Aller først vil jeg si at jeg er veldig enig med deg i det du skriver. Men jeg syntes alikevel at du er på litt tynn is, mulig du føler deg litt faglig tvunget her - ikke vet jeg. Uansett, så mener du at idretten skal være så ren den bare kan, og det skjønner jeg jo godt. Men hvor skal egentlig grensene gå ?
Her som i så mange andre sammenhenger blir det vanskelig å snakke om grenser uten å snakke om
gråsoner. Dette må jo være selve utgangspunktet for disuksjonen. Problemet oppstår idet selve gråsonene flyttes.
Jeg må presisere at jeg skiller klart mellom:
*Hva jeg personlig anbefaler andre å gjøre/ikke gjøre. Her går grensen/gråsonen min
mellom helse og ikke-helse. Riktig styrketrening og kosthold er i seg selv helsebringende, så det anbefaler jeg folk å drive med. Bruk av AAS er definitivt ikke helsebringende, så det anbefaler jeg ingen å drive med. I gråsonen har jeg her f. eks. enkelte typer kosttilskudd.
*Hva jeg mener bør stå i lovverket. Her mener jeg vi må ha rom for individuell frihet, samtidig som særlig samfunnsmessige/samfunnsøkonomiske konsekvenser må taes hensyn til. Her synes jeg det er vanskeligere å trekke en klar grense hva angår aspekter rundt AAS. Iallfall trengs mer forskning omkring konsekvenser av AAS-bruk.
*Hva som bør omfattes i idrettsreglementet. Her står både helseprinsippet og prinsippet om konkurranse på like vilkår sterkt.
Er det ille med AAS kun fordi man tukler med kroppens hormoner ? Eller er det juksingen i seg selv som er ille ?
Bruk av AAS er ikke "ille fordi man tukler med kroppens hormoner" i seg selv, men fordi det kan være helseskadelig både på kort og særlig på lang sikt. Hadde AAS vært bivirkningsfritt, ville jeg både
anbefalt AAS og brukt det selv.
Det er kun i idrettssammenheng jeg vil snakke om at AAS er
juks (overtredelse av reglementet på lik linje med å ta snarveier i skiløypa eller å handse ballen i mål).
For hvor kommer egentlig høydehus inn i bildet for deg ? Er det juks på samme måte, man "lurer" jo bare kroppen til å produsere noe den ellers ikke hadde gjort i normale tilstander. Nå er det klart at det er en forskjell her riktignok i form av at man ikke kan bygge hus som gjør at testosteronet går rett i taket, men er egentlig prinsippene så forskjellige ?
Høydehus er typisk
gråsone for meg, så her spør du godt.
En annen sammenligning er f.eks. skihopping. De har en rekke hjelpemidler som gjør at de kan hoppe MYE lenger enn noen mann i gata har mulighet til fordi det er noen som gidder å utvikle glatte skidresser med et skritt som minner mest om noen som har lånt buksa til bestefaren sin. Men det er greit nok det, men er det slik idretten var ment å være ?
Glatte skidresser er ikke helseskadelig, og så lenge det er tillatt i hoppreglementet må vel dette være greit. Spørsmålet her blir om en utstyrsfokusert idrett fjerner seg for mye fra folk flest - det er vel kanskje ikke slik idretten var ment å være nei.
Bodybuilding er og blir en bakgårdsidrett som alltid vil ha sin tilhengerskare, og alltid skape en form for forakt blant mannen i gata.
Det er kanskje her jeg er mest uenig med deg, men kanskje er jeg også litt naiv. Hvis bruk av AAS og andre eksogene substanser ikke forekom, ville byggerfysikkene vært mye mer "oppnåelige" for folk flest, og kroppsbygging ville dermed fått mer appell blant folk flest også. Forakten blant mannen i gata ligger for en stor del i at mannen i gata tror at "alle" byggere doper seg. Populariteten av styrketrening i seg selv har jo økt veldig i det siste, med en eksplosjonsartet økning i antall treningssentre, så grunnlaget for publikumsinteressen er der jo i høyeste grad.
Men når skal vi stoppe vår egen kreativitet for å beholde "klassisismen" er vel mer det som fortoner seg som spørsmålet her tror jeg.
Eksakt! Men kanskje burde vi stoppet denne kreativiteten for lenge siden. Gråsonene flyttes dessverre stadig.
Jeg skal være villig til å vedde en god slump penger på at bodybuilding blir en mindre idrett enn den er i dag uten AAS og andre "hjelpemidler". Synd og si det, men jeg er redd for at det er det som er realiteten. Vi vet hva som finnes og hva man kan få til, og da blir det like kjedelig å se på ren bodybuilding som det er å vite at man aldri mer vil se noen løpe 100 meter under 10 blank.
Jeg ville veddet imot. Dagens tilskuere til kroppsbyggerkonkurranser er en svært selektert rase, og temmelig "sære", slett ikke som mannen i gata. Hva liker mannen/kvinnen i gata å
se på? Jo, type:
*Mrs Universe o.l.
*Fotballgutta våre i bar overkropp
*Turnere, sprintere m.m. (men selv dette kan bli litt "ekstremt" for folk flest
(((*Dopingfri herre- og kvinnebygging?)))
Man må gjerne forby AAS, men veien til mindre forbruk går gjennom å forandre tankesett til mennesker, ikke nekte de å gjøre noe de har lyst til. Man må rett og slett få de til å få lyst på noe annet.
Som alltid et godt poeng!
Så ja, du har et snev av dobbelmoralisme du også - det er min mening. Men kanskje mindre enn hva samfunnet forøvrig har.
Godt det bare var et
snev da.
Takk for reflekterte kommentarer nok en gang, HH.
H