Ikke løp på flatt terreng om du vil bli raskere

Eksperimentet involverte 35 mannlige studenter der kontrollgruppen [C] ikke utførte noe slags trening i løpet av de 6 ukene som forsøket varte. De andre studentene trente 3 ganger per uke, via en løpsdistanse på 80 meter utført 6-8 ganger. 10 minutters pause mellom hver sett ble benyttet.

En gruppe studenter løp kun i oppoverbakke [U]. Andre kun i nedoverbakke [D]. Tredje gruppe løp kun horisontalt (altså på en rett flate) [H] og en siste gruppe løp i både oppover og nedoverbakke [U+D].

Det ble brukt en kunstig liten ås for treningseksperimentet. Gruppen som løp i både oppover og nedoverbakke [U+D] løp altså her fra venstre til høyre over en distanse på totalt 80 meter.

Bakkehellingen hadde en gradient på 3 grader.

Etter de 6 ukene hadde den maksimale løpshastigheten [MRS] til studentene utviklet seg mest i gruppen som både løp i oppover og nedoverbakke. Dette angivelig på grunn av økt stegfrekvens [SR] per sekund.

Paradisis spekulerte i at den plutselige overgangen fra oppover til nedoverbakke var hovedfaktoren bak fremgangen til U+D gruppen.

Når man løper oppover vil man jo møte et motstandsstimuli, etterfulgt av et normalt stimuli via den horisontale flaten, igjen etterfulgt av et lettende/fasiliterende stimuli via nedoverbakken. Forskerne nevner at det første stimulus førte til en nevromuskulær overbelastning etterfulgt av en progressiv avlastning (horisontal – nedoverbakke). Det ser ut til at denne raske overgangen fra det første til andre stimuli, fra overbelastning til det fasilitering var fordelaktig for det nevromuskulære systemet. Den rakse overgangen ser ut til å være nøkkelfaktoren til denne treningstilpasningen.

Min mening

Personlig finner jeg studien interessant. Jeg skulle likt å se studien utført med et tillegg av styrketrening, for selv om stegfrekvensen økes noe vil hurtigheten i stor grad avhenge av hvor mye kraft man klarer å skyve ned i bakken via hvert steg. Men om du har en liten ås, eller tilsvarende hvor du kan løpe over, for all del – kjør på! Tydeligvis ting å hente på dette. Bare husk at dette dreier seg om sprint, ikke langdistanse over fjell.

J Strength Cond Res. 2006 Nov; 20(4): 767-77