Er det forskjell på vanlig smør og smør laget av frittgående kyr?

Kosthold22.09.2015Steinar Ekren7

Vi skal gå igjennom en studie fra Danmark (1) som prøvde å finne ut om det var noen forskjell i risikomarkører for metabolsk syndrom mellom kyr som fikk konvensjonelt fôr og frittgående kyr.

Det er stor interesse og bevissthet rundt sammenhengen mellom mat og helse hos oss mennesker. Mange tror at økologisk og naturlig er bedre enn produkter som er konvensjonelt dyrket og laget. Det finnes det ingen evidens for å si. Man kan ikke si noe om hvor sunt noe er basert kun på hvor naturlig det er. Apell til naturlighet er en vanlig logisk fallgruve. Valg av matprodukter bør baseres på næringsinnhold - ikke produksjonsmetode.

Tidligere har man funnet at fettsyresammensetningen i melk endres etter hvilket fôr kyrne spiser. Kyr som spiser mer friskt gress vil ha melk med en høyere andel umettet fett. Man har også funnet at de samme kyrne vil produsere mer fytinsyre i melken sin. Fytinsyre kan ha noen potensielt positive effekter på metabolsk sykdom, men vi trenger mer forskning.

Bakgrunnen for studien var at de ville undersøke effekten på risikomarkører for hjerte-karsykdom og type-2-diabetes hos friske mennesker med et kosthold bestående av melk fra norske frittgående kyr og melkefett av typisk dansk sammensetning. Man ville se på helseeffektene av melk fra frittgående kyr og konvensjonelt produsert dansk melk, da dette ikke har blitt studert i så stor grad. Siden de ikke hadde noe data på fytinsyre i et normalt kosthold ville de samtidig se om de fant noen positive effekter av denne fettsyren.

I en dobbel-blind, randomisert 12-ukers, parallell intervensjons-studie fikk 38 friske mennesker deler av deres normale fettinntak byttet ut med 39 gram fett smør laget av melk fra frittgående kyr eller fra konvensjonelt produsert melk. Glukose-toleranse og risikomarkører ble analysert før og etter perioden. Utbyttingen av fett sto for ca. 15 energiprosent av deres normale kosthold.

Deltakerne i studiene var mellom 50-70 år gamle og ble rekruttert gjennom reklame i lokale aviser. Man hadde visse kriterier for deltakerne. De kunne ikke ha for høy BMI, bruke medisiner, misbruke alkohol eller ha nåværende eller tidligere kroniske sykdommer. Studieobjektene skulle trene som vanlig under studiens periode. De fikk også kostholdsrådgivning av en ernæringsfysiolog. Vekta ble også kontrollert før og etter. Om noen begynte å gå opp i vekt eller spiste mer fett enn de skulle fikk de hjelp av ernæringsfysiologen. De ble også intervjuet underveis om hvordan de hadde det, spisevaner og fysisk aktivitet. Dette ble gjort for å sørge for at de holdt seg til planen slik at man kunne få så sikre resultater som mulig. De fikk også oppskrifter slik at de fikk en god oversikt over hvordan test-kostholdet skulle være. Enda en forsikring om at de følgte opplegget ble gjort i form av at de noterte daglig i en loggbok om hvordan de følte seg dårlig, om de gjorde noen andre aktiviteter enn de pleide og om de ikke fulgte kostholdet de fikk.

De sjekket blodprøvene for å finne indikatorer på inntak av melk slik at de kun fastslå at de faktisk hadde drukket melken.

Hvor fikk de melken fra?

De fikk melkefett fra frittgående kyr av typen norsk rødt storfe fra 7 ulike gårder. Melken ble anskaffet sent i sesongen slik at de hadde beitet hele sommeren. Den danske konvensjonelt produserte melken kom i fra 47 forskjellige gårder og ble innhentet i oktober da kyrne ble holdt innendørs og spiste vinter-fôr. Melka fra de frittgående kyrne ble omgjort til smør av Tine BA i Oslo.

Resultater

De fleste hadde gått opp i vekt i løpet av de 12 ukene. Sjokkerende nok fant man ingen forskjeller i blodlipider, lipo-proteiner, hsCRP, insulin, glukose eller glukose-toleranse. Man fant også en sterk korrelasjon mellom fytinsyre og LDL-kolesterol. LDL-kolesterolet er en av 5 typer lipo-proteiner og er bedre kjent som det «dårlige kolesterolet». Hvorvidt fytinsyre øker det dårlige kolesterolet i noen stor grad kan diskuteres.

Konklusjon

Siden man ikke fant noen forskjeller mellom testgruppene ser det ut til at smør fra frittgående kuer ikke er noe bedre enn konvensjonelt smør. I hvert fall ikke i denne sammenhengen. Forhåpentligvis vil ikke ditt daglige kosthold bestå av så mange prosent smør uansett. Det trengs flere studier for å avgjøre hvilken effekt fytinsyre har på risikomarkører for metabolsk syndrom. Et normalt inntak av meieriprodukter vil neppe ha noen negativ effekt på helsa - økologisk eller konvensjonelt. Som det meste annet er det «alt med måte» som teller.


Referanser
(1). Werner LB, Hellgren LI, Raff M, et al. Effects of butter from mountain-pasture grazing cows on risk markers of the metabolic syndrome compared with conventional Danish butter: a randomized controlled study. Lipids in Health and Disease. 2013;12:99. doi:10.1186/1476-511X-12-99.


Steinar Ekren 

Steinar er utdannet personlig trener og har videreutdanning innen kroniske smerter og trening av idrettsutøvere gjenom AFPT. Han har skrevet en rekke artikler for andre kjente nettsider og magasiner.

Har smør og høyt kolesterol en sammenheng?
Peanøttsmør er ukens matvare. Se hvorfor vi anbefaler denne.
Smør er mye brukt i enhver husholdning.
Hvis du vil forbrenne fett er tredemølle og sykkel gårsdagens nyheter.
Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!