Tre typer kroppsfett

Underhudsfett (subkutant), altså rett under huden, her er det ulikt hos kvinner og menn, det utgjør 12% av kvinners fett lager og ca 3% av menns fettlager (det kalles essensielt fett hos menn).

Den andre typen ligger dypere og kalles visceral, som er fett som ligger rundt de største organene. Subkutan er ansett som det fettlagret som man kan unnvære. Det er det fettet som forbrennes først ved diett og trening, spesielt ved aerob trening. Aerob trening er essensielt for optimal fettforbrenning, det er fordi du må ha oksygen for å brenne fett, og ordet aerob betyr "med luft".

Vekttrening er på en annen side også viktig for maksimal fettforbenning, det øker forbruket av kalorier. Økt muskelmasse, resulterer igjen til økt forbruk av fett når man hviler. Det kjønnsavhengige fettdepoet som finnes hos kvinner er bryster, hofter, sete og øvre delen av lårene, disse er vanskeligere å forbrenne ved trening. De reseptorene som ligger der kalles beta-adrenerge reseptorer (som styrer fettstoffskiftet) de er veldig aktive, mens alfa-adrenerge fettcelle reseptorene er mer aktive. Aktiverte beta-adrenerge fettceller leder til høyere bruk av fett under trening, mens alfaadrenerge reseptorer blokker frigjøring av fett.

Visceralt fett er faktisk det mest ustabile, eller lettløselige fettet av alle. Det er det mest øyensynelige reduserte ved diett og trening. Det gir i de fleste tilfeller utslag i smalere livvidde. Men den raskt forbrennende karakteristikk av buk fedme spiller en viktig rolle i de fleste tilfeller av trusler for karsykdommer.

Buk-fett blir konstant frigjort, selv når man hviler vil det sirkulere fra tarmene til leveren. Det fungerer den som en del av produksjonen av kolesterol, da spesielt et lipoprotein (LDL) som er det dårlige kolesterol. Forskning har vist at hvis man har for mye buk-fett, har man 500% større sjanse for hjerte og karsykdommer, dette gjelder både kvinner og menn. Det kalles for mannlig fedme, siden menn fortrinnvis lagrer fett i dette området; men studier viser at høye nivåer med buk-fett er like farlige for kvinner.

Å ha buk-fedme øker også risikoen for type 2-diabetes. Fettcellene for magen er spesielt motstandsdyktige for insulin. De overflødige fettsyrene som kommer fra buken til leveren øker nivået av glukose, og triglyseridproduksjonen kan forårsake en ansamling av fett i leveren. Det kan da føre til lavere utslipp av glukose fra leveren, som igjen vil føre til høyere insulin nivåer eller hyperglykemi. Dette resulterer i enda mer fett innlagring - en ond sirkel.

Selv LDL er produsert i leveren, og det vil da undertrykke produksjonen av det gode kolesterolet (HDL) noe som gir større fare for hjerte sykdommer. LDL kolesterolet som blir produsert under disse forholdene er en mindre og tettere type som har lettere for å taes opp i blodet. Ekstra buk-fett øker også risikoen for hjerte og karsykdommer ved at det blir økt utsondering av plasminogenaktivatorer som gir økt fare for blodpropp. Buk-fedme gir også økte nivåer av C-reaktivt protein (CRP) som i vanlige fall øker ved infeksjoner. Det har vist seg at det utgjør en større risiko faktor for hjerte og karsykdommer en hva høyt nivå av kolesterol i blodet har. Det finnes enda en måte der buk-fedme øker risikoen for hjerte og karsykdommer, det er gjennom å forårsake skader til elastiteten til blodårene, noe som føre til høyere blodtrykk. Kombinasjonen av motstandsdyktighet mot insulin og økt fettforbrenning blir kalt Syndrom X. Man skulle gjerne tro at dette farlige syndromet er sjeldent hos kroppsbyggere, men det kan faktisk forekomme hos konkurrerende kroppsbyggere som har oppsvulmede mager. Slike utstående mager er en kombinasjon av økte magemuskler, større indre organer og visceral fett innlagring. Hos disse utøverne kan dette være på grunn av anabole midler, som tilveksthormoner, testosteron og insulin. Men selv om utøverne har en lavere helserisiko enn hva sofa potetene har, er alikevel viscerale fettet farlig.

Nye studier har vist at hjerte og karsykdommer frigjør et betennelse settende komponent. (1) Stoffer blir utløst av fettcellene, spesielt de viscerale er kjent for å regulere en prosess som bidrar til utviklingen av høyt blodtrykk, problemer med blodkarene, og insulin motstand. Spørsmålet er hvordan skal man bli kvitt det farligste av alle fettlagre. Fordi visceralt fett blir konstant frigjort, er det også større sannsynlighet for at det ikke forsvinner for alltid. De flest studier viser at når folk begynner et trenings og diett program, spesiel aerob trening, er visceralt fett det første som forsvinner. Noen studier viser til og med at kvinner heller brenner dette fettet før alle andre typer kroppsfett etter en endt treningsøkt.

Trening nullstiller mange av de farlige sidene som Syndrom X medfører seg. Fordelene som kan tilskrives trening, inkludert høyere HDL nivåer, reduserte mengder av triglyserider, bedre elastitet i blodårene, lavere blod koagulasjon og mindre sjanse for blodpropp som igjen kunne forårsake hjerteatakk og slag. Kroppen din blir mer mottagelig for fettmobiliserende effekter av tilveksthormoner, som er en følge av høye nivåer av visceralt kroppsfett. Testosteronnivåene øker også ved fett tap i dette området. En interessant sak ved testosteron er at det selaktivt tar fett fra magen, dog kanskje are i de litt øvre lagrene enn de virkelig dype. Allikevel kan man se på menn som har reduserte mengder testosteron, alltid har høyere andel av buk-fett som igjen relaterer til høyere fare for hjerte og karsykdommer, som da er linket ti lave testosteronverdier hos menn.

Referanser:
1. Lyon, C.J., et al. (2003). Minireview: Adiposity, inflammation and atherogenesis. Endocriniology. 144:2195-2200