Mer vitaminsert mat i Norge

Norge har fram til nå hatt en veldig streng praksis i forhold til å godkjenne tilsetting av vitaminer og mineraler i matvarer og drikker. Så lenge det ikke har vært noe ernæringsmessig behov for det, er ikke maten vår blitt tilsatt noe ekstra.

I Norge har kun vært lov å tilsette:

• Jod i salt
• D-vitamin i melk og smør
• A- og D-vitamin i margarin
• Jern i brunost beregnet for barn og i barnegrøt.
  

En dom i EFTA-domstolen i 2001 og en avgjørelse i EU-domstolen mot Danmark i fjor, gjør at verken Danmark eller Norge nå kan fortsette utelukkende å tillate berikede matvarer dersom det er et ernæringsmessige behov. Nå må det være en vitenskapelig påvist risiko eller helsefare, før Norge kan si nei til at matvarer tilsettes vitaminer og eller mineraler. Dette gjelder uansett om produktene er norske eller importerte.

Fare for vitaminoverdose

Utbredt beriking av matvarer og drikke innebærer en økt risiko for helseskadelige effekter fordi flere matvarer blir beriket med samme næringsstoff. For høyt inntak av et næringsstoff kan være minst like skadelig som mangeltilstander.

For eksempel kan stort inntak av vitamin A gi smerter i knoklene, fosterskader og leverskader. Mye betakaroten kan gi økt kreftfare for storrøykere, og stort inntak av kalsium gjør at tar kroppen tar dårligere opp magnesium.

- Et sunt og variert kosthold vil normalt dekke kroppens behov for næringsstoffer. Økt beriking av produkter på det norske markedet gjør at folk i enda større grad en tidligere bør være bevisst på hva de spiser og drikker, sier seksjonssjef Åse Fulke i Mattilsynet.

Mange søknader gjelder leskedrikker

Mattilsynet har i dag 40-50 søknader til behandling, og det kommer stadig nye søknader fra produsenter og importører. I behandlingen av søknadene benyttes en nordisk undersøkelse fra 2001, hvor helseeffekter av ulike vitaminer og mineraler, og samspillet mellom disse er vurdert.

- De fleste av søknadene gjelder drikker, både juicer, nektarer, leskedrikker og sports - og energidrikker. Først og fremst ønsker produsentene å selge produkter tilsatt C-vitamin, B-vitaminer, A-vitamin, E-vitamin og kalsium, forteller rådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet.

Mattilsynet har per i dag godkjent ca seks-syv søknader. Blant annet har Lidl fått tillatelse til å omsette to leskedrikker tilsatt C-vitamin. Karl Efterfølger AS får omsette appelsinnektar tilsatt C-vitamin, og Südensalz får omsette salt med større mengder jod en det som tradisjonelt har vært tilsatt i Norge.

Unødvendig å berike

- Vi betrakter dette som en unødvendig beriking, fordi det ikke er påvist et ekstra behov for disse stoffene i den norske befolkningen. Vi aksepterer imidlertid dommene fra EU. Det er for øvrig viktig å understreke at det ikke er fritt frem å berike. Alle som vil selge berikede matvarer i Norge må søke Mattilsynet om godkjenning, sier Åse Fulke.

Fulke opplyser at Mattilsynet må ha et mer omfattende overvåkningsprogram enn det som har vært tidligere for å følge opp at helseskadelige forhold ikke kan oppstå.

Les mer på www.mattilsynet.no