Skal du sole deg i helgen?

Hudtypen din bestemmer hvor mye eksponering du tåler

Hvor mye solkrem og soling du tåler er det hudtypen din som avgjør. Her er det listet opp en veiledende indikasjon.

Hudtype 1
Blir lett rød og sjelden eller aldri brun. Har lys, ømfintlig hud og iblant fregner. Ofte lys blond eller rødhåret.
Anbefaling:
Beskytt deg godt mot solen med lette sommerklær, solbriller og noe på hodet. I tillegg bør du bruke solkrem med minst aktor 15 på ubeskyttet hud.

Hudtype 2
Blir nesten alltid rød og av og til brun. Har lys hud og ofte blondt hår, men også mørkblonde kan ha hudtype 2.
Anbefaling:
Ikke bruk mindre enn solfaktor 15 i solen, og bruk klær, solbriller og noe på hodet.

Hudtype 3
Blir rød av og til, men alltid brun etter hvert.
Anbefaling:
Begynn med korte perioder i solen når huden er uvant med sol, senere kan tiden i solen økes. Bruk solfaktor 15, klær og solbriller for å minske risikoen for at du brenner deg.

Hudtype 4
Aldri rød, alltid brun. Hudtype 4 er vanlig i landene rundt Middelhavet.
Anbefaling:
Har en naturlig bra solbeskyttelse, og blir lett brun. Skal du være ute lenge, bør du likevel ta på litt klær og bruke solfaktor 15.

Hudtype 5 og 6
Har naturlig svart/brun hud og oftest mørk brune øyne og svart/brunt hår.
Anbefaling:
Har naturlig god solbeskyttelse og vil sjelden være utsatt i Norge. Kan likevel ta pauser fra solen midt på dagen der UV-indeksen er svært høy.

(Artikkelen fortsetter under bilde)

Kast gammel solkrem

En vanlig solkrem har en holdbarhetstid på ca 12 mnd. etter du har åpnet flasken første gang. Det betyr i praksis at solkremen du benyttet deg av i fjor er som regel gått ut på datoen har mindre og dårligere effekt enn en ny. Kjøp derfor ny! Smør hele kroppen, ører og nese er ofte steder man fort blir solbrent på. Husk også at vikene for menn er steder der solen fort tar selv om håret kanskje er gredd litt over. Bena og føttene er steder der de fleste får hud eller fløflekkreft og her må man være ekstra påpasselig med å smøre.

Helseeffekter av UV-stråling

Avhengig av bestrålingstid og strålingens intensitet og bølgelengde.Man skille mellom UVB-stråler og UVA-stråler:

• UVA-stråler trenger dypere ned i huden slik at vevet kan bli skadet og hudkreft kan oppstå. UVA-strålingen påvirker også hudens elastisitet og kan gjøre at huden blir fortere rynkete.
• UVB-strålene er de som gjør oss brent.

Vanninntak

Gjennom daglig aktivitet(gjennomsnitt) taper vi ca 0.5 liter væske gjennom huden og forbruket øker dersom det er varmt og vi har økt fysisk aktivitet(f.eks trening/hardt arbeid). Vi puster ut ca 0.3-0.4 liter hver dag. Urinmengden har et forventet minstevolumet på 0.9 liter hos en voksen person. Dersom du øker inntak av proteiner og salt må væskeinntaket økes for at kroppen fortsatt skal kunne skille ut avfallsstoffer. I motsatt fall vil et protein- og saltredusert kosthold senke behovet for å skille ut væske i urinen til ca 0.5-0.6 liter.

Væsken tilføres gjennom både mat og drikke, men primært den sistnevnte. I gjennomsnittsnitt tar vi inn ca 1.0-1.5 liter væske gjennom mat og inntil 2.0 liter fra drikke. Dette tilsvarer et minimumsbehov på 2-3.5 liter væske hver dag. Behovet varierer i forholdet til alder(spedbarn trenger mye væske) og i forhold til tap gjennom svette. Tørst kan være en indikator på væskemangel, men er ikke nødvendigvis en pålitelig indikator.

Hva skal jeg drikke?

Vann er definitivt den beste tørsteslukkeren. Bruk vanlig springvann - vi har normalt et godt drikkevann fra springen. Det er imidlertid viktig å merke seg at et høyt vanninntak i sammenheng med stor svettemengde(10-15 liter per dag) eller vedvarende mage- og tarminfeksjoner må erstattes med både økt salt- og vanninntak. Normalt sett holder det med 0.6 gram salt per dag og dette dekkes stort sett gjennom maten vi spiser og drikker. Sukkerholdig drikker forringer effektene av kostholdets ernæringmessige kvalitet og bør sammen med alkohol holdes på et lavt inntaksnivå. Kaffe og te har vist både positive og negative helseeffekter, men generelt kan et moderat inntak(4-5) kopper per dag anbefales.

Husk at når det er veldig varmt må man øke vanninntaket ytterligere da kroppen vil sette i gang en svetteprosess for å kjøle ned kroppen.

Kilder:
www.kreftforeningen.no
www.solvett.no
www.tb.no
www.kk.no