X-shape får denne jenta til å smile igjen

Sykdom har preget livet hennes

For Jeanette har sykdom påvirket henne på mange måter, både på godt og på vondt. Sykdommen har tatt i fra henne mange år og mange muligheter. Hun har hatt perioder hvor livskvaliteten har vært så dårlig at det har vært tungt å se lyset i tunnelen.

- Jeg har kjempet hardt for å bli tatt på alvor av helsevesenet og det har krevd mye av meg. Jeg gikk i 10 år før jeg fikk en ordentlig diagnose og dette har medført til mange år med redsel, sorg og bitterhet. Våren 2015 fikk jeg endelig en omfattende utredning på Ullevål sykehus. Til tross for alt det vonde, tror jeg ikke jeg ville vært det foruten. Jeg har blitt sterkere, jeg har lært å kjenne meg selv på en helt ny måte, jeg har en høy smerteterskel, har møtt mye motgang og vært utsatt for mye sorg, men jeg har klart å jobbe meg opp igjen, smiler Jeanette stolt og fortsetter: - Jeg har klart å stabilisere spiseforstyrrelsen min og slutte med selvskading (fra 2008-2012) Dette klarte jeg alene uten særlig hjelp. Mange år har gått, angsten har tatt ifra meg mange gode stunder, men jeg skal ikke gi meg- for dette skal jeg bekjempe. Sykdommen har tatt ifra meg evnen til å bevege meg ordentlig, gleden i sport, trening og dans forsvant. Jeg ble sittende mye stille. Motivasjonen ble sakte men sikkert redusert. Jeg har mistet relasjoner, jeg har blitt misforstått av de rundt meg. Jeg har til tider levd isolert og alene. Jeg har slitt med dårlig selvbilde og selvtillit i mange år, samtidig som jeg har et svært anstrengt forhold til egen kropp. Jeg mener at det mentale henger sammen med det fysiske og jeg tror jeg har en fordel når det kommer til stå-på-viljen i forhold til å bli frisk psykisk, det kan styrke meg underveis på treningen.

Snudde om på flisa

Etter mange år inn og ut av forskjellige legekontorer og psykologer har ikke Jeanette følt særlig fremgang. Hun har prøvd det meste for å ta tak i det psykiske, men har aldri følt at det har hjulpet.

- Den eneste tingen jeg ikke har prøvd er ordentlig fysisk aktivitet, jeg må også legge til at jeg på forhånd virkelig ikke hadde trodd at det skulle være så effektivt. Å høre psykologen si at man kan ta på seg joggeskoa i det man har et angstanfall har for meg vært veldig overfladisk. Litt sånn hånlig for å sette det på spissen. Men etter mye strev og mislykkede perioder kom jeg en dag tilfeldigvis over siden til Treningsforum og tilbudet om X-shape Challenge lyste i mot meg, forteller Jeanette og smiler. Ganske impulsivt bestemte jeg meg for å ta utfordringen. Å fy søren så glad jeg er for det, utbryter hun og legger til: - Jeg kan virkelig anbefale andre å bli med på X-shape Challenge.

Fulgte programmet 100% fra dag én

Fra dag en har hun fulgt både trening og kostholds-planen og etter første trening var Jeanette så støl at hun uten å overdrive kan si at hun ikke klarte å gå på 2 dager. Hun gråt av smerte og lurte på hva hun hadde begitt seg ut på.

- Jeg må le litt når jeg tenker tilbake på den natten, men der og da var det helt forferdelig. Ettersom dagene gikk så merket jeg at jeg var mye sterkere i kroppen enn jeg hadde trodd. Plutselig kunne jeg øke med tyngde på vektene og kondisjonen ble stadig bedre. For første gang på veldig lenge kan jeg også si at et stabilt kosthold og fysisk trening har gitt meg en helt ny og forbedret søvnrytme. Jeg sover så tungt. Jeg klarer nå å legge i fra meg angsten i det hodet treffer puta. Nå har trening blitt en fast rutine i hverdagen min. De dagene det psykiske er ekstra tungt trenger jeg trening desto mer. Det å kjenne at kroppen jobber og sliter seg ut er en drøm. Den fysiske smerten avleder den psykiske smerten- det er så godt, sier Jeanette.

- Når det kommer til kosthold er jeg veldig glad i å lage mat, hvem har sagt at diett-mat må være kjedelig (se bilder) jeg har laget den maten som står på planen, dandert lekkert og tatt innbydende bilder. For meg er det viktig at maten ser delikat ut, samtidig som den skal smake godt og ikke minst gi kroppen energi. Jeg har gått i fra 1-3 måltider per dag til 6 små. Ikke en dag har jeg våknet uforberedt på dagen, de dagene jeg skal til Ullevål på behandling pakker jeg med meg maten i mat-bokser. Jeg har følt noe jeg ikke har kjent på veldig lenge og det er mestringsfølelse. Når man sliter med depresjoner og psykisk sykdom er gode rutiner utrolig viktig. God søvn, regelmessig mat og fysisk aktivitet har vært så godt for meg. Ikke minst er jeg stolt av meg selv akkurat nå, legger hun fornøyd til.

Ett måltid fra X-shape.

Begynn i det små

Jeanette har jo selvfølgelig på grunn av sin erfaring bare lyst til å si til andre i liknende situasjon: Begynn i dag! Men hun vet selvsagt at det ikke er så enkelt. Dørstokk-mila kan være tung for folk flest og med psykisk lidelse i tillegg kan det rett og slett være ekstremt vanskelig å finne styrken, motivasjonen og se meningen med å gjøre det.

- Samtidig vil jeg anbefale og begynne i det små. Litt er bedre enn ingenting. Enten kan du gjøre som meg, skaffe en plan du kan følge, det er veldig greit og et fabelaktig hjelpemiddel, eller kanskje du kan samarbeide med en venn eller kjæreste. Snakk med noen du stoler på, det gjør hele endringen mye tryggere. Og er du ikke klar for å trene 5 dager i uka og følge en mat-plan, så kan jeg med hånda på hjertet si at bare det å gå en tur ute i naturen kan være forebyggende. Hvis du er i min situasjon så ønsker jeg at du skal prøve før du har bestemmer deg for at det ikke går. Hadde jeg kunnet begynne mye før hadde jeg gjort det, men jeg var ikke klar. Det gjelder å lytte til seg selv, det hjelper ikke at andre sier til deg at du bør trene, du må ville det selv. Et siste tips er å ikke se på trening som en plikt i hverdagen, for meg er det ordet fryktelig negativt. I stedet for å tenke at du MÅ trene i dag, tenk at du VIL. Du vil trene fordi det gir deg mer energi, bedre kondis, dypere søvn, glede, mestringsfølelse, bedre psykisk helse, en bedre trent kropp og så videre. Det spiller ingen rolle hva det er, finn din motivasjon og ta sjansen, legger Jeanette oppglødd til.

Det beste med treningen

Jeanette er ikke i tvil om at det utelukkende er hvordan treningen får henne til å føle seg som gjør at treningsopplevelsene blir så bra. Hun er stolt og imponert over seg selv. Kroppen hennes får til ting hun ikke trodde den klarte.

- At fysikken endrer seg er bare en bonus. Jeg prøver å beholde gode verdier og en sunn tilnærming til den nye livsstilen min, spesielt på grunn av spiseforstyrrelsen og den kritiske holdningen til egen kropp. Jeg valgte derfor å ikke veie eller måle kroppen min denne gangen. For meg er det ikke tallet på vekten eller målebåndet som skal fortelle meg hvordan jeg bør føle meg. I løpet av de siste 10 årene har jeg veid alt fra 50 til 75 kilo. Ingen av periodene har jeg vært fornøyd med meg selv. Jeg vil kanskje aldri bli det fordi jeg har en diagnose som heter dysmorfobi (body dysmorphic disorder) Når det er sagt så merket jeg stor forskjell på kroppen min etter uke 3. Den er strammere, gløder mer, buksene sitter mindre stramt og magen har blitt mer definert, men som sagt så er dette bare en bonus. Det aller beste er at angsten og depresjonen er mer dempet, den er ikke borte, men den er ikke så sterk. Jeg er gladere, mer energisk og ivrig, forteller hun opprømt.

Kostholdsplanleggingen fungerer

Det er i følge Jeanette ikke noe problem å leve etter et planlagt kosthold. Hun liker å lage mat, det har bare blitt en del av dagen hennes og hun tenker ikke på det som et hinder eller et stressmoment i hverdagen. Jeanette bruker god tid, planlegger godt og prepper gjerne maten kvelden før slik at den er klar til dagen etter.

- Jeg er veldig glad i alt av grønnsaker, jeg elsker friske og knasende grønnsaker. Stekte eller rå, med litt salt på toppen. Jeg er også veldig glad i fisk, så når laks står på menyen så blir jeg en skikkelig gladlaks, ler hun. Stek laksen med salt, pepper, sitron og fersk dill...yummy! Som et sånn "kose-seg-måltid" så liker jeg sjokolade-havregryn med proteinpulver og peanøttsmør ekstremt godt (se bilde til høyre) Oppskriften får du med i planen når du bestiller X-shape, sier Jeanette.

Favorittøvelsen er hipthrust

Jeanette elsker den følelsen hun får når hun trener lår og rumpe. Det gjør vondt og det er samtidig godt å kjenne at det svir.

- Jeg hadde aldri i mitt liv prøvd øvelsen hiptrust, men den er en av mine favoritter i dag. Jeg synes benpress er en god øvelse for meg, men en som er enda bedre er dyp knebøy. Det var denne øvelsen som tok knekken på meg etter første trening. Jeg og knebøy startet litt skjevt ut, men nå er vi gode venner, forteller hun med et godt smil.

Bloggen hjalp henne

En av hovedgrunnene til at hun begynte å blogge var å befri seg selv fra skammen som følger med psykisk sykdom, men hun visste samtidig at det var mange flere som var i hennes situasjon.

- Jeg merker også at samfunnet har begynt å åpne seg mer når det kommer til psykisk helse. Jeg ønsker å være med å bidra til mer åpenhet rundt emnet og snakke om depresjon på en ekte og ærlig måte. Jeg får masse respons fra andre. Både av de som selv har det vondt, men også pårørende. Jeg har kommet i kontakt med masse flotte mennesker som sliter med en del hindringer i hverdagen på grunn av psykisk sykdom. All den responsen har bekreftet for meg at det jeg gjør er viktig og betydningsfullt. I dag skammer jeg meg ikke lenger, men er stolt over at jeg fremdeles er her, forteller hun alvorlig.

Tilgang på sunn mat og helsetjenester bør bli bedre

Jeanette tror at større og "raskere" tilgang til sunn mat utenfor hjemmet ville kunne være et godt helsefremmende tiltak og da tenker hun for eksempel på mat til lunsj og «på-farten-mat».

- Dette syntes jeg hadde vært gunstig for å kunne opprettholde et godt kosthold og få riktig næring i løpet av dagen. Det man spiser er med på å påvirke det mentale. Lavere pris på frukt og grønt, flere utdannende psykologer, eller folk med bred nok erfaring vedrørende psykisk helse, kortere ventelister hos psykolog, mer åpenhet i samfunnet, psykisk helse i skolen, tilrettelagte tiltak på arbeidsplassen. Når man sliter med psykisk sykdom er det veldig vanlig å føle seg utenfor samfunnet, et samfunn med mer aksept og mindre dømming vil være med på å styrke de syke. Jeg mener at mange kan gjøre lite for å utgjøre store forskjeller, forteller hun.

Liker seg godt hjemme

Hun kunne ønske at hun kunne sagt at hun lever et supersosialt liv, fordi Jeanette føler at det er mest akseptert i dagens samfunn, men sannheten er at hun veldig ofte er hjemme.

- Jeg trenger mye ro og hvile og foretrekker å se en god serie på sofaen. Selvsagt liker jeg å være med venner også, men de fleste venninnene mine bor på hjemstedet mitt Gjøvik, så det er ikke så ofte vi ses. Gå turer, slappe av, kose meg med katten og kjæresten, stå på kjøkkenet å lage mat er en god avkobling for meg. Ellers liker jeg og Ivan å reise og oppleve nye steder rundt om i verden, sier Jeanette.

Ukjent fremtid

Hun deler sitt favoritt sitat for å si noe om sin egen fremtid for hun føler at dette er en god indikasjon på fremtiden sin: "Jeg vet ikke hvordan historien min vil slutte, men en ting vet jeg, ingen steder skal det stå; jeg ga opp"

- For det er det som er sannheten. Jeg vet ikke hva fremtiden min vil bringe. Det jeg i tidlig 20-årene drømte om og hadde planlagt skjedde ikke. Jeg møtte på en del hindringer underveis, livet er skjørt og uforutsigbart, det har jeg lært. Det er lenge siden jeg har våget å ha drømmer og mål. Når det er sagt så jobber jeg beinhardt for å bli frisk igjen. Jeg går i behandling på Ullevål og tar imot den hjelpen jeg kan. Jeg skal kjempe for å komme meg tilbake, kunne fungere godt i en jobb igjen, stabilisere angsten og trives med meg selv. Frem til det så skal jeg fortsette å trene, ta vare på meg selv, skrive og være åpen, hjelpe andre og utvikle meg. Drømmejobben måtte være å kunne hjelpe andre, holde foredrag, inspirere og vise at det er en vei tilbake fra depresjonen. Det er aldri for sent, legger hun til helt til slutt.

Treningsforum takker for intervjuet og ønsker Jeanette lykke til i fremtiden!