Slik er kokosoljens egenskaper

Både nøtter, frø, avokado, olivenolje og rapsolje er anbefalte vegetabilske kilder(Lindberg, 2004). Dessuten er det anbefalt å spise halvfet fisk hver uke og å unngå fettrike animalske kilder. Noen velger å benytte et kosthold med karbohydrater og mindre fett, mens andre velger «lavkarbo» ved å tilføre mer fett til kostholdet - da også med fett fra animalske kilder. Uansett diettvalg handler det om å få i seg livsnødvendige fettstoffer. Kokosnøtter er et eksempel på en viktig og fettrik matvare som har bidratt til å ernære befolkninger rundt om i verden i tusener av år. Flere benytter seg av kokosolje i kostholdet - hvilke egenskaper er det ved denne oljen som kan underbygge oljen som en naturlig del av vårt daglige kosthold?

Kokosolje eller kokosfett er en vegetabilsk olje som utvinnes fra fruktkjøttet(kopra: tørket kokosfett) i kokosnøtten. Kokosfett er herdet kokosolje og brukes blant annet i delfiakake. Kokosolje er en ingrediens i både sjampo, såpe, margarin og ulike salver og kremer. Kokosoljen inneholder inntil 94 prosent mettede fettsyrer hvor Laurinsyre står for 45-60 prosent av innholdet. Myristin-, kapryl-, palmitin-, kaprin og stearinsyrer er de øvrige ingrediensene som utgjør de mettede fettsyrene. Kokosolje inneholder dessuten også en liten andel Omega 9-(oljesyre) og 6(linolsyre)- fettsyrer(Wikipedia, 2012). Det anbefales å bruke uraffinert olje fordi den har vært minst utsatt for varme og har høyest næringsverdi.

Det mettede fettet består av såkalte kortkjedete fettsyrer og virker dermed ikke kolesteroløkende(Lindberg, 2012). De korte fettsyrene forbrennes lettere og er derfor et godt alternativ til energi. Fett bidrar til økt metthetsfølelse og dette kan bidra til et lavere matinntak totalt sett i følge Lindberg(2004). Studier viser i følge Evina Naturals(2012) at en økt andel av fett ser ut til å redusere det totale matinntaket. 40 kviner mellom 20 og 40år deltok i et studie hvor de inntok enten kokosolje eller soyaolje over 12 uker. Begge grupper kunne vise til positive effekter i forhold til en lavere BMI, men det var «kokos-gruppen» som hadde formminskning rundt midjen. Dessuten var HDL-kolesterolet(det gode kolesterolet) høyere og LDL-kolesterolet lavere hos de som inntok kokosolje(Norum, 2012). Nye tyder på at diabetikere også kan ha nytte av å spise kokosfett fordi den kan forbedre utskillingen av insulin. Dessuten har noen av fettsyrene antibiotiske egenskaper. Laurinsyren utgjør inntil 50% av oljen og den kan bidra til å bekjempe infeksjoner i det den har en antibakteriell egenskap.