Gikk ned fra 140,5 kg til 60 kg

Fitness02.07.2012Joachim Marhaug1345

Les den sterke historien til Gunn Anita Kylland som brukte 62/64 i buksestørrelse og 38/40 i dag samt gikk ned hele 80,5 kg i vekt.

Fortell litt om deg selv

Jeg er ei 38 gammel dame for tiden bosatt i Lier. Jeg har ingen barn, men har hund og samboer. Er tilkallingsvikar i produksjon. Jeg er opprinnelig fra landet i Froland. Jeg var som liten ikke særlig stor, men ble allikevel mobbet daglig på skolen og hjemme. Jeg har hatt ett ganske tøft liv fra jeg var liten med mobbing, incest fra jeg var 6-16 år gammel i nærmeste familie. Det var da jeg begynte med trøstespising og brukte mat og godterier som trøst siden jeg ikke fant det andre steder. Jeg gikk første vgs. i Arendal, men mobbingen fortsatte så jeg byttet over til Risør de to siste åra, men det fortsatte der også.Jeg traff en gutt jeg hadde følge med i 7 år som var voldelig de fleste av årene. Dette gjorde at jeg spiste enda mer og så kom dagen da jeg begynte med å fråtse for så å kaste opp. Jeg utviklet da en kombinasjon av bulimia/anoreksia. Så i 2002 gikk min far bort og min samboer også med en kun èn måneds mellomrom. Jeg kan vel trygt si at jeg møtte veggen og kroppen var tung og tappet av krefter og stadig med fråtsing i mat etter tapet da spesielt etter min far var stort. Han døde av hjerteinfarkt 54 år gammel og min samboer ble 34 år da kreften tok ham.

Jeg kom inn i en verden bestående av lite mat og mye alkohol. Jeg møtte så en jeg giftet meg med. Jeg hadde det altfor godt og vekta steg og steg. Jeg så det ikke selv hvor ille det ble. Jeg ble gravid men det var på utsiden av livmora. Det var også en tøff opplevelse og enda mer mat og godterier ble fordøyd. Jeg var i marinen og gikk ned 10 kg med trening og sunnere kosthold, men da jeg kom hjem igjen så gikk jeg opp det dobbelte. Jeg drev med turn som lita jente samt håndball og gikk langrenn i mange år, men allikevel så steg vekta.

Jeg prøvde alt av slankekurer uten hell. Jeg ble sendt til Evjemoen hvor de har en slankeinstitusjon. Der var jeg i 6 uker. Det var kosthold forandring og mye aktivitet fra morgen til kveld. Jeg mistet 16 kilo der. Jeg kom hjem og all trening og kost gikk ikke i hverdagen med x mann. Jeg gikk da opp 32 kilo.

Hva fikk deg til å endre livsstil?

Nyttårsaften 2006 gikk jeg på vekta og den viste 140.5 kilo. Jeg hadde ikke spist middag eller noe. Jeg gikk og ventet på en slankeoperasjon som jeg kunne regne med at jeg ikke fikk før om 2-3 år. Jeg var langt nede psykisk og fysisk. Jeg pustet og hadde problemer med å sove og fikk søvnapne. Jeg sluttet å puste om nettene opptil flere ganger. Dette slet på hjertet sa legene. Så på nyttårsaften etter sjokkmøtet med vekta sa jeg til meg selv at nå er det nok. Jeg må bare klare dette. Jeg spiste ikke mat, jeg ble kvalm over meg selv og da jeg åpnet øynene og tenkte på min far. Jeg kunne faktisk dø tidligere enn ham og jeg var jo så ung. Noen dager etter fikk jeg en telefon at jeg kunne komme på hasteoperasjon i Tønsberg 24. januar for slankeoperasjon. Jeg ønsket ikke dette selv, men legen min anbefalte slik operasjon da jeg hadde prøvd alt. Jeg hadde i tillegg en sykdom som heter PCO's som gjorde hormonelle forandringer hos meg og at evne til å gå ned i vekt var enda vanskeligere. Så jeg tok operasjonen. Jeg forandret da også kostholdet mitt.

Det som fikk meg til å endre livsstilen min var nok min far som døde så ung av hjerteinfarkt og en samboer som gikk bort av kreft. Det tok noen år etter at dem gikk bort før det gikk opp for meg. Jeg var i høyrisiko for hjerte og karsykdommer samt diabetes og annet. Det var også synet av badevektstallet som fikk meg til å forandre livsstilen. Jeg innså at jeg faktisk kunne dø i svært ung alder og sa til meg selv at jeg har jo så mye å leve for og at dette skal jeg klare.

Etter operasjonen så ble det strengt kosthold og det føltes helt greit. Jeg spiste lite de første månedene, men så begynte jeg å innta mer normal føde i en begrenset mengde. Jeg var fremdeles sulten men jeg plaget meg selv med å spise mindre og oftere og det fungerte greit. Det tok en stund å bli vant til det men jeg skjønte at forbrenningen min var svært lav og at jeg måtte skjerpe meg. Operasjon alene gjør ikke at man mister vekten. Man må være aktiv og leve ett kosthold som tilsier at man ikke kan spise alt man spiste før.

Hvor mye gikk du ned?

Jeg veide 140.5 kg i 2006 og jeg gikk ned til 60 kg føre jeg begynte med trening. Per dags dato veier jeg 64-65 siden jeg har bygget mer muskelmasse. Begynte med trening februar i år 2012, men vært aktiv med hund og gåturer før og kjørt litt cross.Så jeg gikk ned totalt 80,5 kg, men har gått opp 4- kg etter at jeg startet treningen. Jeg har hatt overflødig hud som jeg har fått fjernet på lår og armer og mage. Dette fikk jeg fordi jeg hadde vært flink og aktiv - ikke for det kosmetiske, men ble for meg en gevinst. Jeg hadde på mitt største størrelse 62/64 i bukse og nå går jeg i 38/40.

Hvor lang tid tok det?

Jeg har brukt lang tid på å komme dit jeg er i dag synes jeg selv. Jeg hadde gått ned 80 kilo på ca 5 år. Jeg var i møte med sykehuset i Tønsberg og legen sa at nå holdt det og at jeg måtte fokusere på å holde meg der jeg var nå så jeg ikke gikk enda lenger ned.

Har det vært vanskelig?

Det har vært vanskelig til tider for jeg så jo alle andre spise akkurat det de ville og de kunne drikke det de ville og luktet av den gode maten var jo helt herlig. Utfordringen har vært å kunne si nei og si til meg selv at kroppen skal ikke ha dette. Det har vært i selskaper og festligheter det har vært vanskelig med maten. Men jeg har stort sett stått i mot. Noe annet var å se på meg selv som mer normal kroppslig og finne klær og at kroppen ville godta mitt nye jeg. Det har og er enda en prosess i livet mitt som henger igjen. Jeg har måttet finne ut hva jeg kan spise og hvor mye jeg kan spise. Jeg har prøvd treningsstudio før, men gav opp etter 2-3 uker. Mistrivdes der jeg var den gangen.

Hvordan holder du vekten i dag?

Det gjør jeg ved å spise lite og regelmessig samt trener 4-5 ganger vanligvis i ukene. Jeg unngår å gå lenge uten mat slik at kroppen hele tiden har noe å tygge på. Jeg kjenner også på klærne om dem er som dem skal er nok noe som er en ren refleks fra min side. Jeg skal aldri mer opp igjen i vekt

Hvordan begynte du å trene og hvordan trener du i dag?

Jeg konsentrerte meg først for å endre kosten til den føltes trygg og det tok en stund. Når jeg begynte treningen så var det 2 dager i uken. Neste mnd økte jeg til 3-4 ganger i uka. Nå er det ca 4-5 ganger i uka jeg trener. Jeg gikk på vekta og tenkte jeg måtte ha mistet litt kilo, men fikk ett slag i ansiktet siden jeg hadde gått opp 4 kilo. Jeg kunne ikke begripe det for kosten har jeg fulgt og jeg startet jo med trening. Jeg har da trent tyngre vekter og trent i ca 2-2,5 time nesten hver dag. Jeg ble forferdelig skuffet og lei meg og ville da gi opp igjen. Jeg satte meg ned og skrev til ei dame som driver med fitness/kroppsbygging og fortalte om det. Jeg fikk ett overraskende svar tilbake. Det er normalt at man øker i vekt når man begynner å styrketrene. Det dannes vann i muskler, fett forbrennes og muskelmasse bygges. Gå og prøv ei trang bukse du hadde og se om den passer og du vil bli overrasket, sa hun. Jeg nærmest styrtet til buksa, men var nervøs og sa den går aldri på. Vips så satt den på og den var faktisk vid i livet. Jeg ble superglad og merket først da at kroppen hadde strammet seg og jeg begynte å se at jeg hadde bygget litt muskelmasse.

Jeg trener nå en dag tung styrke på overkropp, neste underkropp. Så har jeg litt varierende cardio trening. Jeg er ikke noe glad i cardio, men det er mitt neste mål og bli bedre på. Jeg trener mage 3 ganger i uka. Jeg er nok mest å finne inne i manualrommet. Bruker det mer enn jeg bruker maskinene. Går sirkeltrening en gang i uka, men vurderer å gå over til 2 ganger uke siden det er noe som merkes både på muskler og på kondisjon.

Etter det har jeg blitt mer og mer fokusert på trening og muskler og det å få strammet så mye som mulig. .Jeg kjører også cross ATV på fritiden noe som også er en super treningsform både styrkemessig og kondisjonsmessig samt konsentrasjon. Ellers er det turer med hunden min. Ved siden av treninga så forbrennes ett par ekstra kalorier ved husarbeid så det var vel startfasen det begynte med - det å kunne fungere hjemme i eget hjem og derfra tok det seg bare videre.

Hvordan spiste du før?

Kosten min før bestod nok av masse poteter, sauser, svinekjøtt og store hauger Junk Food og sjokolade og masse annet som jeg helst vil glemme. Spiste store mengder og sjeldent.

Hvordan spiser du i dag?

Jeg spiser ofte og lite og prøver å ha en viss variasjon for å få nok næring og riktig næring. Spiser 5-6 måltider om dagen. Kosten jeg har prøvd å holde disse siste årene er mye kylling og fisk. Jeg tåler ikke melk noe særlig så bruker da soyaproteinpulver til tider. Jeg spiser som regel frokost nå noe jeg aldri gjorde før. Den består som regel av havregrøt laget med vann, men litt banan, gresskarkjerner og litt kesam med vanilje i. Lunsj er som regel en yoghurt. Hender det bli noe frukt og bær eller en salat da med kylling/skalldyr Jeg spiser ikke poteter og er forsiktig med sauser og dressinger. Bruker heller oljerelatert til som tilbehør. Middagen består som regel av kylling eller fisk og av og til rødt kjøtt. Spiser ris og noe pasta. Jeg er ikke helt fanatiker på kosten, men for meg har dette fungert veldig greit.  Mellommåltider er som regel nøtter med frukt og bær med kesam eller ett knekkebrød med skinke eller makrell i tomat på. Kveldsmat varierer. Jeg har merket etter jeg begynte å trene at jeg er mer sulten enn tidligere, men vært svært forsiktig med mengde. Jeg drikker Pepsi Max, vann, te og kaffe. Annet tåler jeg rett og slett ikke.

Jeg unner meg noe usunn mat også for jeg er av den oppfatning at man også skal nyte noe av livets goder. Så litt grillmat, pizza og burger er det innimellom. Jeg håper en dag jeg kanskje klarer legge det også på hylla. Jeg tror mange gjør feil i at de skal spise kun sunn mat og så kommer sprekkene. Jeg er mer opptatt av å kutte ut en ting og når sug er borte kan jeg ta til på nr 2. sakte men sikkert og lært at det har gitt resultater.

Hvem har vært din største støttespiller?

Den største støttespilleren jeg har hatt er nok meg selv og min stahet og at min far var mitt forbilde. Jeg var nok ei pappajente som var med på busskjøring, lastebilturer, gikk i forsvaret for hans skyld, tok utdanninger pga at ham tok fagbrev. Jeg ville gjøre ham stolt. Han var min største støttespiller nå han levde. Jeg har ingen treningskamerat/venninne og har aldri hatt det.

Jeg har trent ene og alene og måttet finne ut av øvelser og diverse. Det er til tider ganske kjedelig og da jeg har vært på nippet i begynnelsen til rett og slett ikke gidde mer, men så dukker minner opp og jeg fortsetter. Jeg har aldri hatt en PT eller noe slikt. Har hatt en introtime og ikke noe mer. Da jeg stort sett er hjemmeværende for tiden har jeg rett og slett ikke råd til det, men har heldigvis gode venner på nett som driver med både muskelbygging og fitness så får ofte tips av dem og masse gode ord og kommentarer. To av disse personene er for meg motivasjon til å gå videre og det er Lill Nicolaisen og Pia Mellerstam samt andre venner som driver strongman. Så jeg har god støtte i dem og dem inspirerer meg hver eneste dag og jeg får tips om det jeg vil vite. Hadde jeg hatt råd til personlig trener hadde jeg nok benyttet meg av det.Jeg trener for å få mer tydelige muskler slik at de blir store og definerte samt stramme opp og holde kroppen frisk og sterk.

Hva er den beste kommentaren du har fått?

Den beste kommentaren er etter forvandlingen min at folk tar lua av seg og at dem er satt ut at det er mulig å klare det med både bakgrunnshistorien av livet mitt og bli til det jeg har klart til i dag. Jeg har nok blitt både sterkere og mer sta etter alle hendelser i livet. Det å høre at folk sier jeg er strålende og at jeg motiverer dem og at de har troa på meg er mer enn nok til og få meg til å forsette.

Hva var din favorittmat før?

Min favorittmat før var nok Raspeball/kumle, pommes frittes, burgere, pølser og ikke minst haugevis med loff smør og sirup.

Og hva er din favoritt mat i dag?

Dagens favorittmat er mange kyllingvarianter / samboer sier det er hakket før jeg får både fjær og nebb, ler Gunn Anita .Andre favoritten er nok flyndre og ål, generelt fisk og masse frukt/ bær blandinger, fortsetter hun.

Hva er dine ambisjoner videre. Har du vurdert å stille i en konkurranse?

Ambisjoner videre er jeg ikke helt sikker på ennå. Jeg har vært innom tanken på og en gang å kunne stille, men i en alder av 38 år så må jeg nok være mer realist og heller fokusere på å holde meg sunn og frisk med kosthold og med trening. Jeg kunne godt tenkt meg en utdanning innen motivator eller personlig trener med tiden. Hadde jeg vært yngre hadde jeg gått for å kunne stille i en konkurranse. Hadde jeg hatt midler og råd samt fått rimelig god veiledning samt at jeg hadde hatt kompetanse og en til å trene meg hadde jeg nok kanskje stilt om noen år.

Hva er ditt råd til de som vil ned i vekt og som er i samme situasjon som du var i tidligere?

Jeg vil si til alle de der ute at det er mulig både fysisk og psykisk. Det er mulig å miste vekt og trene seg opp. Jeg er jo ett levende bevis for det. Min anbefaling er at man starter i det små og gir seg selv god tid. Man får da resultater som er mer varige enn en snarlig løsning som for meg i alle fall gjorde det motsatte. Jeg gikk dobbelt opp av hva jeg mistet. Jeg hadde ingen å trene med, men tror nok at det er en stor motivasjonsfaktor at man kan ha en til å backe opp og som du kan backe opp. Ved kostholdsbytte og med trening har jeg fått ett mer livat liv. Jeg er mer smilende og har mer energi enn noen gang. Jeg stråler mer og når jeg har klart dette vet jeg at alle kan om dem vil. Det nytter ikke å sette seg i sofaen og spise gulrøtter, kosten er ikke alt man må være i aktivitet også. Finn en type aktivitet som er inspirerende for deg. Ikke bare ta noe for å komme i form. Prøv litt forskjellige treningsformer. Finn noe du synes er gøy. Noen kan være som jeg og velge styrke og studio samt at jeg har hund og kjører cross. Skaff deg en hund om du har tid og mulighet samt er glad i dyr. Da kommer du deg ut for dem trenger jo sitt dem også. Dette har vært en av mine motivasjoner for dagen når jeg står opp.

Ikke hiv deg på en diett som du vet at ikke er bra over lengre tid. Ikke ty til slankekurer som lover det ene og det andre. De fungerer der og da men så kommer den sure kløen etterpå da øser vekta på seg igjen når du inntar normal kost og enda verre om du ikke er i særlig aktivitet. Kutt heller ut en ting av gangen. Man trenger ikke poteter hver dag, man trenger ikke saus hver dag, man trenger ikke desserter og slikt. Bytt ut brødskivene om morgenen med havregrøt laget på vann og med litt frukt i, kutt ut eller bytt potetene ut til middag med mer grønt og reduser saus bruken. Unngå salt og for mye sukker. Bruk sukrin i stedet for farin. Unngå å bruk aromat siden det er verre enn salt. Begynn å gå om ikke annet 5 min av gangen 3-4 ganger daglig - alt er bedre enn ingenting. Man starter alle ett sted. Å begynne for hardt da ber du om å mislykkes i mine øyne for det jeg har gjort feil tidligere. Man må ha tålmodighet og man må akseptere at ting tar tid.

Har du prøvd alt av kurer og slankefarmer så snakk med legen din. Det kan hende at det er en sykdom som faktisk gjør at du ikke går ned i vekt slik jeg hadde og som gjorde at jeg måtte ty til operasjon. Det er hjernen som må jobbes med tanke på kosthold og trening. Finn deg noe eller noen som kan være en motivasjonsfaktor/person. Sett ett bilde av deg selv på kjøleskapet hvor du er på ditt største og se godt på det føre du åpner døra. Ikke vei deg flere ganger i uka, man ser ikke resultater så ofte. Vekta kan være en venn, men også en fiende. Det krever hardt arbeid og jeg sier ikke at det er enkelt, men jeg er i alle fall ærlig og sier at det har vært harde tider og de er verdt hver kg og gram å kjempe mot. Ta kontakt med en ernæringsfysiolog vedrørende kosten. Ikke alle dietter/kosthold passer for alle. Det kan være enklere å ha en som følger deg både med vekt og trening. Selv om livet føles urettferdig og at alt håp føles ute så tenk en tanke: DET ER ALLTID NOEN SOM HAR DET VERRE ENN MEG SÅ SLUTT Å KLAG OG KOM DEG I GANG. Dette er det jeg sier til meg selv. I dag kan jeg flire av det for det er jo sant. Jeg syntes synd på meg selv og hadde unnskyldninger bestandig for å ikke ta fatt og få orden på livet mitt. Med tanke på hva jeg har opplevd i livet og at jeg fremdeles står her i levende livet i dag er kun min egen fortjeneste og min stahet. Se på deg selv om sterk og uavhengig. Sett deg delmål, ikke sett deg mål som look like Hulk Hogan eller bli som en glamourmodell på 1-2-3. Det er umulig og man blir neppe lykkeligere av det. Finn troen i deg selv, staheten i deg selv, kjemperen i deg selv og ikke minst egoismen i deg selv. Lær å si nei og tenk på deg selv.

Om du klarer tanken på at ting tar tid så vil du lykkes. Når det gjelder kvinner så er det alltid magen og fettet de klager på. Det gjorde jeg selv også. Det er ulikt fettlager hos menn og kvinner og det sier seg vel selv når en kvinne føder barn så er huden og fettet tykkere for nettopp å beskytte fosteret og en sunn kvinne har former. Menn kan jeg ikke uttale meg så mye om men at dem lykkes fortere i vekst er jo pga mange flere muskelfibre og de har en helt annen type kroppsfett enn en kvinne. Menn mister fortere vekt enn kvinner generelt. Så til jenter vil jeg si at det er helt normalt at vi kvinner bruker lengre tid på å forbrenne fett og forming av kropp. Vær dere selv men ta tak i ditt indre også for det er ikke bare utsiden som eldes og som blir ødelagt av eksempelvis fedme. Indre organer lider enda mer. Vil du ha ett liv må du også gjøre forandringene om så med hjelp av andre. Husk at det var deg selv som satte deg opp i den situasjonen du er i dag ved unntak av at man 

eventuelt har en sykdom som gjør at vekttap er hemmet. Jeg har kun meg selv å skylde på for inntaket av mat og godterier. Jeg kunne latt være å putte det i munn selv om andre mobbet eller utførte voldelige handlinger mot meg, men det er ikke enkelt og det er normalt at man tyr til trøst ett eller annet sted. Jeg var livredd for å begynne å trene på studio. Det ville sikkert være fler som lo av meg eller snakket bak ryggen min. Men det er helt motsatt. De ser at noen prøver å forbedre livet og mange har kommentert det som noe positivt. Man har alltid noen som må være frekk eller kjepphøy, men husk de skjuler kanskje sine egne problemer med å få det over på andre så samvittigheten og deres humør samt sevlfølelse blir bedre.

Så ikke undervurder deg selv og andre. Det er faktisk mange hyggelig mennesker som kan hjelpe og som kan være en støtte. Jeg håper at de som leser dette skjønner at ting er mulig så lenge man har noe som motiverer og som har troen og det viktigste er at man selv har troen på seg selv. Man vinner helsa si tilbake og man får flere år å glede seg over slik at man kan unngå en smertefull død. Jeg var vel så sliten på det tyngste at jeg nesten ikke orket gå opp 6 trappetrinn en gang. I dag aner jeg ikke hvor mange jeg kan gå føre jeg puster og peser som om det var mitt siste åndedrag. Jeg har vunnet kampen mot fedmen og gevinsten er å leve noen flere år og ha det bra. Kan jeg, kan dere. Gå ut og gjør deg stolt av deg selv først og fremst så kan andre se forvandlingen din og kanskje en dag er du en motivator for andre.

Dersom man ikke råd til helsestudio og instruktører finnes det mange fine nettsider hvor man kan finne hjemmetrening og mange tips og råd så det er ingen unnskyldning til å ta fatt på det. For meg var det ett valg å dø ung eller forlenge livet med litt kamp for tilværelsen.. Valget var enkelt, men det har vært en prøvelse. Jeg har aldri vært noe treningsfantom, men må ærlig si at etter jeg nå har trent kun i disse mnd så blir jeg nesten dårlig om jeg ikke får trent og får snev av dårlig samvittighet om jeg blir syk eller er bortreist og ikke får den daglige dosen med trening. Men kropper skal også restituere seg. Ikke tenk bare å telle kalorier dersom du ikke skal stille i noe. Det å stå og veie mat, telle og regne kalorier hadde ikke jeg klart tror jeg. Det er for meg en sprekk faktor og man blir også for fokusert. Jeg har bare kuttet ut mye fett og sukker og salt, spiser mindre og oftere og spiser mer frukt og grønt samt fiber. Det er masse gode og enkle oppskrifter på nett.

Jeg håper med dette at noen kan finne litt motivasjon av mine ord og opplevelse.


Se fitnessreisen til denne spreke 73-åringen
Det er en fantastisk følelse å bokstavelig talt bli en ny mann, sier han.

Gikk ned 55 kg på 10 måneder

Intervju23.08.201910

Hun veide 160 kg på det meste og fikk så vidt plass i en vanlig personbil. Da tok hun grep!
Denne mannen går ned i vekt etter måneds lang diett på McDonald's.

Gikk ned 55 kg på 10 måneder

Intervju23.08.201910

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!