Gener - framtidens prestasjonsfremmere?

Kosthold28.08.2012Rita Immerstein 5

Gentekenologien gjør stadig framskritt innenfor ulike forskningsområder. Utviklingen innenfor genterapi er lovende - den bidrar til behandling av alvorlig genetisk sykdom.

Det tar tid å utvikle nye behandlingsmetoder, men spørsmålet som reiser seg og som flere og flere frykter er hvorvidt idrettsutøvere nå og i framtiden vil gendope seg for å oppnå den mest optimale prestasjonsevnen.

Allerede på 1800-tallet ble det benyttet prestasjonsfremmende stoffer. I moderne tid har listen over prestasjonsfremmende stoffer blitt lang hvor både anabole steroider, amfetamin og EPO er representert. Stoffene benyttes for å øke muskelmasse, utholdenhet og eller oksygenopptaket. Flere frykter nå at de positive resultatene av forskningen innenfor genterapi bidrar til at neste steg er gendoping for idrettsutøvere for å målrettet forbedre den enkeltes utøverens egenskaper(Thorstensen, 2011).

Dagens resultater innenfor genterapi

Genterapi betyr at genetisk materiale blir tilført en pasient for å helbrede sykdom som skyldes en genfeil. Vi har alle mutasjoner i vårt genmateriale, men dette får ikke nødvendigvis en praktisk eller funksjonell betydning for oss(Foss, 2012). Genterapiens lovende utvikling er påvist i flere kliniske forsøk. Blant annet har genterapi mot hiv vist gode resultater. Pasienter med den alvorlige blodsykdommen β-talassemi ble først behandlet med kjemoterapi for å drepe syke stamceller for deretter å bli behandlet gjennom genterapi. Ett år etter behandlingen greier disse pasientene seg fremdeles uten blodoverføringer som var livsnødvendige for dem før behandlingen. Parkinson-pasienter mangler signalmolekylet dopamin som bidrar til at GABA(Gammaaminosmørsyre). Mangel på denne neurotransmittere bidrar til at signalene for kontrollert muskelbevegelse blir blokkert. Ved genterapi ble pasientene tydelig bedre også 6 måneder etter at behandlingen var gjennomført. I 2009 ble en niårig gutt kurert for en øyesykdom som opprinnelig gir et medfødt synstap(Lebers medfødte synstap) og blindhet i voksen alder(Thorstensen, 2011).

Genenes funksjoner på menneskets fysiologi blir stadig utvidet som kunnskapsområde. Dermed vil de kunne være kandidater for gendoping ved å for eksempel tilføre genet som koder for EPO eller koder for proteiner som stimulerer veksten av blodårer. Gener som koder for hormoner som påvirker muskelvekst er også gener som kan forandres på. Det er påvist at tilførsel av genet insulinliknende vekstfaktor bidro til økt muskelmasse hos mus. Et annet alternativ er å fjerne proteiner som hindrer muskelvekst slik at musklene kan vokse mer. En defekt i myostatingenet bidrar til en langt større muskelvekst enn det som er normalt - ved å fjerne effekten av friske myostatingener og «skru det av» kan man dermed øke muskelveksten(Thorstensen, 2011). Innenfor styrkeidrett vil dette kunne være en åpenbar kandidat for gendoping.

Selv om det finnes vellykkede forsøk og resultater av genterapi er det fortsatt på forsøksstadiet. Det er ikke dokumentert at noen har benyttet seg av gendoping, men allerede i 2003 ble det satt på dopinglisten av Verdens antidopingbyrå(WADA) fordi det er forventet å bli et problem etter hvert som forskningen går fremover. I følge professor Theodore Friedmann(Thorstensen, 2011), leder av WADA's ekspertgruppe for gendoping, er det uunngåelig at idrettsutøvere vil prøve å benytte seg av gendoping. En tysk friidrettstrener forsøkte å få tak i Repoxygen som inneholder genet for EPO. Allerede i 2008 tilbød et kinesisk firma et sigende såkalte genbaserte manipulasjoner til utøvere i Beijing-OL. Hvorvidt det ble benyttet, vites ikke. Det har vært antatt at gendoping vil være vanskelig å oppdage fordi man ikke tilfører kroppen kjemiske stoffer. Det forskes nå på en dopingtest som kan identifisere alle former for gendoping. Årsaken til denne forskningen er at tilførsel av et gen vil påvirke hele det komplekse systemet kroppen er. På denne måten håper Friedmann at en gendopingtest i framtiden vil kunne fungere som en «gendopingsignatur».

Reglene for genetiske tester er generelt uavklart og langt mindre strenge i utlandet enn i Norge. Med genteknologiens fremmarsj er det helt klart nødvendig med regler for gentesting. Det benyttes i dag i medisinsk sammenheng og ved alvorlig sykdom, men hvor skal framtidens grenser gå for å unngå at egentester kun har til hensikt å finne ut hvordan de fysiologiske egenskapene kan forbedres i idrettssammenheng? Jeg vet ikke - jeg bare spør!

Kilder:
Thorstensen T.(20011) Gener - fremtidens doping, Nettside: bion.no
http://www.bion.no/2011/09/gener-fremtidens-doping/

Ødegård L.(2012) Klargjør reglene for genetiske selvtester, Nettside: bion.no
http://www.bion.no/2012/06/klargjor-reglene-for-genetiske-selvtester/

Thorstensen T.(2011) Lovende utvikling av genterapi, Nettside: bion.no
http://www.bion.no/2011/09/lovende-utvikling-av-genterapi/

Foss Grethe S.(2012) Når gener ikke virker, Nettside: bion.no
http://www.bion.no/2012/05/nar-gener-ikke-virker/

Om skribent

Rita Immerstein

Rita har mer enn 20 års erfaring fra sportssenterbransjen og er sertifisert aerobic-, trx- og grid instruktør og deltar aktivt i fitness- og kroppsbygger konkurranser. Hun har master i helsefremmende arbeid, ernæringsutdanning og solid erfaring med diett og styrketrening.

Les også