Tenk kvalitet når du velger karbo og fett

Med lavkarbo-bølger i ulike varianter er det ikke så merkelig at dette får et spesielt fokus. De nye anbefalingene vil vektlegge kvalitetsbevissthet når karbohydrat- og fettkildene velges.

Det har over lang tid skjedd betydelige endringer i det norske kostholdet. De siste ti årene har forbruket av kjøtt, grønnsaker og frukt økt mye, mens forbruket av kornvarer og fisk har holdt seg relativt stabilt. Helmelk er i stor grad erstattet med magrere melketyper, mens forbruket av ost har økt.
Forbruket av margarin og meierismør har minsket, mens forbruket av matoljer har økt. Forbruket av sukker er redusert, men store deler av befolkningen, særlig de unge, har fortsatt et høyt inntak av sukker. Inntaket av salt er også høyere enn anbefalt. Alt i alt flere forbedringer og allikevel mye som gjenstår for å få kostholdet i den norske befolkningen på «rett vei».

Så om ikke karbohydrater og fett har vært direkte «sykemeldte», så er i hvert fall de fremtidige anbefalingene langt på vei en «friskmelding» av dem. Blant annet LCHF-(Low Carb, High Fat) og GI-tilhengere har forkastet ris og pasta, men i følge professor May-Liss Hellenius(Aftonbladet, 2012) er porsjonen med karbohydrater og hvor grove varianter vi velger som er med på å avgjøre effekten av blant annet karbohydrater.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For flere av dere lesere er ikke dette de helt store nyhetene - allikevel er det godt å se at mer ekstreme diettbølger tross alt ser ut til å få noe gjennomslag ved at anbefalingene langt på vei utelukker lette, kjappe karbohydratkilder og langt mer tydelig anbefaler de gode fettkildene som finnes tilgjengelig i vårt kosthold. Dette «kompromisset» ser jeg som en mellomvariant av diett og et daglig kosthold. Dietter er opprinnelig ansett som noe midlertidig, mens kosthold er betraktet som en normalsituasjon. Jeg ser at dietter, eller mer ekstreme kostholdregimer faktisk kan fungere ganske bra for mange mennesker - man velger det ene eller det andre. Kostholdet har i langt større grad valgfriheten ved seg, man velger litt både det ene og det andre. Dette er en vanskelig balansegang og derfor er det bra at både de norske og nordiske anbefalingene er mer konkrete og spesifikke i sine kostholdsråd.

Både mettet fett og transfett skal unngås. En reduksjon av meierifett og animalsk fett anbefales. Samtidig bør vegetabilske oljer som olivenolje, rapsolje, solsikkeolje, mandler, avokado, fet fisk være en økt andel av kostholdet. Alternative og nyttige karbohydratkilder er erter, bønner, linser, frukt, bær og grønnsaker. Dessuten er grove brød av fullkorn, rugbrød, musli - kort sagt fiberrike varer høyt på listen av anbefalingene. Professor Hellenius sier også til det svenske Aftonbladet at både pasta, poteter og ris har en plass i kostholdet. Porsjonene bør bare være mindre og dersom man tilsetter litt olje og nøtter så synker den glykemiske indeksen(GI) for hele måltidet, legger hun til.

Kort sagt kan anbefalingene til deg være: Grove fullkornsprodukter, minimum av hvitt sukker og mindre salt, gode fettkilder som vegetabilske oljer og fet fisk - og masse frukt, bær og grønnsaker!

På Helsedirektoratets sider finner du mer nyttig informasjon og dagens anbefalinger oppsummert i 13 punkter:

Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
Råd 5: Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
Råd 9: Vann anbefales som drikke.
Råd 10: Begrens inntaket av tilsatt sukker.
Råd 11: Begrens inntaket av salt.
Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen.
Råd 13: Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Kilder:
Helsedirektoratet(2011) Kostholdsråd
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/Sider/default.aspx

Kosaka E. Y(2012)Friskmelder både karbohydrater og fett
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8299773

Mårtensson M(2012) Nya kostråd fokuserar på matens kvalitet
http://www.aftonbladet.se/wellness/article15323036.ab