Innetrening på mølla

Mølla har sine klare fordeler når løping ute ikke er mulig eller ønskelig (for varmt, regnvær, is, ingen bakker, eller etter sykdom). På treningssenteret venter varme lokaler, motiverende musikk, og tredemølla. Løping på mølla behøver ikke å være kjedelig og ensidig. Det finnes mange eksempler på kreative og effektive økter som gjør deg til et løpefantom inne. Tredemølla er et bra verktøy så lenge man bruker det med variasjon og unngår å gjøre de vanligste feilene

Noen mener at denne type løping er annerledes fysiologisk, biomekanisk og psykologisk i forhold til løping ute i det fri. Andre mener at det er lettere å løpe på mølla enn det er å løpe ute. Flere studier har funnet at mengde energi som kroppen bruker for å skape bevegelse fremover i løp, er lavere på tredemølla.

Dette kan komme av tre hovedfaktorer. Løpebåndet beveger seg bakover i forhold til kroppen og hjelper deg litt fremover ved hvert skritt. På grunn av bevegelsen til løpebåndet, trenger ikke beinas muskler å skape like stor framdrift som ved løping på statisk underlag. Dette kan forklare hvorfor musklene i leggen arbeider i mindre grad ved løping på tredemølle enn ved løping ute. Naturligvis kan det tenkes at mindre muskelarbeid fører til lavere hjertefrekvens. Studier viser at løping på tredemølle ved selvvalgt hastighet i 30 minutter forårsaket fem slag lavere hjertefrekvens enn ved lignende løping ute. For deg som trener med pulsklokke kan dette være en ting å legge merke til neste gang du løper på mølla kontra når du løper ute.

Det finnes heller ingen luftmotstand i form av vind når du løper på tredemølla. Hvis du setter en prosent helning på mølla, tilsvarer det energikostnad lik løping på flatt underlag ute dersom hastighet tilsvarer rundt 10 km/t og oppover. Ved løping på tredemølla er luftmotstanden null siden man løper statisk og det ikke finnes vind. Ved løping inne er luftmotstand lik løpehastighet, og når vi løper ute er luftmotstanden en sum av løpehastighet og vindstyrke. Vindretningen spiller også inn.

Underlaget på grusvei og sti er varierende i motsetting til tredemølla, hvor hvert steg er lik det neste. Selv om fremdriftskapende arbeid er mindre på tredemølla, må det skapes arbeid for ikke falle av mølla. Det er selvsagt annerledes å løpe på bånd enn på stier, men det er også mange mosjonister som løper på asfalt. Løping på mølla er da et bedre alternativ fordi den har en støtdempende egenskap slik at underlaget er mer sprettent, og derfor mer skånsom enn asfalt. Studier også vist at mange løpere lander med flatere fot på mølla enn på bar bakke ute. Dette kan være en mer skånsom måte å løpe på enn ved å lande på hælen.

De som trener på tredemølla velger ofte lavere hastighet enn hva de hadde gjort ved løping ute. Det er derfor viktig å passe på at du velger en hastighet som mest er mest mulig lik den du har ute.
Dersom du trener på mølla for å gå ned i vekt, kan det være hensiktsmessig å gå i moderat oppoverbakke i lav fart. For å bedre imitere belastningen som luftmotstanden gir ved løping ute, økes helningen til en prosent i lavere løpehastigheter, 1,5 prosent ved tempoløp, og to prosent ved skikkelig sprinting.

Selv om den totale energikostnaden kan være lavere ved løping på tredemølla enn ved løping ute, er tredemølla gull verdt for mange mosjonister. En av mange fordeler ved å løpe på tredemølla er at du kan gå eller løpe i oppoverbakker når det måtte passe deg. I tillegg til mulighet til å styre fart, har du muligheten (via lavere energikostnad) til å utvikle både løpeteknikken og kapasiteten ved å løpe på høyere hastigheter enn ved å løpe ute. Intervaller, og spesielt økter rundt anaerobe terskelen kan være lurt å gjøre på mølla.