Sauesyndromet - Del 4

Les også: - Loggfør din trening på forumet

Det er ikke til å sope under et teppe at diskusjonene man kan bevitne er av en svært interessant natur, alt fra doping, nybegynner trening, kosthold og til generelt morsomme innlegg som inkluderer bruken av flere memes.

Jeg skal være den første til å si at enkelte brukere skaper mer hygge enn andre og min fristelse til å bruke bannlysningens makt har fristet mer enn en gang. Noen ganger har jeg vurdert å bannlyse meg selv, da jeg enkelte ganger skriver så poengløse innlegg at jeg ikke forstår helt hvilken del av hjernen innlegget kom fra. Omtrent som når man er på Youtube litt for lengre, og ender opp i den psykedeliske delen.

Noen ganger derimot, noen få ganger, får jeg gitt noen gode svar og kan muligens sanke inn en honnør eller to og et stille takk. Det jeg derimot legger merke til er at det ikke er så mange som deler av sin kunnskap, til tross for at de fleste har et enormt felt av kunnskap dedikert til trening og kosthold. Mitt spørsmål blir da, er det å dele kunnskap en plikt eller lærer man for sin egen del? Skal man alltid dele av kunnskapen sin?

Aristoteles sa en gang at «Alle mennesker, fra naturens side, søker kunnskap» og jeg tror vi alle har følt det sitatet på seg en eller annen gang. Når vi virkelig interesserer oss for noe, det er da vi virkelig setter oss ned og vil forstå alt om det emnet. Om det er trening, vinbrygging eller poker spiller ingen rolle. På ett eller annet tidspunkt, og helst hele tiden, søker vi konstant ny kunnskap. Noen gjør det for å gni det i fjeset på andre, andre gjør det for å kunne dele kunnskapen med andre muligens for å hjelpe eller for advare. Om vi da igjen forstår at ingen av oss er så smart som alle av oss hvor blir vi stående da på spørsmålet om å dele kunnskap?

Vi alle begynte en plass i denne verdenen, vi begynte helt på bunnen med to hender, et hode og et ønske om noe bedre enn hva vi er. Hva var det som tok oss fra bunnplatået til det neste steget, var det du selv? På noen trappetrinn så har du selv funnet ut hvordan du skal bestige hindringen, men som oftest har du fått hjelp av en eller annen person. En person som er det jeg vil kalle en «giver», en person som har kunnskapen som kan føre deg, som er på et visst sted i drømmen din, et hakk videre og et steg nærmere fullstendig nirvana på ditt emne av interesse.

Det å arbeide mot en høyere livskvalitet handler ikke om hva man har, men hvordan man har det selv på innsiden. Den mentaliteten og kunnskapen man får og har om seg selv utvikler seg hele tiden. Uansett hva man gjør uavhengig av situasjon så ønsker alle mennesker å ha det et hakk bedre, hele tiden. Det som er interessant er at man på et sted i livet kommer til midtplatået, hvor man har det svært behagelig og hvor risikoen for å ta neste steg må veies opp mot gevinsten. Om det er steget fra 150kg knebøy til 200kg knebøy og arbeidet som må legges inn i det, eller om det handler å ende et godt samliv med en stabil partner til en friere hverdag hvor muligheten til å realisere drømmen er enda større.

Midtplatået er det stedet man befinner seg i når man er usikker på om man tørr å ta neste steg, og her er det mange mennesker som mister det samme drivet til høyere oppnåelse. «Tidsklemmen», «Jeg er fornøyd» og alle andre unnskyldninger er bare få ord for å si at «Risikoen er ikke verdt gevinsten». Dette er mennesker som tar til takke med å oppnå mindre, eller som ikke har funnet sin drøm enda. Mennesker som kunne trengt en «giver». Så, hvor er alle disse giverene jeg prater om?

Det er deg, du er en giver. Jeg tror ikke du helt forstår at du alltid har noe å bidra med, men det må sees i lys av platået du er på. Er du på trinn 4, kan du dele din kunnskap til trin 1,2,3 og 4 og hjelpe de videre. Noen ganger kan til og med trinn 4 dele kunnskap høyere opp, eller skape hodebry for et høyere kunnskapstrinn. Det er det «videre kunnskap» er, debattering og det å finne den mest kunnskapsrike som er tilgjengelig og suge til deg alt vedkommende vet, som en svamp. Hva er poenget å vite noe, om man ikke kan dele det? Hva er poenget med å gjøre noe halvhjertet? Blir noe halvhjertet så har du ikke funnet drømmen din. Halvhjertet innsats er en svært dårlig vane som ikke vil bringe deg noen gevinst i det lange løp. Du velger et øyeblikks frihet for en samlet arbeidsmengde senere. Du kan si til noen at de skal trene knebøy, svært enkelt. Stå skulderbredt, tærne ut og sett deg ned. Fint, tok deg et minutt. Fire uker senere kommer samme person, og du ser en fjerdedelsbøy med krum rygg, ditt arbeid tok en helt ny vri og denne personen har kastet bort 4 uker.

Det du sier nå, kan ha en dyp ringvirkning. Kunnskap er makt, du har kunnskap. Du besitter noe som en eller annen person lengter etter å få vite. Du har noe å gi, du har noe å dele og du har noe å tilføye!