Ekstremtrening kan gi deg hjerteflimmer

Hva er hjerteflimmer(atrieflimmer)?

Atrieflimmer(AF) er en tilstand der stimuleringsmekanismen gjennom sinusknuten ikke fungerer og unormale elektriske impulser sendes i mange forskjellige retninger i hjertet. Dette gir høy og uregelmessig puls og kan på sikt svekke hjertets mekaniske funksjon. Atrieflimmer gir symptomer som svimmelhet, besvimelser, nedsatt funksjonsevne og åndenød, samt høy og uregelmessig puls. AF kommer som anfall og forverres over tid. Forblir tilstanden ubehandlet kan det føre til hjerneslag, hjertesvikt, blodpropp, svekket hjertemuskel, hjerteinfarkt og død(dobler risikoen for død hos unge og eldre pasienter).

Det finnes altså en grense for mengden fysisk aktivitet som er sunt for hjertet og det som kan gi hjertesykdom. Birkebeinerstudien har dokumentert at menn med ekstremt fokus på trening til Birkebeinerrennet har økt risiko for hjerteflimmer senere.

Fra lavstatus til prestisjelidelse

Hjerteflimmer har vært forbundet med en tilstand som rammer eldre med lite håp om bedring til en sykdom som kan behandles og til dels forebygges. Kjente pasienter står i dag fram med sin sykdom og det bidrar til å gi sykdommen et preg av å være en prestisjelidelse. I Norge har 70.000 personer hjerteflimmer og det er forventet at dette vil øke til det dobbelte i løpet av de neste 20 årene. Økt levealder, flere som overlever hjertesykdom, stress, overvekt, økt alkoholkonsum og overtrening er årsaker til en forventet økning de nærmeste årene. Professor ved Universitetet i Tromsø, Maja-Lise Løchen mener det er god grunn til å tro at flere personer vil få treningsutløst hjerteflimmer de neste årene siden det er blitt et statussymbol å drive med ekstrem utholdenhetstrening(Leganger, 2013).

Hvem er ekstremutøveren?

Det finnes støtte for at langvarig og intens utholdenhetstrening gir økt risiko for hjerteflimmer med opptil fem ganger. Cirka 2.5% av hjerteflimmer i Norge kan kobles til fysisk utholdenhetstrening. Det er økt fokus på ekstrem utholdenhetstrening i befolkningen som blant annet bidrar til en forventet økning av denne sykdommen. En veltrent kropp, en travel arbeidshverdag og et strengt treningsregime er blitt et statussymbol. Det er ikke lenger uvanlig at voksne folk i fullt arbeid og med familieforpliktelser legger inn et antall treningstimer som er på høyde med en toppidrettsutøver. Studiene i Norge er i all hovedsak utført på menn over 40 år og man vet fortsatt lite om treningsutløst flimmer hos kvinner, men det er fortsatt flere menn enn kvinner som får hjerteflimmer.

Det er verdt å nevne at Birkebeinerrennet både forlenger livet og samtidig også kan øke risikoen for hjerteflimmer. Andre genetiske- og kjente risikofaktorer som arv, alder, andre hjertesykdommer, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, kroppshøyde, stoffskiftesykdom, søvnapne, rusbruk og stress i tillegg til overtrening bidrar til å utløse risikoen for hjerteflimmer.

Behandling og forebygging

Tradisjonell behandling fokuserer primært på å forebygge slag og symptomkontroll. Vanlige medisiner er tabletter og betablokkere. Med unntak av operasjon finnes det ikke dokumentasjon for at andre behandlingsalternativer forhindrer såkalte harde endepunkt; som er i verste fall er sykehusinnleggelser eller død.

Sjekk ut ditt eget treningsregime og finn ut hvor mange timer du egentlig trener og hvor intensivt du kjører utholdenhetstreningen. Den beste forebyggingen skjer gjennom nok hvile, restitusjon og et tilstrekkelig energiinntak. Trening som kilde til glede og økt energi er kanskje den beste «helseboosteren» du kan gi deg selv. Har du en ambisjon og et mål må du allikevel gi deg selv hvile for å kunne prestere optimalt i neste runde. God treningsøkt!

Kilde:
Leganger C.(2013) En epidemi av treningsutløst hjerteflimmer, Hjertevakten magasinet, no.2-2013, årgang 13