Roar Innlagen stilte med avrevet triceps

Fitness15.01.2014Rita Immerstein0

Roar Innlagen deltok på NAC Universe før jul med avrevet triceps.

Du husker kanskje at vi la ut en artikkel om Roar "Mr. Diet" Innlagen i november 2013? Her er hans historie fra den store konkurransenhelgen som startet fredag 29. november 2013. Han var i toppform og klar for å gi sin optimale innsats på scenen, men ting går ikke alltid som planlagt. Les hvordan hans siste oppkjøring før konkurransen nesten satte en stopper for "comebacket" som han hadde sett frem til i lange tider.

Roars knall og fall!

Han var glad for at dietten endelig nærmet seg slutten og at scenen var hans neste mål da hans siste morgentur endte med et fall på glatta. Roar forteller: "Endelig var dagen her; fredag 29. november. Dagen da turen for min «triumfreise» mot NAC Mr & Miss Universe 2013 skulle begynne. Yeah right! Starten ble ikke helt som jeg hadde planlagt i hodet mitt. «Triumfferden» endte med knall og fall på min aller siste kardio tur. Jeg klarer altså det kunststykket å skli på en is svull bare hundre meter fra inngangsdøra hjemme og ramler helt forkjært. Når jeg ligger der kjenner jeg med en gang at noe har gått fryktelig galt. Jeg reiser meg og kjenner litt forsiktig etter. Jeg kan flexe triceps rett ned og kjenner ikke noe når jeg strammer biceps. Kanskje det er ett håp tenkte jeg kjapt. Så løfter jeg armen over hodet. Da kjenner jeg det med en gang. Triceps festet er revet av, armen kommer rett ned og bare klapper til meg i pappskallen! Med gråten i halsen og med en stor trang til å bare begynne på sjokoladen med en gang går jeg hjem for å finne frem isposen.

Hva skulle jeg gjøre nå? Jeg sender en melding til min gode venn doktoren og ber pent om en undersøkelse så fort det lar seg gjøre. Det er fortsatt midt på natten så ting vil ta litt tid. Såpass skjønner jeg selv om jeg gjerne skulle vite med en gang, men så fort det gryr av dag får jeg ett svar. Legen tar i mot meg og jeg takker legen. Tusen tusen tusen takk, Yves! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg, legger Roar til. Undersøkelse og ultralyd utføres på kort tid og konkluderer ganske riktig at jeg har revet av meg triceps på venstre armen."

Roars valg

Roar ga ikke opp tanken på å stille og gjorde alt han kunne for å få reisen og konkurransen i Tyskland med seg. Operasjon i forkant var selvsagt ikke aktuelt, det gjaldt å gjøre det beste ut av det. Roar ble nesten helt slått ut av denne beskjeden og han forklarer hvorfor: "Dette er det nesten bare bodybuildere som forstår, men når man har ofret så mye og lagt så mye jobb, svette og tårer i det man brenner for og jobbet for å nå sitt livsform så gjør man alt for at denne drømmen skal gå i oppfyllelse. Så jeg bestemte meg ganske kjapt etter ultralyden at jeg måtte gjøre et forsøk på å få dette til. Jeg klarte å kjøre alle poseringer bortsett fra dobbel biceps forfra og bakfra. Hvis jeg fikk armen litt langt inn ga den etter og falt inn mot hodet siden triceps ikke var der, men med det utgangspunktet bestemte jeg meg for at jeg skulle klare å takle en sceneopptreden. Med de støttende ordene fra Yves, var det ikke vanskelig. Vi dro dermed ut 20ml blodfylt veske som hadde samlet seg i triceps og la på kompress og is som jeg skulle gå med helt frem til konkurranse dagen for å holde mer blødning og hevelse nede. Så ble jeg så klar som jeg kunne bli, omstendighetene tatt i betraktning. Vi var klare til avreise. Humøret var nå på plass igjen etter en litt laber torsdag med mye sykehusbesøk og forberedelser som må til for å få til en oppresjon med en gang jeg hadde kommet hjem igjen. Armen var etter forholdene fin. Ingen hevelse eller misfarging noen plass og poseringen gikk greit. Det eneste som stod igjen var å klare vekten. Jeg måtte ned i 79kg og vekten viste 79,2kg på morgenen og jeg kunne fornøyd konstatere at det skulle gå greit frem til innveiing som kom til å bli rundt kl fem når vi var fremme i Norderstadt i Tyskland."

Turen nedover

Turen til Tyskland har jeg selv vært med på et par ganger og som Roar selv forteller nedenfor kan det bli en ganske lang reise på motorveien. Men når mange reiser sammen er det alltid noen å snakke med så tiden flyr allikevel ganske greit.

- Alle turer vi har gjort til NAC Mr & Miss Universe har ruten vår gått fra Larvik med båt til Danmark og med bil igjennom Danmark til Norderstedt rett utenfor Hamburg. Det var selvsagt samme rute også denne gangen. Med plass på businessklasse gikk hele veien til Danmark i vannrett posisjon for meg med propper i ørne og kokkekamp på tv, det var rett og slett helt herlig og veldig behagelig. De andre seks i heiagjengen; min kjære Mette, Wenche, Bård, Hanne, Tony og Markus koste seg rundt på båten med litt taxfri, buffé og businessklasse. Alle bare gledet seg helt vilt og bodybuilderpraten gikk livlig i perioder om hva som skulle skje. Litt hjemmelig sladder hører selvfølgelig også med, for det liker vi, forteller Roar.

- Vel fremme i Danmark var det bare å sette seg rett i bilene og komme seg ut på motorveien. Med 4 til 5 timers biltur kan de fleste miste motet men tiden går fort når selskapet i bilen er det riktige og går vi tom for ting å snakke om så bytter vi litt med de andre bilene så får vi noen nye å dele skrønene våre med. Turen gikk unna og været var greit så vi kjørte på til en stopp ble nødvendig, fortsetter han.

Roar er ekstremt disiplinert i forhold til både kosthold og vekt under diett og på den første stoppen fikk han roet ned kontrollfriken i seg. Roar forteller at da fikk han nemlig en mulighet til å sjekke vekta, for den hadde han selvfølgelig med seg siden han lå litt over på morgenen. Han ville ha full kontroll på at ting gikk den riktige veien. Det gjorde det og Roar kunne lettet puste ut og se at tallene nå var ned på 78,2kg. For Roar var nå tiden inne for å begynne spise litt mer til hvert måltid. Han forteller at akkurat da kunne ikke livet bli bedre. For Roar merket godt at mat kan gi en utrolig stor glede.

I Norderstadt

Vi kjørte direkte til hotellet der innveiingen fant sted for å få det overstått og for å få tildelt hotellrom der vi skulle bo. På ett slikt arrangement får ikke alle utøvere, delegater og tilreisende plass på samme hotell, det er det bare altfor mange til men det spiller ingen rolle for du treffer alle du ønsker å treffe uansett. Innveiingen gikk greit, vekten viste 78,2kg så jeg var godt under. Vi fikk tildelt hotell Quikborn hvor vi har bodd ett par ganger før. Dette hotellet ligger litt utenfor sentrum, men det er størst og der er det alltid mulighet for å treffe likesinnede om man ønsker det. Etter innveing gikk turen til hotellet hvor deler av følget allerede var innlosjert siden noen kom med fly tidligere på dagen. Vel fremme blir vi mottatt av Jonny, Janette og Martin. Gjengen fra Team Norway/ROAR's GYM var samlet! Jeg og Jonny som skulle konkurrere dagen derpå og var klare for litt brunning og for så å få lagt oss i vannrett stilling så vi trakk inn årene og gikk og la oss. For de andre gikk turen over gaten til Mac Donalds og ett herlig kveldsmåltid. For meg og Jonny var det kun en god natt søvn som gjaldt.

Karbohydrater og konkurranse!

Det var over 220 utøvere som deltok på NAC og da gjaldt det å være tidlig ute for å få en god plass backstage, nok proviant og finne en hvilestilling som bidrar til å "prikke" formen.
På fredagen hadde Roar spist 1.2 kilo sei, 500 gram laks, en pakke havregryn og 5 pakker riskaker. Før avreise fra hotellet hadde Roar kun en pakke riskaker igjen og han bestemte seg for å få med litt mer karbohydrater selv om han hadde planlagt det litt annerledes. Han plukket derfor med seg epler, bananer, mer havregryn, egg og noen rundstykker som i følge ham selv så helt nydelige ut. Så var han klar til å reise og alle kom seg inn i bilene og fem minutter senere stod de foran arenaen hvor det hele snart skulle utspille seg.

De aller siste forberedelsene

Mens jeg ventet på at dørene skulle lukkes opp inn til areanen fikk jeg muligheten til å se meg litt rundt på de andre deltakerne. Jeg får øye på og håndhilser på Diego Martines som er tidligere IFBB proff og vinner av Mr Universe i klassen over 40 fra 2012 og tidligere deltager på Battle of Giants i 2008. Orazio Salvatori som var deltager på to av Battle of Giants konkurransen jeg arrangerte, det første i Oslo 2007 og 2009 i Sapri, var også til stede og vi fikk muligheten til å mimre litt. Dørene gav fra seg et klikk og det gjaldt å komme seg inn å finne en god plass, helst med kortest mulig vei til scenen. Med hele Team Norway på slep går jeg målrettet mot venstre for scenen hvor jeg vil være. Det var deilig å være tidlig ute, en god plass er bra å ha for på NAC-konkurransen blir det alltid folksomt etter en liten stund.

På plass plass bak scenen kunne vi slappe av litt. Jeg skulle først på scenen så jeg gjorde meg ferdig med den siste finishen, spiste noen barer, og fikk i meg min spesial cocktail av aminosyrer og vitargo. Deretter pakket jeg meg inn i soveposen og falt raskt i søvn og jeg drømte om alt jeg skulle gjøre når forbedømmingen var ferdig. Langt borte hørte jeg plutselig navnet mitt bli gjentatt flere ganger, først mildt, deretter i en skarp tone; "Det er bare 20min til du skal på" hørte jeg Mette si og akkurat da som det var så deilig å sove. "Jeg er klar" svarte jeg og spratt opp. Av med klærne, på poseringsbukse, litt puss på brunfargen og så litt oppvarming. De raske karbohydratene har gjort jobben sin og satt i gang en termogen effekt i kroppen min som synes over alt. Blodårene bokstavelig talt sto ut over det hele og separasjonen i muskulaturen er upåklagelig. Yes «Mr Diet» er klar, nesten. En liten prøveposering med dobbel biceps viste at det kunne vært bedre, men jeg visste at det gjaldt å ha et fokus på å ikke få armen for nærme kroppen så ville det på et vis gå greit.

Scenen neste for Roar

Den lave klassen ble ropt opp og kommandert backstage. Det var min tur og i det fjerne hørte jeg lykke til og alt det der, men jeg var fokusert på det som skulle skje på scenen. Vi fikk marsjordre med en gang Athletic 2 gikk av scenen og da gjaldt det å være på hogget med en gang jeg entret scenen. Over 20 deltakere i klassen stod i line up på scenen og plutselig var vi skikkelig i gang med kvarte vendigner, obligatoriske poseringer og sammenlikninger. Første sammenligning er alltid spennende, da først får man en anelse om hvilken vei ting vil gå. Jeg ble ikke ropt opp men det kunne jeg se med ett halvt øye før jeg gikk på scenen at kunne bli vanskelig så det er greit. Nei ikke andre runden heller da er finale utelukket tenkte jeg med en gang. Både tredje og fjerde runde gikk uten at mitt nummer og navn ble nevnt så da tenkte jeg bare "next time I will show them".

Selv om jeg hadde et lite håp så skjønte jeg innerst inne at løpet var kjørt allerede da jeg lå på bakken hjemme og vred meg i smerte, så veldig trist var jeg ikke, men heller litt glad for at jeg faktisk tross alt hadde klart å kjøre løpet helt ut. Så når klassen min gikk av scenen gledet jeg meg mest til først å se Jonny i junior klassen. Deretter var jeg klar for å ta en liten "bodybuilderbreak" for å dra ned på det store kjøpesenteret i Norderstadt hvor jeg viste at de har noen herlige sjokoladebutikker som lager sin egen sjokolade som smelter i munnen.

Jonnys innsats

Ms. Figure Over 40, Ms. Figure, Body Over 50, Body Over 40, pause så var det Jonny sin tur. Sammen med tretten andre kom han inn på scenen. Han har opparbeidet seg noen kilo mer muskler enn på Sandefjord Open hvor han debuterte i våres med en tredjeplass. Samtidig hadde han nok ikke den samme skarpheten i muskulaturen som i debuten. Det ble vanskelig med noen topp seks plassering i denne runden. Med mer muskler i overkroppen og en hardere fysikk så er du der Jonny, men det vet du alt.

Shopping, mat og sjokoladeis

Etter forbedømmingen var vi klare for litt shopping og avkobling før finalen begynte. Resten av utøverne for vi se på finalen så det er ikke noe stress å ta noen timer til andre ting. Shoppingsenteret er laget som en lang gate med butikker, kaféer, restauranter og alt annet som er i en handlegate på begge sider, og selvfølgelig i flere etasjer. Tyskerne er flinkere til å pynte til jul enn oss, det er helt klart. Gullkuler, lenker og store fine grantrær var hardpakket med pynt, vi ser ikke akkurat så mye av det på Norske kjøpesenter. Jula den begynner alltid for meg første helgen i desember her nede i Norderstadt. En liten tur nedover «gågaten» og sulten begynte alt å rive i meg, jeg må bare ha litt og spise sier jeg til resten av følget. Alle var enige om at litt mat var helt riktig eller kanskje de ikke torde å si meg i mot? Jeg hadde jo vært på diett i mange uker og kinesisk selvplukk hørtes veldig greit ut meg. Jeg elsker buffet hvor man kan plukke med seg det mann ønsker av forskjellige retter og smake på masse forskjellig og spesielt godt var det den dagen. Maten jeg hadde tatt med fra hotellet kunne noen andre få hvis de ville, det ble kinesisk på meg!

Gode og mette, men med stor trang etter noe søtt gikk vi runden innom butikk for butikk og kikket etter for min del den perfekte sjokoladebutikken som jeg hadde tenk så mye på når dietten gnagde på det verste og alt var tungt. Før jeg kom frem til sjokoladene kom vi forbi en italiensk isbar hvor det bugnet av forskjellige slag og smaker, dette måtte bare prøves var vi enige om. Jeg plukket til meg det største begeret som var der og ga til gutten som sto bak disken og sa: "Jeg skal en kule av den og en av den, også den og den" og ble aldri helt ferdig med å plukke ut is. Jeg følte meg som en unge i godtebutikken eller rettere sagt som en guttunge i is himmelen. "Hvor mange er det nå?" spurte jeg gutten bak disken. 15 svarer han tilbake og jeg hadde jo bare fått hvert i gjennom halvparten av utvalget. "Det kommer en dag i morgen også", måtte jeg til slutt si sånn stille til meg selv. Vi trasket blide og fornøyde mot neste stopp; sjokolade butikken. Her ble det bare noen små utvalgte lekkerbisken og en kopp kaffe. Alle var gode og mette og vi var nå klare for finale og mer bodybuilding.

Finaletid

Konkurransedager er krevende og lange dager. Det går fra morgen til kveld og noen ganger til langt ut på natten. Roar trasket litt rundt, pratet med kjente og kjente etter hvert behovet for en "powernap"
Roar forteller videre: Litt trøtt i beina og med en stor trang til å hvile øyelokka litt tok jeg meg en tur bak scenen for slappe litt av i soveposen min. "Livet er herlig" tenkte jeg mens varmen bredde seg ut i kroppen min og søvnen kom krypende. Etter en stund våknet jeg av noen som knasket potetgull ved siden av meg med begge hendene og ganske riktig der lå min italienske venn Diego og hans venninne med munnen full. Med ett smil om munnen spurte han om jeg ville ha litt, og da måtte jeg bare si nei takk på et høflig vis for smaken av sjokolade is kjentes fremdeles helt opp i halsen. Vi hadde jo også bestilt bord på byens beste pizza restaurant til klokken ti så jeg måtte la maten jeg hadde spist få en sjanse til å komme videre i systemet.

Tiden går fort når man har det gøy er det noe som heter og plutselig så var det finale og alle i klassen min skulle ut på scenen igjen. Nå var trykket upåklagelig, men separasjonen var vel kanskje ikke like bra som på morgen men det spilte da ikke noen rolle; jeg viste jo hvor skuta bar. Litt puss på finishen for publikum så bar det ut på scenen igjen. Alle stod på linje og var klare for 2 minutter posedown og her var det bare å gi alt og ha det gøy! Etter utdeling av medalje til oss som ikke ble blant topp 6 var det på tide å se litt bodybuliding sammen med resten av gjengen.

Utrolig nivå på utøverne

Roar er mektig imponert over utøverne som stilte og han forteller: For noen klasser og for en kvalitet på byggerne i alle klasser. Ingen klasser var dårlige, alle som var topp seks, jeg vil til og med si topp ti hadde hevdet seg i hvilket som helst VM, EM eller Universe i hvilket som helst forbund. Klokken nærmet seg ti men konkurransen var ikke over enda og kom ikke til å være ferdig før vi var ferdig med pizzaen vår heller. Vi hadde fått beskjed av restauranten at vi måtte være der til ti hvis vi ville ha bordene vi hadde bestilt hvis ikke ble de delt ut til andre og det tok vi ikke noen sjanse på så vi brøyt opp og gikk de få meterne ut på gaten til den ventende pizzaen vår. Ingen Peppes Pizza kan måle seg med Italienske pizza med skinke, morcella og ruccola toppet med en god olivenolje. Kvelden nærmet seg slutten men vi gikk innom konkurranse arenaen en siste gang for å se de siste to klassene og overallen før det hele var over for denne gang. Med lommene fulle av barer, bagasjen min under armen og medaljen rundt halsen ruslet vi trette, mette og muntre mot bilen for å kjøre til hotellet. Inni hodet mitt var jeg alt i gang med å legge planer for 2014 og alt det morsomme vi skulle gjøre sammen i vårt nye Norske forbund UPBF og alle konkurransene som skulle komme.

Litt sulten og fortsatt mett!

Vel tilbake på hotellet kom vi på at vi ikke hadde spist noen dessert etter pizzaen så en liten softis på Mac Donalds hadde vært helt greit før leggetid. Der er det alltid «byggere» etter en konkurranse og klokken tolv halv ett på en lørdag var de der og hev innpå burgere, is og chips - de er et herlig folkeslag de byggerne! Isen var fortært og senga ropte på meg. Vi skulle med Super Speed klokken ett så vi måtte opp tidlig, men hadde også planer om å gjøre en stopp i Danmark for å ta en ekte Dansk frokost og ett besøk på det store akvariet i Hirtshalls før vi kjøret om bord. Jeg, Mette og Wenche hadde vært på besøk der året før og hadde lyst til og vise alle de andre som var med på turen det fantastiske livet som finnes i sjøen rett utenfor døra vår og det var det enighet om i gruppen også. Vi skipet frokosten på hotellet og la kursen hjemover allerede klokken fem på morgen. Klokken var halv fem da Mette våknet, jeg hadde vært opp siden fire alt. Det tar tid å komme i «normal» rytme etter en hard diett og med så mye avslapping de siste to døgnene var ikke behovet for søvn så stor. Fem var alle klare og bilene var lastet opp, vi var på vei hjem.

Tiden er kommet til siste del av turen hjem med Super Speed. Det er bestilt julebuffet til alle og når vi entrer restauranten om bord står bordene klare til oss med store lapper på, reservert ROARs GYM. Julebuffet på Super Speed det er bra, ikke mer å si om den saken. Vi er alle enige om at dette gjør vi igjen til neste år. Jeg tenker med meg selv når jeg kjører de to kilometerne hjem fra ferja at jeg skulle ønske jeg kunne dele dette med mange flere slik at de også kan få oppleve det jeg og gjengen fra ROARs GYM har gjort på denne turen, og det kan du hvis du vil. Vi er ikke langt unna og lurer du på noe i forbindelse med konkurranse eller teamet vi setter opp for NAC Mr og Miss Universe 2014 så bare kontakt meg på roar@upbf-pro.com eller roar@roarsgym.no

For å se resultater og bilder fra NAC, klikk her.


Rita Immerstein 

Rita har mer enn 20 års erfaring fra sportssenterbransjen og er sertifisert aerobic-, trx- og grid instruktør og deltar aktivt i fitness- og kroppsbygger konkurranser. Hun har master i helsefremmende arbeid, ernæringsutdanning og solid erfaring med diett og styrketrening.

Roar "Mr. Diet" Innlagen er tilbake

Intervju21.11.2013183

Roar Innlagen er tilbake i miljøet for fullt etter 4 års pause.

Roar "MR. Diet" Innlagen

Intervju04.06.20088

Vant nå overall på IGP 2008 og er en ildsjel innen sporten.
Vi tok en treningsøkt med Charlie før han skal stille i Mr. Universe.

Kommer snart...

01.01.19700

Roar "Mr. Diet" Innlagen er tilbake

Intervju21.11.2013183

Roar "MR. Diet" Innlagen

Intervju04.06.20088

Slik lager du sunnere taco

Kosthold18.10.2019448

Så mange kilokalorier kan du spare i sunn taco.
Hva med snickersgrøt eller ovnsbakt dessertgrøt?
Peanøttsmør er populært både til grøt, brødskiva og middag. Lag din egen!
Hva slags oljer bør du velge? Vi avslører de beste kildene.

Høstens spennende matnyheter

Trening14.10.20194

En rekke nye matvarer er på vei ut i butikkene i disse dager.