Grenseflyttingen tar ingen ende - på tide å slå tilbake?

Trening31.01.2012Martin Norum0

Advarsel: Artikkelen kan for enkelte virke støtende. Teksten er ment som en vekker og et kritisk tilbakespill til utviklingen vi ser på overvektsepidemien i Norge(og store deler av verdens forøvrig).

Jeg må ærlig innrømme at det til tider er en stor utfordring å jobbe i en bransje der vi vet mer enn noen gang, men likevel ser at utviklingen går i helt feil retning. Aldri før har vi visst mer om helse, trening og kosthold, men samtidig blitt feitere, sykere og hatt flere livsstilssykdommer. Mens det vært eneste minutt dør mange barn av sult i de fattigste og mest underernærte landene spiser vi oss til døde. Det er estimert at alle mennesker i USA er klassifisert som overvektige innen 2020 og at Norge følger i samme spor. Og mens matinntaket og koppsvekten øker, klager vi over at vi har diabetes og er insulinresistente samtidig som vi skylder på at "i min familie er vi disponert for overvekt", og "jeg har så tung benbygning".

Kjenner du boblene bruse litt? Det håper jeg!

Det er nemlig på tide å ta dette litt ordentlig på alvor. Noen påstår at vi gjør det vi kan for å stoppe utviklingen og enkelte vil til og med hevde at det ikke står så ille til, men sannheten er en helt annen. La oss se kort på dagens status:
• De siste 15 årene har menn gått opp ca 7,0 kg og kvinner ca. 8 kg i vekt.
• Stadig flere barn på barneskolenivå er overvektige. Med tidlig overvekt er sannsynligheten for å fortsette å være overvektig stor.
• Stadig flere av oss er så overvektige at vi pådrar oss diabetes type 2.
• Definisjonen på hva som er sunt og usunt blir mer og mer vag. Pizza ble for eksempel nettopp klassifisert som en grønnsak i USA slik at det kan innføres som en fast del av skolebarnas måltider.
• Stadig flere ting skal feires med godteri og kaker - sukker møter oss uansett hvor vi går.

En ganske dyster utvikling med andre ord. Det spesielt triste er at mange barn veier alt for mye og blir mobbet som følge av det. I de ekstreme tilfellene jeg at å la barna bli så vanvittig overvektige er en form for foreldresvikt og en behandling som grenser til barnemishandling. Så kan man stille seg spørsmål om hvordan alt dette kan skje i vårt flotte velferdssamfunn(kanskje er nettopp det at vi har det for godt problemet?). Myndighetene gjør kanskje ikke helt det som trengs for å endre situasjonen de heller. Det er på sin plass å stille noen kritiske spørsmål.

1. Hvordan kan myndighetene anbefale et maksimalt inntak av 10% sukker når vi vet at det er en av helsens definitivt største fiender - hvorfor ingenting? Til info: Vi spiser årlig et sted mellom 50 og 70 kg sukker pr. innbygger
2. Hvordan kan myndighetene si at aktivitet i skolen er viktig samtidig som antallet gymtimer reduseres?
3. Hvordan kan de si at de prioriterer folkehelsen når prisen på sunn mat er urovekkende høy og fortsatt stiger samtidig som det reklameres på TV kanaler om knalltilbud på pizza?
4. Hvordan kan vi vi påstå at nøkkelhullmerkingen gjør det enkelt for folk å velge sunn mat når grandiosa pizza er nøkkelhullsmerket og inneholder 1140 kalorier, mens den vanlige inneholder 1200. En marginal forskjell.

Grensene flyttes og løsningene forenkles

Det skremmende med hele utviklingen er at grensene hele tiden flyttes. Det som før var usunt og "nei-mat" er idag helt ok. Vi velger ikke sunne produkter fremfor usunne. Vi velger produkter som er litt mindre usunt enn alternativet. Og en ting er at vi er frie individer som kan ta egne valg, men det legges ikke akkurat opp til at vi skal snu det uføret vi har havnet inne i heller.

Det kan være fristende å be folk om å slutte og bruke munnen som en støvsuger, men samtidig vet vi at ikke ting er så enkelt. Matinntak henger i stor grad sammen med psykologiske faktorer som definitivt må tas på alvor. Trøstespising er ett eksempel. Matinntak kan henge sammen med genetiske disponeringer som for eksempel lavt stoffskifte. MEN(og det er et stort men) - majoriteten av de overvektige i Norge idag lider ikke av noen av delene(og sistnevnte er et ikke-problem så fort det blir medisinert). Majoriteten lider av det vi kan kalle feil balanse mellom hva som puttes inn kontra hva som brukes opp. For å holde vekten er kaloribalansen det viktigste faktoren. Det er et enkelt regnskap som ender i pluss eller minus.

Til tross for at oppskriften på suksess er forholdsvis enkel ser vi at mange sliter. Og som følge av dette dukker det opp sleipe bedrifter som ønsker å tjene penger på at du sliter.

Les også: Ikke kast bort pengene på slankeprodukter

Uetisk vinkling av vektklinikker

Slankeoperasjoner er blitt big bussiness og er slettes ikke uvanlig lenger. Spørsmålet er hva slags pris vi betaler (både fysisk og psykisk) for dette alternativet på lengre sikt. Vi vet pr. idag lite om langtidseffekter av å fjerne en stor del av magesekken og tarmene. Magesekken blir kalt "hjerne nr 2" fordi den består av vanvittig mange reseptorerer og nerver(magen har sitt egne uavhengige nervesystem) som har viktige roller i kroppen. I tillegg er magen og tarmer med på opptak av mange viktige næringsstoffer.

Selv om operasjon kan være riktig for noen er det absolutt ikke løsningen for de fleste av oss. På den private klinikken Aleris uttales det følgende av en kjøpt og betalt ernæringsfysiolog:
"La oss si det slik: Klarer du å holde vekta nede etter å ha tatt av mange kilo, har du en helt ekstrem viljestyrke."

"Dersom livsstilen din fører til at kroppen venner seg til de ekstra kiloene over tid, er det fare på ferde. Får fettet bli på kroppen i noen måneder, er løpet kjørt."

Rett under står dette:
"Blant mennesker som har gjennomgått en fedmeoperasjon, er situasjonen en helt annen. 9 av 10 som gjennomgår en slankeoperasjon som gastric bypass lykkes."

Det er ingenting annet enn provoserende å se slike uttalelser som har som mål å svartmale hele situasjonen og tjene penger på at folk skal ta raske løsninger. Fedmeoperasjon er SISTE løsning og bør kun benyttes hvis absolutt alt er prøvd uten suksess.

Kunden min, Morten Skårerverket, gikk ned 30 kg i fett og vesentlig opp i muskelmasse samtidig. Hva gjorde han? Spiste mindre og smartere mat i kombinasjon med mer fysisk aktivitet og masse tung styrketrening. Kan han klare det kan du klare det. 

 

 

Det er du som styrer hva som skjer videre. Du kan være med meg(og mange andre) å fremme viktigheten av endring eller du kan bidra i motsatt retning med å sponse alle fastfood butikkene og sukkerkongene med enda flere kroner i kassen. It's up to you.

 

 


Martin Norum 

Martin en av Norges mest profilerte trenere. Han har som mål å være en av Norges beste personlige trenere og er veldig opptatt av og hele tiden utvikle seg faglig hva gjelder både teoretisk og praktisk kunnskap innen trening, ernæring, smertevitenskap og andre helserelaterte emner.

Nå har hun operert vekk den overflødige huden. Se hvordan hun ser ut nå!

Bygg kroppens viktigste muskel

Trening31.07.2018427

Hvilken muskel er kroppens viktigste?
Vi får i oss cirka halvparten av kcal våre fra karbohydrater. Slik velger du de riktige karbohydratene.
Utviklingen av overvektige de siste tiårene er dyster.

Bygg kroppens viktigste muskel

Trening31.07.2018427

Stevia Vs. aspartam

Kosthold20.03.2019281

Hva er disse søtningstoffene og hvorfor er de så omstridte?

Frykten for karbohydrater

Kosthold19.03.2019236

Karbohydrater har fått stort fokus den siste tiden.
Mattie Rogers, Brooke Ence, Dana Linn Bailey og Maddy Forberg går konkurrerer i en posedown sammen.

Eggets suverene egenskaper

Kosthold15.03.2019928

Egg er i tillegg proteinrikt!

Hva er bra med yoghurt?

Kosthold14.03.201919

Er yoghurt sunt?