadde alle andre også vært rene. Men samfunnet må ta sin del av prisen, vi ønsker å se noe som er stort for vi vet det finnes. Jeg skal være villig til å vedde en god slump penger på at bodybuilding blir en mindre idrett enn den er i dag uten AAS og andre "hjelpemidler". Synd og si det, men jeg er redd for at det er det som er realiteten. Vi vet hva som finnes og hva man kan få til, og da blir det like kjedelig å se på ren bodybuilding som det er å vite at man aldri mer vil se noen løpe 100 meter under 10 blank.
Det var en her inne som i går skrev "det skal være vanskelig å bygge en flott kropp". Og akkurat det var utrolig godt sagt. Det skal være, og er vanskelig å bygge en flott kropp. Derfor vil vi aldri se opp til en kropp som er lett å bygge, den er ikke "flott nok". Og akkurat det tror jeg er mye av grunnen til at vi ser at AAS er så utbredt som det er. Man TROR at veien blir mye lettere, men det gjør den jo ikke. Man kommer lenger enn man kunne ha gjort uten, men samtidig vet man hva man har "innabords" og da er ikke det som en gang var flott, flott nok lenger. Men det er slik vi mennesker er skrudd sammen de fleste av oss, uten at jeg skal trekke alle under en kam. Men en idealistisk verden har jeg i grunn sluttet å tro på jeg for min del. Man må gjerne forby AAS, men veien til mindre forbruk går gjennom å forandre tankesett til mennesker, ikke nekte de å gjøre noe de har lyst til. Man må rett og slett få de til å få lyst på noe annet.
Så ja, du har et snev av dobbelmoralisme du også - det er min mening. Men kanskje mindre enn hva samfunnet forøvrig har.
avstemning
Emne: Anabole steroider (Lest 116608 ganger)
