Tror du kan ta det helt med ro - årsaken til at jeg delte min personlige erfaring var faktisk ikke til å by meg med på en slags virtuell kuklengde-sammenligning. Jeg mener faktisk at et internettforum, og diskusjonene der, ikke er noen slags konkurranse - og klarer å slå meg til ro med at andre mener andre ting uten at jeg ser på tilsvarene som et angrep på mitt ego. Kommentaren var, tro det eller ei, helt og holdent ment som et bidrag til trådstarteren.
Dersom du faktisk er en vaskeekte "alfa-hann", hvorfor rakk ikke selvtilliten til slik at du kunne overse mitt tilsynelatene "angrep" på din filosofi uten at et forsvar måtte påkreves? Forøvrig syns jeg det er merkelig å forsøke å båssette menneskelig interaksjon, som er så komplekst, i et system som best beskriver gorillaer....
Jeg forstår det slik at filosofien, eller ideene bak alfa-hann systemet og det som hører til - beskriver hvordan du selv ter deg. Å by på seg selv, være imøtekommende og sosial er vel gode egenskaper - som jeg også tilstreber i enkelte situasjoner. Du kan vel se på det slik at jeg valgte å være selektivt imøtekommende gitt den sosiale settingen, for å maksimere sannsynligheten for å finne "den rette" gitt antagelser om "byttets" adfersel (for å bruke en jaktmetafor på det, slik som ungdommen lika). Vedder på at "choose your hunting ground wisely" er en kjent metafor i litteraturen.
Da tror jeg denne runden med ego-masturbasjon er over for min del.
HHHH, hvis du virkelig trur at dette handler om å ha størst E-kuk, da har du misforstått meg på det groveste. Jeg dro dette opp som en tankevekker da Stiansoftcore kom med ett innlegg som forklarte en litt håpløs situasjon sett fra mitt perspektiv. Når jeg diskuterer ett emne på internett, hever jeg meg ikke over noen, alle stiller likt og fortjener å ytre sin mening, derfor fikk du ett seriøst svar på kommentaren din.
Det største poenget mitt er at livet er kort, derfor mener jeg at en skal aldri sitte og vente, en må være imøtekommende og vise sine beste sider hele tiden når du kommer til situasjonen der muligheten og sansyneligheten for at du møter den rette er gigantisk - HVER gang du snakker med en kvinne du finner interessant! Den rette trenger ikke å være en kvinne, selvom livet er kort er det svært få som holder løpet ut med den samme som var "Den rette" i utgangspunktet. Desverre så er nok majoriteten av forhold der ute ett forsøk på å gi barna i familien en stabil og trygg oppvekst - Naturlig nok, jordnært og fornuftig.
Det er noen år siden jeg leste the game, men hvis ikke jeg husker feil så handlet boka nettopp om hanner som var veldig langt unna alfa-status, men som ble 'forvandlet' til typiske alpha-males...
I teorien kan det sikkert funke å lage seg en kul personlighet som gjør at man får seg masse mus... Men, det store problemet, som beskrives i the game, er at man lager en gjeng med superidioter som går rundt og tror de oppfører seg som alfaer, men som i virkeligheten bare går rundt og plager vettet av de stakkars damene som våger seg utenfor husdøra...
Jeg for min del ble alltid veldig nervøs når jeg møtte på fine damer. Derfor pleide jeg heller å snakke med de som var mindre deilige, og slo heller til hvis babsen kom bort til meg for å snakke, var dritnervøs da også, men det gikk nå greit for det
Selv har jeg hatt mange venner som var fortvilt over livet, da de føler de mislykkes stort sosialt - Som er en av de største faktorene for livsglede! Synes du virkelig at individer som ikke har fått utsendet som en positiv faktor igjennom noe så sært og tilfeldig som genetikk, skal sitte alene i alle sosiale instanser når vennene ønsker å avansere for å akkurat møte nye mennesker? Er det ikke fantastisk at de kan forbedre sitt utgangspunkt med noe så enkelt som hvordan du starter en samtale med en gruppe mennesker på kanskje 4-5 jenter, og få de til å føle seg komfortabel, selvom han er spinkel, veik, bruker briller og er skallet? Hver gang jeg ser denne typen gå opp til ukjente mennesker på uteplasser eller lignende, og ser at alle jentene han snakker med ler og har det bra, føler jeg ingenting annet en glede ovenfor denne personen, selvom han i utgangspunktet ikke var
den personen. Compassion? Hva dere enn ønsker å kalle det, så føler jeg at disse gutta fortjener den suksessen.
Ønsker bare å ytre mine meninger på saken, dette er ikke ett forsøk på å dominere en diskusjon på emnet. Tror dette kan være en tankevekker for flere.
