Dette betyr matmerkingen

Du har kanskje sett at mange av produktene i butikken er merket med ulike symboler, tall og bilder. Noe av merkingen på matvarene er obligatorisk, som ingrediensliste. Andre ordninger er valgfrie, som for eksempel Nøkkelhullet.

Formålet med matmerkingen er å hjelpe forbrukeren med å synliggjøre hva produktet inneholder, hvor lenge varen holder seg, om det er økologisk eller om det inneholder allergener.   

1. Navnet til produktet
Navnet til produktet er godt synlig, ofte med stor og fet skrift.

2. Produktets vekt eller volum
En matvare merkes med enten vekt, eller volum. Er matvaren i flytende form, merkes den med volum for eksempel 1 liter, eller 100 ml. Andre matvarer merkes med vekt for eksempel 1 kg, eller 150 g.

3. Innholdsfortegnelse
Innholdslisten forteller oss hvilke ingredienser produktet inneholder. Den ingrediensen det er mest av, skal benevnes først i listen.

Foto: Mattilsynet

4. Allergener
For de med matallergi kan noen ingredienser gi uheldige reaksjoner. I verste fall kan allergenene gå på helsa løs, eller være livstruende. Det er spesielt viktig at de med allergiske reaksjoner kan vite at de kjøper en vare uten innhold av allergener. Det er 14 kategorier ingredienser som skal angis i merkingen: kornslag som inneholder gluten, fisk, nøtter, egg, soya, melk, peanøtter, selleri, egg, sennep, svoveldioksid og sulfitter, lupin, bløtdyr, sesamfrø og skalldyr.

5. Næringsinnhold
Næringsinnholdet forteller oss hva matvaren inneholder av energi, karbohydrater, fett, mettende fettsyrer, proteiner, sukkerarter, og salt. Det er frivillig å opplyse om vitaminer, mineraler og fiber.
Merking av næringsinnhold gjør det enklere for forbrukeren å sammenlikne produkter, og kunne ta sunne valg i butikken.

6. "Best før" og "siste forbruksdag"
Det er forskjell på best før og siste forbruksdags-datostemplingen.
Merket med "siste forbruksdag" er stemplet på matvarer som fort kan bli lett bedervelige. Datoen viser siste dag maten bør spises, og matvaren bør ikke spises etter fastsatt dato, da maten kan gjøre deg syk. Kjøtt og kjøttprodukter er eksempel på denne merkingen.

"Best før" merkingen er stemplet på matvarer som ikke har lett for å bli bedervelige. Matvaren kan spises etter stemplet dato da den ikke er helseskadelig. Du kan smake, lukte og se deg frem om produktet er spiselig eller ikke. Melk og meieriprodukter er eksempler på denne merkingen.

7. Økologisk (Ø-merket)
Økologiske matvarer som produseres i Norge er merket med Ø-merket med godkjenning fra Debio. Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon og produkter i Norge. Ø-merket er en garanti for godkjent økologisk produksjon.

8. Nyt Norge
"Nyt Norge" er et informasjonsmerket for norsk mat. Merkeordningen skal gjøre det lett for forbrukeren å velge norske produkter i butikken. Nyt Norge garanterer at råvarene er norske.
- Maten er produsert og pakket i Norge.
- Bonden følger strenge, norske regler. 

9. Nøkkelhullet
Nøkkelhulls merkingen skal hjelpe deg med å gjøre sunnere valg når du er i butikken. Matvarer merket med nøkkelhullet har mer fiber, mindre sukker, salt og mettet fett enn andre tilsvarende produkter uten Nøkkelhullet. I det siste har kravene til nøkkelhullet blitt strengere. Det har medført at en del varer i butikkene har mistet nøkkelhullsmerket sitt.

10. Brødskalaen
"Brødskalaen" er en merkeordning som skal gjøre det lettere for deg å velge det groveste brødet i butikken.
Brødskalaen viser hvor mye prosent hele korn, sammalt mel og kli brødet består av i forhold til total melmengde.
Brødskalaen er en frivillig merkeordning for mel og bakebransjen. Brødskalaen er delt inn i fire kategorier.
Ekstra grovt brød > 75 % sammalt mel eller hele korn.
Grovt brød: 50,1-75 % sammalt mel eller hele korn.
Halvgrovt brød: 25,1-50 % sammalt mel eller hele korn
Fint brød: 0-25 % sammalt mel eller hele korn. 

Kilder:
http://www.matportalen.no/merking/tema/merking_av_mat/vekt_og_volum
http://www.tryggmat.net/merking.html
http://brodogkorn.no/fakta/brodskalaen/