Derfor er mettet fett bra for deg

Karbohydrater eller fett?

Normalt sett har en mann på 70 kg med 16 i fettprosent cirka 10 kg fett på kroppen. Når det er behov for energifrigjøring ved arbeid og aktivitet med høy intensitet er frigjøringen av karbohydrater en raskere kilde til energi enn fett, og det kan være noe av grunnen til at anbefalingene på fordeling av går i favør av karbohydrater og ikke fett. Allikevel viser forskning at fett ikke nødvendigvis er den syndebukken vi har trodd at den er.

Funksjon og egenskaper

Fettet fungerer som byggestein i våre cellemembraner og bidrar dermed til å være en livsnødvendig komponent. Det er ett viktig komponent i hjernevev og benyttes til å danne ulike hormoner som kortisol, testosteron og estradiol. Dessuten fungerer fettet som støtdempere og isolasjon. Fettet er kilde for fettløselige vitaminer og matvarer med mettet fett regnes også for å være svært næringsrike, samt at de bidrar til en rikere smak og konsistens i matvarer. Mettet fett er dessuten mer motstandsdyktig for oksidasjon og egner seg derfor svært godt til tilberedning av mat ved høye temperaturer.

Trening og høyfettdietter

Forskning viser at høyfettdietter og utholdenhetstrening har en positiv effekt(øker) fettsyrenedbrytning. Relativt utrente personer med lave glykogenlagre kan oppnå en akselerert effekt av energifrigjøring fra fett ved utholdenhetstrening. Generelt viser det seg at en bedret kapasitet til å oksidere fett på submaksimale intensiteter(60% av VO2max) etter en periode på høyfettdiett(Raastad,2011).

«Gode og dårlige lipoproteiner»

Det som er kjernen i problemstillingen er hvorvidt mettet fett er så negativt for helsen vår som antatt eller rettere sagt forkynt i flere tiår. Det er viktig å se på sammenhengen mellom makrostoffene når et måltid inntas i følge Ingvild Moe(2009). Ved å redusere inntaket av karbohydrater vil LDL(low density lipoprotein)-partikler øke i størrelse, noe som er beskyttende med tanke på hjerte og karsykdom. Økt inntak av karbohydrater minsker LDL-partikkelstørrelse og er assosiert med økt risiko for uhelse. Dermed er det altså ikke mengden av LDL som er avgjørende, men heller størrelsen på disse partiklene. HDL(high density lipoprotein) frakter kolestrol til lever, mens LDL regnes som en transportør ut i vevsystemet. Dette er grunnen til at høye verdier av HDL har vært regnet som et «gode», mens høye verdier av LDL har vært forbundet med en negativ tilstand(Raastad, 2011). Mye tyder altså på at mettet fett ikke bidrar til negative tilstander av LDL, men tvert i mot bidrar til at partikkelstørrelsen faktisk øker. Mettet fett bidrar også til å øke HDL, det «gode» kolestrolet.

Betydning for vår helse

Dagens anbefalinger for inntak av mettet fett og fett totalt sett burde derfor justeres. Allikevel er det i følge Rune Blomhoff verdt å redusere inntaket av mettet fett fordi det er så energirikt(Nordahl, 2010). Han mener at det er en fordel å bytte ut det mettede fettet med mer umettet fett, men presiserer at det ikke er et alternativ å kutte i mettet fett og øke karbohydratinntaket. Gøran Berglund, professor i indremedisin ved Lunds Universitet sier det ikke er noe grunnlag for å anbefale begrensninger på fettinntak i forhold til hjerte- og karlidelser. Tvert i mot er forbindelsen mellom mettet fett og hjerte- og karlidelser ikke bevist. Hjerneslag assosieres med lavere risiko ved inntak av fett, men forskningsresultatene er ikke alltid signifikante(Gunnars, 2013). Berglund understreker også at fett gir en bedre metthetsfølelse enn karbohydrater. Dette er i følge ham også et argument for å holde vekten på et normalt nivå. Fedon Linberg referer samtidig til forskning som viser at økt inntak av karbohydrater i form av sukker og stivelse bidrar til økt fare for vektøkning og sykdommer relatert til hjerte- og karlidelser. Meieriprodukter har i stor grad fått fornyet drakten sin og kommet i mange magre varianter. I følge Anna Haug ved Norges Landbrukshøgskole har melkefett fått ufortjent kritikk(Hjukse, 2004). Hun er mer opptatt av at vi skal få i oss nok fett og heller redusere inntaket av sukker.

Stadig flere produsenter av matvarer har redusert fettinnholdet i matvarene. I enkelte produkter har dette vært erstattet med en økning av sukker. Når dette rettes på får vi flere produkter fattige på både mettet fett og sukker. Da får vi som forbrukere ta kontrollen selv og tilsette gode fettstoffer til kostholdet vårt gjennom oljer, godt smør, melkeprodukter, kjøtt og mer fisk rik på gode fettsyrer! Reduksjon av karbohydrater i form av sukker og stivelse ser ut til å ha de beste langsiktige helsemessige effektene. Dette er kanskje gammelt nytt for mange, men lavkarbodietter har vist de samme tendensene som er beskrevet her. Du må ikke leve uten karbohydrater, men det kan være en svært god investering å redusere på dem!

Kilder:
Raastad t.(2011) Fett I:
Garthe I., og Helle C.(red) Idrettsernæring, Olympiatoppen, Oslo: Gyldendahl Norsk Forlag, 2011

Moe, I. A.(2009) Fett eller karbo - dårlig forskningsformidling? Nettside:
http://www.forskning.no/blog/ingvildnih/206665

Nordahl M.(2010) Anbefaler fortsatt magert Nettside:
http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250146

Hjukse A., V.(2004) Det er ikke et fett Nettside:
http://www.forskning.no/artikler/2004/oktober/1096535215.02

Gunnars K(2013) Top 8 reasons not to fear saturated fat Nettside:
http://authoritynutrition.com/top-8-reasons-not-to-fear-saturated-fats/