Sukker - kilde til glede eller gift for kroppen?

Svekker folkehelsen

Sukker er en kilde til nytelse, men i følge forskeren Robert Lustig ved University San Fransisco i California(Kristiansen og Hambro, 2015) er det også en kilde som påvirker folkehelsen negativt. Han mener faktisk at diabetes ikke er et fenomen forårsaket av overvekt, men av sukker. Folkehelsen burde totalt sett har vært bedre og andelen av hjerte og karsykdommer har gått ned, mens andelen av diabetes har eksplodert. Han har forsket mye på barn med metabolsk syndrom og mener at selv med uendret inntak av kalorier kan helsen forbedres ved å erstatte sukker med komplekse karbohydrater. Han ønsker at omsetningen av sukker skal reguleres på lik linje med alkohol-lovgivningen i Norge og Sverige, fordi det ikke er kalorier i seg selv som har ført til fedme, det er det sukkeret som har gjort, i følge ham.

Bård Erik Kulseng som er leder for regionalt sentre for overvekt er ikke helt enig med den amerikanske forskeren om at sukker på reguleres på den måten han foreslår. Han mener det er å gå for langt å kalle noe så ordinært som sukker for gift og sier samtidig at selv for mye vann kan være skadelig. Så kan man spørre seg om dette er et godt eksempel. De fleste sliter jo med å få i seg nok å drikke i løpet av en dag, mens sukkersuget på sikt faktisk skaper en form for avhengighet. Et viktig punkt han tar opp er imidlertid effekten av mer fysisk aktivitet. En person som er fysisk aktiv tåler sukker i langt større grad enn de inaktive(Kristiansen og Hambro, 2015).

Dagens norske anbefalinger og forbruk

Forbruket av sukker har forandret seg og mye tyder på at forbruket totalt sett har gått ned. Tidligere var sukkerforbruket forbundet med inntak av farin og sirup, mens det i dag kjennetegnes ved et forbruk av brus og godterier som er mer enn tidoblet siden 1950-årene.

Dagens anbefaling er at sukker bør begrenses til mindre enn 10% av det totale energiinntaket. Bruk av saft, brus, nektar, søte kjeks, søte bakevarer og godteri er fortsatt noen av de største kildene til sukker og må ytterligere begrenses. Svært mange matvarer er tilsatt sukker og spiser du mye bearbeidet mat må dette tas i betraktning. Naturlige kilder til sukker som frukt og melk regnes ikke som tilsatt sukker. Ulempen med sukker er at det kun tilfører energi, men i praksis er helt uten næring. Mye tyder på at sukkerinntak i flytende form er verre enn i fast form, fordi sistnevnte muligens gir en bedre metthetsfølelse. Et inntak på cirka 10 energiprosent utgjør 60-70 gram for menn og 50-55 gram for kvinner. Husk at dette er et anbefalt inntak og at du ikke må ha dette i ditt daglige inntak. Det er sannsynlig at inntak av sukkerholdig drikke øker risikoen for mat, men det nevnes samtidig at det sentrale ved vektoppgang er at inntatt energimengde overstiger det som forbrukes. Det sies i praksis at det er knyttet til energibalanse og ikke til sukker i seg selv(Helsenorge.no, 2015). Så kan man jo spørre seg om det betyr at sukkerinntaket ikke trenger justering så lenge det er innenfor en beregnet energibalanse? Det skal nevnes at det konkluderes med at sukkerinntaket i flytende form øker risikoen for vektøkning, overvekt og fedme.

Konsekvenser av sukkerinntaket

Det er helt klart et avgjørende argument at høyt sukker inntak gir vektøkning og kan ende med en fedmeproblematikk, men selve kostholdet og helsen din blir påvirket på flere forskjellige måter. Ved et høyt sukkerinntak går det utover ditt nødvendige inntak av makro-og mikronæringsstoffer. Du får masse energi, men selve næringen som bygger hele din metabolisme og kroppsfunksjon må vike når sukkerinntaket er for høyt. Vanlig sukker består av glukose og fruktose. Vi tåler litt fruktose, men når lagrene med glukose er for høyt vil leveren omdanne fruktose til fett og det er i den sammenheng at fettlever-problemet dukker opp(Gunnars, 2015). Personer med fett-lever inntar opp til 2-3 ganger mer fruktose enn gjennomsnittet(alkohol er ikke med betraktningen, dette er basert på kostholdsrelaterte vaner generelt).

Ved et høyt sukker inntak kan det oppstå en insulinresistens i cellene og denne resistensen kan utvikle seg til type 2 diabetes. Insulin er også et viktig hormon knyttet til å regulere utvikling av kreft og man antar derfor at sukker også kan påvirke risikoen for kreft. Sukker bidrar ikke til en langvarig metthetsfølelse og bidrar derfor sannsynligvis i motsatt fall til et økt energiinntak for både barn og voksne. Sukker frigjør hormonet dopamin, som er et velvære-hormon og et stadig høyt og gjentakende forbruk av sukker kan derfor være avhengighetsskapende. Det er også flere forskere som mener at det er sukker, og ikke fett, som forårsaker hjerte- og karsykdommer(Gunnars, 2015). Selv om dette bestrides av andre blir nok ikke denne diskusjonen avsluttet med det første.

Budskapet er kanskje at du burde droppe sjokoladen - for du trenger nemlig ikke være redd for at du ikke får i deg nok sukker - heller tvert i mot!

Kilder:
Kristiansen B. D., og Hambro S.(2015)Sammenlikner sukker med alkohol, Nettside:
http://www.dn.no/smak/2015/06/02/1818/Eat/sammenligner-sukker-med-alkohol
HelseNorge.no(2014) Kostråd: Mindre sukker til hverdags, Nettside:
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/mindre-sukker-til-hverdags
Gunnars K.(2015) 10 disturbing reasons hwy sugar is bad for you, Nettside:
http://authoritynutrition.com/10-disturbing-reasons-why-sugar-is-bad/