Dette er forventet levealder

Trening30.01.2015Rita Immerstein0

Helse - før, nå og i fremtiden.

Utviklingen i helse og levealderen har hatt mange positive sider ved seg siden 2. verdenskrig. Økt velstand, teknologiske framskritt innen den medisinske vitenskapen og endrede vaner knyttet til blant annet kosthold og røyking har gitt positive utslag. Men hvordan står det egentlig til med helsen vår og hvordan vil fremtiden se ut?

Levealder

I 2013 var forventet levealder i Norge 83.6 år for kvinner og 79.7 år for menn. Levealderen har kontinuerlig vært i vekst, men med ulik takt gjennom 170 år.

Kvinners levealder har stadig blitt høyere sammenliknet med menn, men de siste 20 årene har utviklingen snudd. Dette kan ha sammenheng med at menn tidligere enn kvinner har endret livsstilsvaner. Et eksempel er at kvinner begynte senere enn menn med røyking og det har derfor oppstått en tidsmessig forskyvning i røykerelaterte dødsfall. Samme effekter kan også knyttes til uheldig kosthold og ulykker ved bilkjøring. Siden 1960 har sosiale forskjeller i levealder økt, men dette ser ut til å stagnere. Allerede i 1850 var Norge i verdenstoppen når det gjaldt levealder. Vi har som nasjon lenge hatt verdens høyeste levealder, men dette begynte å snu rundt 1960 og særlig kvinner havner lavere på rankingen. Sammenlikner vi med andre land i OECD har Norge hatt en ugunstig utvikling i dødelighet og spesielt ved lave og høye aldre(Bævre, 2014)

Sammenliknet med andre OECD-land har kvinner lav dødelighet knyttet til hjerte- og karsykdommer, mens dødeligheten av kreft er like høy eller høyere. For menn er ikke forskjellene like tydelige og nivået ligger gjennomgående lavere enn i OECD.

Endring i livsstilsvaner hjelper

For menn stagnerte vekst i økt levealder på midten av 1950-tallet. Dette har sammenheng med livsstilsvaner som hadde endret seg i følge rapporten fra Folkehelseinstituttet(2014). Røyking og et kosthold med ugunstig mettet fett er viktige forklaringsfaktorer.

På 1980-tallet var kolesterolverdiene i befolkningen dalende, men for kvinner hadde både røykeepidemien og kostholdet slått inn svekket levealderen. Etter 1990 er levealderen igjen blitt styrket. Det har vært dramatiske fall i hjerte- og karlidelser siden 1990 og det henger sammen med både endrede kostholdsvaner og røyking. For menn har daglig sigarettrøyking blitt redusert fra 50% på 1970-tallet til 20% i 2010. Kvinner har tilsvarende positiv tendens for daglig røyking blant kvinner er redusert fra 30% til 20%. Samtidig har framskrittene i behandling av hjertelidelser hatt en betydelig og viktig utvikling. Endrede kostholdsvaner har gitt bedre kolesterolverdier og lave blodtrykk blant befolkningen, mens utvikling av fedme og overvekt samtidig bremser denne positive utviklingen.

Høyere levealder - bedre helse?

Vi lever altså lenger og man skulle kunne anta at vår helse også ble bedre i samme takt. Med økt velstand, et høyt kompetansenivå i befolkningen og mer kunnskap om helse skulle alt ligge til rette for å utvikle en bedre helse.

Det finnes det nok ikke noe enkelt svar på, men endringer i livsstilen, bedre behandling og et solid helsevesen kan påvirke vår helse fra vi er unge til vi blir eldre. Det finnes ulike tilnærminger som beskriver hva vi kan forvente oss i fremtiden. Vi kan få flere gode år med god helse, flere leveår med sykdommer og dårlig helse eller en mellomting mellom de to ovennevnte som innebærer at andelen år med alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser reduseres eller stabiliseres, mens antall år med moderate funksjonshemminger eller mindre alvorlige lidelser vil øke.(Langballe og Strand, 2015). Aldersforskning viser til sprikende funn og støtter ikke noen av hypotesene ovenfor. Det pekes imidlertid på en observert nedgang i milde former for funksjonsnedsettelser for eldre, mens tallene antyder en større forekomst av alvorlige tilstander. Helse er et mangfoldig begrep og definisjonen på god helse arter seg ikke bare gjennom fysisk funksjonsevne og fravær av sykdom. Dessuten vil forskningsdesign, studiestørrelse og deltakerne i forsøkene påvirke resultatene av forskning på helse. Ofte er det også slik at de aller yngste og eldste sjeldnere deltar i forskningsprosjekter og resultater kan derfor ha en lavere overføringsverdi for disse.

Fedme, overvekt og inaktivitet

Inaktivitet krever 3.2 millioner menneskeliv hvert år på verdensbasis og mange unge oppfyller ikke anbefalingene om minimum daglig aktivitet. Fedme og overvekt er bokstavelig talt et voksende problem og sammen med inaktivitet gir dette store konsekvenser for befolkningen.

Mye tyder på at inaktivitet faktisk er verre en overvekt når det ses i sammenheng med forventet leveår og er en stor risikofaktor for dårlig helse og for tidlig død uansett årsak(Kvam, 2014). Ekstra bekymringsfullt er det lave tallet på unge som oppfyller anbefalingen om daglig aktivitet. For et hvert menneske er det bra å trene, men mange av oss greier altså ikke å kompensere for et gjennomgående lavere aktivitetsnivå i hverdagslivet. Dette anses som bekymringsfullt og inaktivitet antas å påvirke helsen negativt i større grad en f.eks overvekt. I 2011 satt barn og unge mer stille enn i 2006 og det utgjør faktisk en forskjell på hele 240 timer i løpet av et år(Kvam, 2014*). Det finnes økt kunnskap om hva som fremmer helse, men allikevel ser det ut til at det blir lagt opp til en hverdag som bidrar til det motsatte - nemlig å skape uhelse i befolkningen.

Det vil være naivt eller muligens et tappert forsøk å plassere et skyldspørsmål knyttet til de utfordringene vi kun ser konturene av for framtidens helse blant dagens unge den voksende andelen eldre i befolkningen. Det finnes ingen enkle og perfekte svar eller lett tilgjengelige syndebukker. Vi har en helsepolitikk som er villet, en markedsorientering som påvirker både massene og enkeltindividet til å foreta valg de kanskje ellers ikke ville gjort om de kunne velge om igjen og et individuelt og kollektivt ansvar for å ta vare på helsen til hverandre. Alt dette endres underveis, men om det endres raskt nok og til det bedre må altså fremtiden vise. I mellomtiden ber jeg deg å ta vare på deg selv og dine nærmeste.


Kilder:
Bævre K(2014) Levealderen i Norge - Folkehelserapporten 2014, Nettside:
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=7239:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,8929&Content_7242=7244:110610::0:7243:2:::0:0
Folkehelseinstituttet(2014) Dødelighet og dødsårsaker gjennom 60 år, Rapport 2014:4, Nettside:
http://www.fhi.no/dokumenter/8c0970072c.pdf
Langballe E. M., og Strand B. H.(2015) Vil fremtidens eldre være friskere? Nettside:
http://tidsskriftet.no/article/3279473
Kvam M.(2014) Inaktivitet - en folkesykdom, Nettsie:
http://nhi.no/trening/fysisk-aktivitet-og-helse/inaktivitet-en-folkesykdom-40343.html
Kvam
M. (2014*) Urovekkende lavt nivå av fysisk aktivitet, Nettside:
http://nhi.no/forside/urovekkende-lavt-niva-av-fysisk-aktivitet-41842.html


Rita Immerstein 

Rita har mer enn 20 års erfaring fra sportssenterbransjen og er sertifisert aerobic-, trx- og grid instruktør og deltar aktivt i fitness- og kroppsbygger konkurranser. Hun har master i helsefremmende arbeid, ernæringsutdanning og solid erfaring med diett og styrketrening.

Vi trener mer enn før men likevel blir vi fetere.
Spiller poden din altfor mye? Dette kan være løsningen på å slå to fluer i en smekk.
Mikroplastikk går inn i matkjeden og til slutt inn i våre kropper.

Denne appen kan redde liv raskere

Diverse04.03.201821

Denne appen bør du installere nå.

Kosttilskudd - bruker du for mye?

Kosthold11.12.201939

Hvor mye kosttilskudd bruker du egentlig?
Progresjon er viktig for å få resultater av treningen.
Dette er 500 kcal!

Sunn proteinrik julebakst

Kosthold05.12.2019249

Er du i gang med bakingen til jul? Prøv dette.
Se studien.