The Battle in Sapri!

Tiden kommer an på om alt klaffer med bytting av fly, tog og selvfølgelig at bagasjen kommer med hele veien frem. Dagen begynte bra for meg og min familie. Vi reiste med toget fra Larvik halv fem på morgen og var på Gardermoen i god tid. Tommi, Solveig og Raymond tok ett annet fly så de skulle vi møte i Roma for å reise sammen videre til Sapri.

Alt gikk etter planen og vi traff Tommi med følge og UPBF sin fotograf Yuri som kom fra Riga. Alt var bare glede og vi var klare, men bagasjen til Tommi var ikke kommet. Så det som ikke får skje var skjedd! Bagasjen ble igjen i Riga hvor Tommi byttet fly. Etter lang tids venting stikker Tommi og Solveig av gårde til informasjonen for å høre om det i det hele tatt var noen mulighet for å få bagasjen i løpet av morgendagen. Etter en tid ringer Tommi meg og lurer på om jeg ikke kan ta ett par ord med infoen, og fortelle hvilket hotell bagasjen skulle sendes. Etter å ha vekslet to ord med denne Italieneren skjønte jeg at her må jeg stikke og se hva som skjer.

Av de Italienerne som kunne engelsk på hele turen kunne disse telles på en hånd og denne karen var ikke på den hånda. Jeg ringte min venn arrangøren av Mr Universe Temugin Filizola. Etter kort tids diskusjon over telefon, så var de nødvendige papirer fylt ut og vi kunne reise videre i trygg forvisning om at bagasjen skulle komme til hotellet dagen etter. Eller var det dagen etter konkurransen var over han sa "Hmm??". Det må ha vært det, for det var da bagasjen kom. Så noen dager i eget tøy ble det jo på Tommi og Solveig. :-) Tommi har vært ute en vinterdag før så poseringsutstyr, bukse og musikk var i håndbagasjen. Farge hadde heldigvis Raymond nok av.

Direktetoget til Sapri var godt så nå måtte vi inn på toget som gikk via mafia hovedstaden Napoli. Klokken 2230 var vi i Sapri. Flyet startet fra Gardermoen klokken ni morgen, så tretten og halvtime gikk det. Hive bagasjen inn på rommet, en kjapp dusj, og så ned for å sjekke om de hadde den samme deilige jordbærisen som i fjor og ganske riktig, en kald, deilig med smak av markjordbær og en konsistens som ligner mer på sorbé en is, der var de. :-) Mens jeg forterte min første is denne uken tok jeg meg runden, kikket på arenaen og vekslet noen ord med arrangøren. Arrangementet blir en helt spesiell opplevelse her i Sapri siden scenen blir satt opp ved stranden.

Spenningen var stigende og om to dager skulle det starte med det Italienske mesterskapet. Tommi hadde "karbe opp dag" i dag så han lasset innpå til han hang over is baren. Fredag og lørdag skulle han nede på hundre gram om dagen igjen så var det bare og vente på at vannet skulle slippe. Jeg synes ikke det var helt max og jeg tror Tommi var enig i det. Vannet forsvant ikke helt igjen etter karbe dagen. Raymond og jeg var sammen lørdag for å se Athletic gutta i det Italienske mesterskapet, kanskje noen av disse skulle være med på Mr Universe? Nummer en kom ut så neste og neste... Hele 16 stykker i den første Athletic klassen! Alle sammen så like ut. Muskuløse, harde og symmetriske. Nesten umulig å skille de fra hverandre.Dette blir hardt sa jeg til Raymond, vi tar det som det kommer sier Raymond til meg med ett smil om munnen, ett smil av frykt. :-)

Første lag brunning ble lagt fredag, to nye lag lørdag og finpussen på søndag konkurranse dagen. Raymond var ikke super hard så noen oppkarbing var ikke å tenke på. Her var det bare å kjøre rett i mellom. Sykt mye mennesker var møtt opp til denne konkurransen de fleste for å se de virkelig store byggerne i Battle of Giants Tour vil jeg tro, men det var helt fullt fra første posering. Veteran og damer ble kjørt tideligere på ettermiddagen. Klokken 2100 begynte finalen med rosinen i pølsa, men først var det presentasjon av alle deltagerland før the Battle kunne begynne. Jeg tok plass ved siden presidenten i IBFA Biagio Filizola siden jeg hadde fått gleden av å kunne dømme i denne konkurransen. Jubelen steg til nye høyder da utøverne ble ropt opp en etter en. Det gikk ett gisp blant publikum da Tommi kom på scenen, han var den desidert største byggeren på scenen den kvelden med sine 126 kilo. Salvatori veide knappe 100 kilo og hadde gått ned 7 kilo siden han konkurrerte sist. Topp tre skilte seg ut med en gang.

Min vurdering av disse gutta

1. plass: Salvatori Orazio, 3 poeng Nr. 2
Hard og jevnt utviklet hele veien litt liten selv om det høres merkelig ut når man ser bildene, men ved siden av Tommi som var 26 kilo tungere og Jamel som veide nesten det samme som Tommi med et hode høyere så ble han litt liten. Salvatori har også ett annet stort problem. Han skylder legger akkurat som meg dessverre. Dette på grunn av en motorsykkel ulykke sies det.
2. plass: Tommi Thorvildsen, 7 poeng Nr. 1
Tommi desidert størst i dette feltet. Holdt litt vann, men så mye bedre ut en siste konkurranse i Larvik. Savner fortsatt the rippede look he had before.
Til Larvik 24-25 Oktober må det frem Tommi. :-)
Vinner alle poseringer i mine øyne bortsett fra bryst-arm som fortsatt poseres med den "dårlige" siden til dommerne. Når du har ett røket bryst, poser med den andre siden ;-)
3. plass: Jamel Elgharbi, 8 poeng Nr. 3
Hadde denne mannen hatt like bra ben som overkropp hadde han vært vinneren. Hard og muskuløs, men som sagt det manglet litt der nede.
4. plass: Bonac William, 12 poeng Nr. 4
Overall vinneren på Mr Universe senere på kvelden. Han hadde lagt på seg utrolige 10 kilo det siste året. Han ble til en orientering nr fire i sinn klasse i fjord på Universe nå feide han lett alle av banen, men proff nivå er noe helt annet. Jeg så til min store forundring god separasjon i beina hans når jeg så bildene i etterkant på scenen syntes de ikke i det hele tatt. Bryst-arm og most muscular så han super god ut. Når han snudde ryggen til datt han helt igjennom og fikk maks ut av denne konkurransen.
5. plass: Diego Martines, 17 poeng Nr. 6
Diego er ikke veldig muskuløs, men jevn og symmetrisk. Han poserer også som en gud. Hadde han vært stein hard hadde ikke vært noe problem og plassert han topp tre som flere andre her også.
6. plass: Mario Kapser, 19 poeng Nr. 5
Blant annet Mario. En kjempe som også er veldig jevn, men aldri kommer ripped, synd.
7. plass: Lorenzo Gallo, 19 poeng Nr. 7
Lorenzo derimot var byggeren i best form med ett veldig bra friprogram akkurat som han hadde i Larvik hvor han vant overall på IGP.
Nå har jeg sett Lorenzo i fire konkurranser etter hverandre på en måned og han har hatt forskjellig friprogram i vert eneste ett, og poserer som en gud i alle. Det står det respekt av.
8. plass: Fabio Paoloni, 23 poeng Nr. 8
En Italiensk og tideligere Mr Universe mester som ikke hadde truffet på formen.
9. plass: Maggiore Corrado, 26 poeng Nr. 9
En verdensmester fra IFBB som også kunnet trengt lenger tid på diet.
Han poserte veldig godt det gjorde han men det var det. Han skulle komme tilbake for å vise at han kunne bedre sa han. Rett innstilling :-)

Kampen ble mellom Salvatori, Jamel og Tommi.
Jamel var nr tre i mine øyne med en gang av disse tre. Salvatori var hard forfra i alle poseringer og bløt når han snudde ryggen til i alle poseringer. Fra siden så alle disse i topp tre like harde ut, men Tommi hadde heng i baksiden av låret det hadde ikke de to andre. Salvatori vilt også sin store kropp på noen altfor tynne legger i forhold til resten. Tommi var "semi hard" fra alle kanter men mye større en de andre.Så det som drar ned er røket bryst og fargen. Tommi ble matt på scenen som sikkert har sagt 100 ganger alt.Hardere må han også være neste gang.
Mine dommertall står ut til høyere for atleten.

Det varmet godt å se Tommi blant topp tre igjen. Han fortjener det og jeg vet dette ga motivasjon til Tommi for å komme inn enda bedre neste gang. Det var utrolig mange som ønsket seg bilder av Tommi både før og etter konkurransen. Atletene sto på gresset bak scenen og varmet opp og var fritt vilt for alle som ville forevige stunden, men det så det ikke ut til at gutta hadde noe i mot det.

Nå var det Raymonds tur til å entre scenen. Han kom ut som nr to på lineup. Symmetrisk og bra muskuløs for denne klassen, men for dårlig deff.
Enkelte poseringer er han like god som de beste i denne klassen, men mage lår og ryggen ser man tydelig hvor problemet sitter. Noen kilo til ned blir han helt klart å regne med i toppen i denne klassen for symmetri og muskelmasse har gutten. Poseringen er det ingen ting å si på, helt topp! Det gikk som vi fryktet, men Raymond koste seg og fikk med seg masse inspirasjon og motivasjon til å stå på videre.

Senere på kvelden etter konkurransen, sånn halv to, når alt var over ble det fot session på stranden for både Tommi og Raymond hvor Yuri tok mange bilder som jeg gleder meg til å få se. Har dessverre ikke fått de enda.

Mye god mat og is ble det for oss alle før vi tok kvelden og ladet opp til neste dag hvor Raymond igjen skulle på scenen i Mr Europa.

Raymond fikk hjelp av Tommi og Solveig med fargen mens jeg fikk i oppdrag å hjelpe Jokka Pekka siden hans hjelpemann Tero måtte dømme.
Det var litt mindre deltagere denne dagen, men flere av de samme utøverne måtte Raymond opp mot igjen og plasseringen ble nesten den samme denne dagen selv om vi syntes alle at formen var bedre i dag og at plasseringen godt kunne vært to hakk høyere. Nå må det bli neste gang Raymond ;-)

Raymond reiste hjem dagen etter Mr Europa for å treffe sin bedre halvdel som han ikke hadde sett på mange måneder. Vi andre ble igjen helt frem til torsdag. Resten av uken shoppet, solte, spiste og bare levde vi livet. Tommi og Solveig smurte seg med sololje og ble bare brunere og brunere mens vi vassekte nordmenn smurte oss med sunblock og ble griserosa. Onsdag kveld spise vi middag sammen alle mann også vår finske venn Jokka Pekka måtte sitte og høre mye norsk prat den kvelden.

Klokken 2300 takket jeg og min familie for oss og tok veien tilbake til hotellet. Resten av gjengen tok seg en bar runde i sin private taxi vel viten om at de måtte møte på toget klokken 0200 på natten. Resten må dere nesten høre fra dem selv :-) De rakk toget og kom seg hjem så mye kan jeg fortelle, men hjemreisen ble sykt lang for oss alle, med all bytting av tog og fly.Tross den lange reisen er turen til Sapri og IBFA Mr Universe noe jeg har lagt inn som en tradisjon alt. Dette er noe jeg vil oppleve vært eneste år så lenge jeg lever. Forhåpentligvis klarer jeg og holde liv i Battle of Giants Tour Sapri år etter år også.

Battle of Giants Tour i Larvik 24-25 oktober blir mitt siste forsøk på å dra i gang en større proff konkurranse i Norge. Det er såpas store utgifter ved ett slikt arrangement at det krever om ikke fullt hus i vertfall sponsorer som er villige til å satse på oss. Som den evige optimisten jeg er tror jeg på at det kommer til å løsne med mer publikum også. :-)

Jeg skal i vertfall få veldig bra utøvere til å ta turen hit hvis dere bare møter opp. Noen overraskelser har alt sagt ja, så dere har noe å glede dere til ;-)

Takk for fine opplevelser Tommi, Solveig og Raymond!

UPBF/NBFA President
Roar Innlagen