12 grafer som viser hvorfor folk blir tykke

Kosthold03.05.2016Kris Gunnars0

Folk er tykkere og sykere enn noensinne. Fedmenivået er tredoblet siden 1980 og har vokst spesielt raskt blant barn.

Årsaken til at dette har skjedd er fremdeles et debatt-tema blant forskere, men det må være på grunn av miljømessige forandringer for genene våre forandrer seg ikke så raskt.

Denne artikkelen inneholder grafer med historiske trender og resultater fra studier som omhandler fedme og viser noen av hovedårsakene til at fedme har blitt et så stort problem som det er i dag.

Her finner du 12 grafer som viser hvorfor folk blir tykke.

1. Folk spiser mer "junk food" enn noensinne

Kilde: Dr. Stephan Guyenet. Fast Food, Weight Gain and Insulin Resistance. Whole Health Source.

Folk spiser flere kalorier enn før, men det meste av økningen kommer stort sett fra prosessert mat. I grafen over ser du hvordan befolkningen har endret sine spisevaner de siste 120-130 årene. Ved inngangen av 20. århundret, spiste de fleste enkel, hjemmelaget mat. Rundt 2009 var rundt halvparten av det folk spiste hurtigmat eller annen mat som ikke ble konsumert hjemme. Denne grafen viser egentlig ikke den hele og fulle sannheten, for det meste folk spiser hjemme er i stor grad basert på bearbeidet mat.

2. Sukkerinntaket har skutt i været

Kilde: Johnson RJ, et al. Potential role of sugar (fructose) in the epidemic of hypertension, obesity and the metabolic syndrome, diabetes, kidney disease, and cardiovascular disease. The American Journal of Clinical Nutrition, 2007.

Tilsatt sukker er den verste enkeltingrediensen i vårt moderne kosthold.Flere studier viser at det å spise store mengder av tilsatt sukker kan ha en skadelig effekt på metabolismen som kan lede til insulin-resistens, økt fettdepot rundt midjen, høye nivåer av triglyserider og små, tette LDL-kolesteroler... for å nevne noen (1, 2).

Det finnes også mange observasjonsstudier som viser at de personene som spiser mest suker har en langt større risiko for å utvikle type 2 diabetes, hjertesykdom og til og med kreft(3, 4, 5).
Sukker er også fetende, delvis fordi det ikke blir registrert på samme måte som andre kalorier av hjernen, noe som får oss til å spise mer. Sukker har også ugunstige effekter på hormonene knyttet til fedme og overvekt(6, 7, 8, 9). Det er ikke overraskende at studier viser at de personene som spiser mest sukker har en høy risiko for å utvikle fremtidig vektøkning og overvekt(10).

3. Folk går masse opp i vekt i løpet av ferien og de blir ikke kvitt det igjen

Kilde: Dr. Stephan Guyenet. Why do we Overeat? A Neurobiological Perspective. 2014.

De fleste mennesker legger ikke på seg over natta...det skjer sakte men sikkert over år og tiår. Men økningen er ujevn gjennom året og stiger dramatisk i løpet av feriene, en tid da folk har en tendens til å overspise alt mulig av velsmakende feriemat og de spiser langt mer enn kroppen trenger.

Problemet er at disse personene ikke kommer tilbake til sin opprinnelige vekt etter feriene. De kan legge på på seg 1-2 kilo og kun redusere vekten igjen med 1 kilo i etterkant og det leder til en jevn vektoppgang over tid(11). Faktisk kan en stor prosentandel av folks vektoppgang forklares kun med den 6 ukers ferieperioden man har hvert år.

4. Overvektsepidemien begynte da retningslinjene for lavere fettinntak ble publisert

Kilde: National Center for Health Statistics (US). Health, United States, 2008: With Special Feature on the Health of Young Adults. 2009 Mar. Chartbook.

Det var en epidemi av hjertesykdom som løp løpsk i det 20. århundret i USA. Mange forskere trodde av fett, spesielt mettet fett, var den store årsaken til hjertesykdom (selv om dette siden er motbevist). Dette ledet an til lavfett-dietten, som legger opp til et restriktivt forbruk at mettet fett. Det er interessant at overvekts-epidemien startet ganske nøyaktig på samme tid som dette ble de offentlige retningslinjene. Dette beviser selvsagt ingenting, fordi korrelasjon ikke betyr det samme som årsak.

Men det virker ikke sannsynlig at det å vektlegge fett og samtidig gi lavfett-produkter tilsatt sukker fritt leide har påvirket kostholdet til befolkningen i en positiv retning. Det er også en stor mengde langtidsstudier som viser at lavfett-dietter ikke forårsaker vekttap, og det forebygger heller ikke hjertesykdom eller kreft (12, 13, 14, 15).

5. Mat har aldri vært billigere enn de er nå

Kilde: Dr. Stephan Guyenet. Why do we Overeat? A Neurobiological Perspective. 2014.

En faktor som sannsynligvis har ført til et høyere matinntak er lavere pris på maten vi kjøper. Grafen over viser at matprisene har sunket fra 25% av inntekten til rundt 10% forbruk av den totale inntekten de siste 80 årene.

Dette kan virke som en god trend, men husk at ordentlig mat ikke er billig...det er bearbeidet mat. Faktisk er ordentlig mat så dyrt at de fleste ikke har råd til det. I mange fattige nabostrøk blir det ikke engang tilbydt annet enn junk food, som også attpåtil er subsidiert av staten.

Hvordan skal de fattige ha en sjanse dersom den eneste maten de har råd til og tilgang på er svært bearbeidet mat med høyt innhold av sukker, fint mel og tilsatte oljer?

6. Folk drikker mer brus og juice

Hjernen vår er hovedorganet som regulerer vår energibalanse...og passer på at vi hverken sulter eller legger på oss for mye fett. Vel, det viser seg at hjernen vår ikke registrerer kalorier av sukkerholdig væske på samme måte som den gjør med fast føde(16). Så dersom du konsumerer en viss mengde flytende kalorier fra en sukkerholdig drikk, vil ikke hjernen fortelle deg at du skal spise færre kalorier av noe annet (17).

Det er derfor flytende sukkerkalorier legges som tillegg til til det daglige kaloriinntaket. Uheldigvis er de fleste fruktjuicene ikke noe bedre enn brusen for de har omtrent det samme sukkerinnholdet (18). Studier har vist at en enkelt servering med sukkerholdige drikker er forbundet med 60.1% forhøyet risiko for utvikling av fedme blant barn(19). Sukker er ikke bra for deg...men sukker i flytende form er enda verre.

7. Økt tilgang på variasjon bidrar til overspising og vektoppgang

Kilde: Dr. Stephan Guyenet. Why do we Overeat? A Neurobiological Perspective. 2014.

En faktor som bidrar til overspising er muligheten for variasjon i kostholdet. Grafen over viser en studie hvor rotter var inndelt I 3 grupper... en gruppe fikk regelmessig sunn mat, mens gruppe nummer 2 fikk en form for junk food og den siste gruppen fikk masse ulik type junk food på en gang (20). Som du kan se, så økte rottene i gruppe 2 mer enn gruppe 1, men de som spiste all mulig type junk food økte helt klart aller mest i vekt. Det finnes noen beviser for at dette også kan stemme for oss mennesker. Når vi har flere ulike matvarer tilgjengelig så spiser vi mer...og noen ganger mer enn det kroppen vår trenger(21).

8. Folk forbrenner ikke så mye kalorier under arbeid

Kilde: Church TS, et al. Trends over 5 Decades in U.S. Occupation-Related Physical Activity and Their Associations with Obesity. PLoS One, 2011.

Mange mennesker skylder på mangel på fysisk aktivitet når det er snakk om overvekt, at vi faktisk brenner færre kalorier enn vi gjorde tidligere. Selv om aktiviteten har økt i fritiden, stemmer det også at vi i stor grad har arbeid som er langt mindre fysisk krevende. Grafen over viser at folk nå forbrenner 100 kalorier færre per dag knyttet til arbeidsdagen, noe som kan bidra til en vektøkning over tid.

9. Folk spiser mer vegetabilske oljer og aller mest fra prosessert mat

Fettet vi spiser har endret seg dramatisk de siste 100 årene. På begynnelsen av det tyvende århundret spiste vi for det meste naturlig fett som smør og spekk... men så ble det erstattet med margarin og vegetabilske oljer. De fleste steker ikke ordentlig mat i vegetabilsk olje, de får det hovedsakelig fra bearbeidet mat. Oljer tilsatt maten øker belønningen og kaloriinntaket og fører til et for stort konsum.

10. Det sosiale miljøet kan påvirke kaloriinntaket i stor grad

Kilde: Dr. Stephan Guyenet. Why do we Overeat? A Neurobiological Perspective. 2014.

Det sosiale miljøet er også en faktor som bestemmer kaloriinntaket. For eksempel kan det å spise med en gruppe andre dramatisk øke kaloriinntaket. I følge en artikkel, kan det å spise sammen med flere andre øke inntaket med opp til 72%, eller 310 kalorier i et enkelt måltid (22). Det finnes også studier som viser at folk har en tendens til å spise mer i helgene (23).

11. Folk får mindre nattesøvn

Kilde: Cauter EV, et al. The Impact of Sleep Deprivation on Hormones and Metabolism. Medscape, 2005.

Søvn er ofte oversett når det gjelder vektoppgang og fedme. Det er kjent at manglende søvn har negative effekter på ulike hormoner som er relatert til vektøkning, og mangel på søvn kan føre til økt sult og lyst på mat (24, 25, 26).

I de siste tiårene har gjennomsnittlig søvntid blitt redusert med 1-2 timer per natt. Årsakene til dette er mange, men økt kunstig belysning og elektronikk er sannsynlige bidragsytere. Slik det ser ut til, er kort søvntid en av de sterkeste individuelle risikofaktorene til fedme. Det er forbundet med en 89% større risiko hos barn, og 55% større risiko for voksne (27).

12. Økt kaloriinntak

Kilde: Dr. Stephan Guyenet. Why Do We Overeat? A Neurobiological Perspective. 2014. (Data from CDC NHANES surveys and USDA food disappearance data)

Folk kan diskutere rundt årsaker til utvikling av overvekt og fedme...hvorvidt det er sukker, karbohydrater, fett eller noe annet. Men et udiskutabelt faktum er at kaloriinntaket har økt dramatisk over noen få tiår (28, 29).

I følge to studier er det økte kaloriinntaket mer enn nok til å forklare økningen av fedme(30). Men det er viktig å huske på at det ikke er et kollektivt moralskt feiltrinn som driver det økte kalorinntaket. All atferd er drevet av den underliggende biologien...og måten kostholdet og miljøet har endret seg på har også forandret hvordan hjernen og hormonene fungerer. Med andre ord kan man si at disse forandringene har forårsaket en feilfunksjon i det biologiske systemet som egentlig er til for å forhindre oss i å bli tykke. Dette er den underliggende årsaken til det økte kalorinntaket og vektoppgangen, ikke en mangel på vilje som noen vil ha deg til å tro.


Kris Gunnars 

Kris er en amerikansk medisinstudent, personlig trener og spesielt interessert i sammenhengen mellom kosthold og helse. Kris er kritisk til mye av det myndighetene mener er etablert kunnskap og ønsker gjennom sine artikler og belyse en del av dette.

Nå har hun operert vekk den overflødige huden. Se hvordan hun ser ut nå!

Bygg kroppens viktigste muskel

Trening31.07.2018363

Hvilken muskel er kroppens viktigste?
Vi får i oss cirka halvparten av kcal våre fra karbohydrater. Slik velger du de riktige karbohydratene.
Utviklingen av overvektige de siste tiårene er dyster.

Bygg kroppens viktigste muskel

Trening31.07.2018363

Har du oppblåsthet, rumling, treg fordøyelse, eller forstoppelse - det kan skyldes maten du spiser.
Bygg muskler og styrke med Hepburn Metoden.

Spiste 70 egg hver dag

Diverse13.01.201966

Dietten hans bestod av 70 egg hver dag uten plomme!
Hun elsker junkfood og dette er en fast del av kostholdet samtidig som hun er i superform!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører