Bli kvitt magefettet med riktig trening

Er du lei av flere timer på tredemøllen og i styrkerommet for å bli kvitt den siste bilringen nederst på magen? Da har jeg svaret til deg. Samtlige "eksperter" du spør i dag vil gi deg det samme svar som står i lærebøkene, du kan ikke punktforbrenne fett. Kroppen har allerede bestemt seg for hvor den skal redusere fettet sitt. Det eneste du kan gjøre er å spise sunnere og løpe som en gal på tredemøllen. Problemet er at de fleste "eksperter" i dag ikke leser mer enn lærebøkene de har under studiene, og forholder seg til de som rene bibler for resten av livet istedenfor å se på hva forskningen faktisk forteller dem.

Så, er det mulig å punktforbrenne fett? Vel, det spørs litt hva du mener med det. Du kan dessverre ikke få kroppen til å ta alt fettet den bruker fra en del på kroppen. Den vil alltid ta litt fra hele skrotten. Men du kan faktisk "styre" i hvor stor grad reduksjonen skal komme i fra de forskjellige delene på kroppen. Dette er faktisk gammelt nytt. Allerede på 60-tallet viste flere studier at dette var mulig. Olson (1962) var først ute og viste at triceps trening på kun en arm medførte større fettreduksjon på den trente armen enn på kontrollarmen som ikke ble trent. Krotkiewski og kollegaer (1979) viste lignende resultater ved trening av et og et bein, der det trente beinet fikk større fettreduksjon enn kontroll beinet. I 1965 viste Mohr lignende resultater for magetrening.

Hvordan er dette mulig spør du sikkert. Forklaringen fikk vi først i 2007 av Stallnecht og kollegaer. De viste at aktivitet på underliggende muskel faktisk påvirker fettvevet som ligger over. Studiet viste at fettvev over arbeidende muskel fikk større økning i både fettmobilisering (utslipp av fettsyrer til blod) og blodstrøm enn fettvev over inaktiv muskel. Dette medfører at fettvevet rundt den muskelen du bruker vil få en raskere og større reduksjon enn fettvev over muskler som er inaktive. Men en viktig ting du må huske på er at fettforbrenningen er avhengig av oksygen for å fungere. Arbeidet du utfører må dermed være langvarig. Utfør dermed heller flere repetisjoner med minimal vekt, slik at arbeidet du gjør blir mer utholdenhet og mindre styrke. Først da vil du oppnå maksimal punktforbrenningseffekt!

Ønsker du en ekstra fettreduksjon på magen mens du løper? Kjør noen serier med crunch før du starter. 4 serier med 30-50 repetisjoner vil gi maksimal trøkk på fettmobiliseringen og blodstrøm til magefettet, slik at mer energi blir brukt fra magefettet mens du løper! Lykke til med flatere mage!

Ok, må vel kanskje innrømme at dette her var mye tull og villedende bruk av forskning. Faktumet er at forskningen for så vidt stemmer. Alle de studiene jeg har henvist til viser faktisk det jeg sier. Om noen skulle ville sjekke ut at de stemmer med å lese abstract (sammendraget) på studiene, ville de finne igjen studiene og resultatene. Ergo så funker vel punktforbrenning?

Nei, ikke nødvendigvis. Og hele poenget med denne lille artikkelen er å lære dere å bli mer skeptisk til det dere leser, og ikke minst lære dere litt om hvordan dere kan finne ut hvor mye hold det er i artikkelen dere leser. Det første kravet dere bør stille til en artikkel er at den inneholder referanser. Det vil si at det i bunnen av artikkelen skal være henvisninger til hva artikkelforfatter har basert sine påstander på. Dette må ikke nødvendigvis være vitenskaplige studier, selv om dette som oftest er å foretrekke. Er referansene til stede har du mulighet til å sjekke ut grunnlaget for kunnskapen til forfatter. Det skal også selvsagt være henvist i teksten til hvilke referanse som hører til hvilken påstand. Men vær obs, bare pga at en artikkel har referanser betyr ikke nødvendigvis at det er noe særlig fornuft i det som står over. Miniartikkelen over er vel et godt eksempel på dette. Om du fortsatt er overbevist om at crunch og situp er veien til slank mage så kan du starte med å lese denne artikkelen.

Så hva gjør du når du sitter i bunnen av artikkelen og stirrer på alle referansene? Problemet er at skal du vite ting sikkert, så krever det litt arbeid. Eller så må du kunne stole på den som skriver, og det er ofte vanskelig å gjøre før du faktisk sikkert vet hva som er riktig. Ta for eksempel den forklarende artikkelen jeg brukte i miniartikkelen over, Stallnecht el al 2007. Ved å gå inn i en vitenskaplig database, for eksempel www.pubmed.org , kan en finne frem til selve artikkelen. Kopier inn selve navnet til artikkelen i søkemotoren å begynne å lete. Gjør du det med Stallnecht sin artikkel finner du den med en gang og siden du var litt heldig var den gratis å laste ned også. Så er det bare å begynne å lese. Mye av språket kan ofte være vanskelig, men etter hvert vil du lære deg måten det blir skrevet på. Her får du detaljerte opplysninger om hva som er gjort. Ofte er det på detaljnivå en del artikkelforfattere er svake, spesielt de som er mer filosofiske av seg og i større grad leter etter vitenskaplige bevis de kan bruke for å støtte sin tro, istedenfor å se mest mulig objektivt på saken.

Nå brukte jeg noen artikler som var litt gamle, og som krever en tur på biblioteket for å finne. Men gjør du et søk på Krotkiewski sin artikkel fra 1979 og leser det lille sammendraget som står der, så kanskje du finner en grunn til å være skeptisk til det jeg skrev over. Men, om jeg sier at de artiklene jeg henviste til over viser de resultater som hevdes, hvorfor stemmer da ikke det som står der? For det første så kan resultat være misvisende fordi metodene som er brukt er for dårlige. Det kan i tillegg være manglende kontroll av diverse faktorer som kan spille inn på resultatet. Skal du finne den objektive sannhet så må du gå inn med et skeptisk syn i alle artikler som omhandler temaet, og ikke bare noen få. Ofte kan resultatet bli at du ikke finner et sikkert svar, men kanskje et mest sannsynlig et. Ta det ikke for god fisk at artikkelforfattere har satt seg inn i all forskning som er gjort på et område. Som oftest snubler de bare over noen få artikler og får en ide til en ny treningsfilosofi. Og er det noe vi mennesker elsker så er det nye ideer som forklarer hvorfor vi ikke lykkes med det vi allerede har drevet med i ei uke, og som ikke gav de resultatene vi håpet på. Om du har påstander som du er usikre på, så send de gjerne til meg på forumet, så skal jeg guide deg videre til forskning og litteratur som kan hjelpe deg å finne ut mer rundt påstanden.

Denne artikkelen er hovedsaklig ment til å hjelpe de som ønsker å finne frem til kunnskapen, og er lei av å bli forvirret. En oppfordring til alle som skriver er å presisere når dere tror ting og når dere faktisk vet via den vitenskaplige verden. Ikke bruk ord som vitenskap og forskning når dere ikke har en eneste vitenskaplig referanse til å støtte oppom påstander i artikkelen. Kall en spade for en spade.