Fikk kontrollen og kom seg ut av bulimi-helvetet

21 år gamle Regan Slatic fra California led av bulimi. Bekymringene startet da hun var 15 år i 2012. Alderen da mange jenter er usikker på kroppen sin fordi den fortsatt forandrer seg og utvikler seg. Spiseforstyrrelsen manifestet seg etter at Regan begynte å gå på toalettet for å kaste opp maten hun spiste. Toppen av kransekaka kom da jenta konkurrerte med sine jevnaldrende om å konsumere minst mulig kalorier.

- Jeg hadde naturlig tykkere bein og jeg husker å løpe et løp i PE-klassen da noen jenter og gutter pekte på meg og hvisket seg i mellom, og senere hadde en venn fortalt meg at jeg hadde kallenavnet "Thunder Thighs". Dette var også rundt den tiden at Tumblr bloggeren som fremmet anoreksi og bulimi som en stor ting, og disse bloggene solgte meg ideen om at hvis jeg bare var tynnere, hadde et lårgap, hvis kragebenet mitt stakk ut og jeg kunne telle ribbenene mine. Da ville jeg være glad, og jeg strevde ivrig etter den ideen.

- Jeg la alles andres oppfatning av kroppen min påvirke meg altfor mye. I min ferske år på videregående skole møtte jeg en eldre kar som alltid latterliggjorde meg for å være for høy, og hvis jeg skulle være så høy, skulle jeg i hvert fall sørge for at jeg var tynn, ellers ser jeg ut som en mann. Disse ordene påvirket meg mye og kort tid etter begynte jeg på en diett og trente mye.

Som du ser var Regan omgitt av de verste eksemplene man noen gang kunne forestille seg.

- Jeg leste også Tumblr-blogger som promoterer bulimi som noe religiøst, og forteller meg selv at den eneste måten jeg kunne være vakker på var om jeg gikk ned 5 kilo... og da jeg mistet de 5 kiloene ville jeg være vakker hvis jeg mistet fem til, og fem til osv. Jeg husker å føle en konkurransedyktig sosial plattform med ganske mange andre jenter for å se hvem som kunne spise færrest kalorier, hvem som kunne trene hardest osv. Hvis en venn fortalte meg at deres kaffe fra Starbucks som de tok hver morgen hadde en viss mengde kalorier kan du garantere for at jeg ville sørge for å endre min vanlige kaffeordre for å få enda færre kalorier enn deres.

- Hvis de fortalte meg hvordan de forbrente 500 kalorier på treningsstudio en dag så ville jeg gå ut å forbrenne 600 eller 700 kalorier neste gang jeg skulle på trening. Jeg fortsatte å fortelle meg at jeg "konkurrerte om å være den tynneste og ha den beste kroppen", men egentlig den eneste personen jeg konkurrerte med var meg selv. Og som det vanligvis skjer tok forstyrrelsen kontrollen over mitt eget liv.

Regan fortsatte imidlertid å slite med å innrømme at hun hadde et problem.

- Jeg var ikke klar til å innrømme at noe var galt med meg, og at overspising og hoppe over måltider hadde tatt over livet mitt. Det å sulte meg, overspise for mye mat og så kaste det hele opp hadde blitt en trøstende rutine som jeg ikke var klar til å gi opp. Tanken om å bli tyngre og bli bedre syntes å være ukjent. Jeg sliter med dette gjennom hele førsteårsstudentet mitt, selv etter å ha blitt med i et søsterskap med kvinnelige akademikere. Noen ganger hadde jeg kastet opp på et bad i mitt studenthjem og jeg spilte bare på det at jeg var dårlig dagen derpå (hangover). Å si at man hadde hangover var lettere enn å innrømme at noe ikke var i orden og at jeg egentlig hadde et stort problem.
Etter å ha besøkt en lege bestemte jenta seg for og begynne å spise mer enn hun noen gang pleide, gi opp alle dietter og få seg en ny livsstil. Endelig har hun nå kommet ut på den andre siden med den uvurderlige varen, nemlig selvkjærlighet.

- Hvis du er sulten, spis. Ikke hold deg unna det du vil ha, uansett hva det er, spesielt mat. Det er det som gir deg energien til å være den beste versjonen av deg selv, og selv om det er vanskelig å utvikle et sunt forhold til det, bør mat være din beste venn, ikke din verste fiende.

I dag legger hun ut bilder regelmessig som viser sin utrolige kropp.

- Jeg synes faktisk jeg er sexy nå! Og jeg elsker at jeg synes det. Jeg elsker å føle meg vakker og jeg elsker å legge ut bilder som får meg til å føle meg vakker.