Espen Aune - Numero Uno

Du har blitt rammet av både kyssesyken og hjernehinnebetennelse de siste to årene, hvordan har opptreningen vært? Er du blitt sterkere enn før sykdommen?

Tidlig i 2008 ble jeg rammet av kyssesyken. Jeg ble da slått ut i flere mnd. Det var veldig tungt for meg og ikke få trent, og ikke minst gå ned masse i vekt og styrke. Jeg begynte vel på 100kg i bøy og mark. Var vel oppe på 120kg i benk da jeg startet og trene igjen. Men var fast bestemt på og komme i form igjen til NSM 2009. Det følte jeg at jeg klarte med nye beste noteringer i alle øvelser. Jeg synes at jeg hadde gjort en meget god jobb. Da NSM 09 kom og jeg ikke hadde dagen og ikke en gang kom igjennom "cut'n" så fikk jeg meg ett nytt slag i trynet. Som var veldig vanskelig og svelge... Hva som skjedde vet jeg rett og slett ikke... Og ikke nok med det like etter fikk jeg hjernehinnebetennelse og ble innlakt på sykehus!!! Dere kan selvfølgelig tenke dere hvordan det var? Jeg kan garantere dere at det var enda verre for meg... Da fikk jeg mitt største slag i trynet noen sinne. Jeg var nede fra før, men nå ble jeg sparket mens jeg lå nede følte jeg. Jeg tenkte tanken på og gi opp all strongman. Orket ikke og kjempe meg opp enda en gang. Jeg lå på sykehus i 3,5 uker og fikk 2 liter med antibiotika i årene hver dag, pluss andre medisiner. Gikk ned drøye 16 kilo på de ukene. Og alt var bare svart for meg... Eneste lyspunktet var at jeg nettopp hadde blitt pappa. Men det var ikke det beste og ligge på sykehus med en nyfødt baby hjemme heller da.

Men jeg er heldig og ha masse gode venner som besøkte meg hver dag på sykehuset og holdt mote mitt oppe. Venner som jeg ikke trodde jeg hadde kom på besøk. Det satte jeg utrolig stor pris på! Min kjære Anette kom hver dag med min lille Ella Eline på besøkt og holdt meg i selvskap. Det var sinnsykt godt! Olaf Dahl og noen gode venner fra KK67 kom ofte innom også.

Så den dagen jeg ble skrevet ut fra sykehuset, så bestemmte jeg meg selv for og satse igjen. Jeg skulle nå pallen på Clash Of Titans 2009 om 3 mnd!!! Jeg satt meg ned sammen med Børge Fagerli fra Myrevolution. Og vi satte opp ett program og kostopplegg som vi trodde skulle passe midt i blinken på meg som utøver og person. Jeg begynte treninga lett og rolig og økte sakte men sikkert oppover uke, for uke. Alt ble loggført på forumet her. Etter 8 uker begynte jeg virkelig og se lyset i tunellen igjen. Jeg begynte og bli så sterk som jeg hadde vært før sykdom igjen. Og ukene før COT, så vil jeg påstå at jeg hadde blitt sterkere enn jeg noen gang hadde vært i strongman. Jeg hadde trua igjen!!! Og dette er jeg sikker på kommer av hard trening, rett spising og ett opplegg som er tilpasset meg som utøver og person.

Jeg skal ikke legg skjul på at det har vært tøft. Jeg har ikke snakket med så mange om at det har vært tøfft. Men alle kan vel se for se at det er ikke lett og få slag på slag i trynet. Det blir tøft og reise seg igjen da. Men jeg er vel kjent for og være en sta gjævel...Hehe. Og jeg blir ALDRI liggende før jeg ligger i graven og sover min siste middags lur.

Du dro i havn en seier på COT. Du tapte mot Lars Rørbakken på NSM, men vant over han på COT. Hvordan føles det?

Det er den beste følelsen jeg har hatt på lenge. Ikke noe kommer over fødselen til min Ella Eline, men den følelsen da jeg visste at jeg vant COT sitter høyt i min bok. Nettopp pga. alt det jeg har vært igjennom. Alt traff for meg. Alt gikk som jeg hadde planlagt på forhånd. Jeg var rolig, fokusert på mine arbeidsoppgaver og hadde ikke minst forberedt meg utrolig godt. Aldri vært så godt forberedt før. Å slå Lars Rørbakken på hjemmebane i Bergen på sine øvelser, sitt utstyr og i toppform er IKKE lett om noen skulle tro det. Jeg mener helt ærlig at det er den nest største prestasjonen man kan gjøre i Norge utenom og vinne NSM til dags dato. NSM er alltid høyest. Ingen klarte det i fjor.Men jeg klarte det i år! I'AM THE ONE!!! hehe...

Hvordan har du trent mellom NSM og COT? Noen forandringer i programmet?

Jeg har som sagt tidligere trent ett opplegg som er tilpasset meg. Og det har vært veldig stor forandring iforhold til det jeg har trent tidligere. Jeg har trent annen hver dag. Og annen hver økt har vært strongman øvelser. Og jeg har også kjørt intervall treninger på strongman øvelser. Alt er som sagt loggført på loggen min her på forumet. Der kan alle se og spørre meg om ting og tang. Men best er det og gå til kilden selv, nemlig Børge Fagerli.

Hva med kostholdet? Er vekten kommet tilbake etter sykdommen?

Kostholdet har vært strikt hele tiden etter sykehuset. Bare rein mat og mindre proteinshakere. Siden Børge har laget det meste til meg på dette også, så skjønner dere vel at det inneholder mye av det han står for, men med litt modifikasjoner siden jeg er strongman og brenner mye krutt på treningene. Vekten ligger nå på 125kg, det er 3 kg mindre enn NSM. Men jeg er i bedre form. Jeg skal opp mere i vekt, men tar det kilo for kilo.

Hvilken konkurranse er neste vi ser deg i?

Det blir vel konkurransen i Tvedestrand eller Fitnessmessen i Lillestrøm. Jeg får se hva jeg gjør, kanskje det blir begge også. Det er litt familie og form/lyst som bestemmer dette. Man kan ikke bare pakke opp og dra når man har en liten unge har jeg merket...Hehe... :-)

Til slutt vil jeg gjerne takke noen som står bak meg uansett. Det er da først og fremst min Anette. Som lever og holder ut med meg i motgang og medgang. Min nærme kompisgjeng Vegar, Skog, Olaf og skal ikke glemme en som ingen her kjenner, Hesam Radpey. Som er en som fatisk ALLTID har hatt tro på meg og støtter meg i alt.

Tusen takk alle sammen!!!

" But it ain't how hard you hit; it's about how hard you can get hit, and keep moving forward. How much you can take, and keep moving forward." - Rocky Balboa.

Gjør rett!! Frykt intet!!! :)