Du får i deg mengder med plast uten å vite det engang

Kosthold12.06.2018Joachim Marhaug8

Mikroplastikk går inn i matkjeden og til slutt inn i våre kropper.

Vi blir bare mer og mer opptatt av hvordan plast forurenser miljøet vårt. Det er blitt stadig mer fokus på mikroplastikk. Dette er bitte små plastikkbiter fra 5 millimeter ned til 100 nanomenter i diameter. Dette er plastikk som blir dumpet i havet og jobber seg inn i skapningene som bor der. Når skapningene får i seg denne plastikken vil dette gå inn matkjeden og til slutt inn i våre kropper.

Det er dessverre ikke bare fisk og skalldyr som er den eneste matkilden som kan inneholde mikroplastikk. Andre kilder som ikke kommer fra sjøen kan faktisk være enda mer bekymringsfullt, men først tar vi for oss sjøen.

En porsjon med muslinger i Europa kan inneholde 90 mikroplastikk. Dette varierer så klart fra nasjon til nasjon, men ivrige muslingspisere kan få i seg så mye som 11.000 mikroplastikk per år. Det meste av mikroplastikk finnes i mage og tarm i fisk og det er også i mage og tarm de fleste studier har analysert når det gjelder mikroplast. Og disse fjernes som regel før man konsumerer de. Men det finnes en studie hvor man har funnet mikroplastikk i fiskelever. Dette tyder på at partiklene kan komme fra fordøyelsesvev til andre kroppsdeler.

Mikroplastikk har også blitt funnet i hermetisert fisk. Dette er veldig lave tall slik at i gjennomsnitt ville man fått i seg 5 mikroplastikk fra en porsjon med fisk. Partiklene som ble funnet kan også komme fra konservingsprosessen eller fra luften. I havsalt kan man også finne mikroplastikk. I en kilo havsalt kan det inneholde over 600 mikroplastikk. Så dersom du spiser et maksimalt daglig inntak på 5 gram salt vil dette betyr at du får i deg 3 mikroplastikk om dagen. Imidlertid har andre studier funnet varierende mengder mikroplastikk i havsalt, muligens på grunn av forskjellige anvendte ekstraksjonsmetoder. Dette er et utbredt problem i mikroplastikkforskning som gjør det vanskelig eller umulig å sammenligne studier. For eksempel ser det ut til at en studie bare har søkt etter mikrofiber (små tråder av kunstige materialer som polyester), mens en annen studie bare lette etter mikroplastikk større enn 200 mikrometer.


Søppel: Pastavfall er et stort problem.

Havsaltstudien nevnt ovenfor forsøkte ikke å fjerne og telle alle mikroplastikkene fra saltprøver, og istedet ga et estimat basert på andelen partikler som ble funnet. Dette betyr at 1 kilo salt inneholdt minst 600 mikroplastikk - men selve tallet kunne være mye høyere.

Mikroplastikk - ikke bare i sjømat

Til tross for disse funnene viser andre undersøkelser at langt mer mikroplastikk i maten kommer sannsynligvis fra andre kilder enn havet. Landdyr spiser også mikroplastikk, men - som med mye sjømat - spiser vi som regel ikke fordøyelsessystemene deres. Det er begrensede data om denne delen av næringsmiddelindustrien, men en undersøkelse av kyllinger oppdratt i hager i Mexico fant man gjennomsnittlig 10 mikroplastikk per kyllingkrås - en delikatesse i enkelte deler av verden.

Forskeren har også funnet mikroplastikk i honning og øl. Vi kan svelge 10 mikroplastikk med hver flaske av sistnevnte. Den største kjente kilden til mikroplastikk som vi bruker er flaskevann. Når forskere undersøkte en rekke typer glass og vannflasker av plast fant de mikroplastikk i de fleste av dem. Engangsvannflasker inneholdt mellom to og 44 mikroplaster per liter, mens returflasker (gjenbruk) inneholdt mellom 28 og 241 mikroplastikk per liter. Mikroplastikkene kom fra emballasjen noe som betyr at vi kan utsette oss for flere av dem hver gang vi panter tomflaskene til gjenbruk. Men gjenbruk sparer jo miljøet.

Det er også bevis på at mikroplastikk i mat kommer fra innendørs støv. En nylig studie antyder at vi kunne få en årlig dose på nesten 70 000 mikroplastikk fra støv som legger seg på middagen - og dette er bare ett av våre daglige måltider. Så, ja, vi spiser små mengder mikroplastikk fra marine produkter. Men det å bare drikke en liter flaskevann om dagen vil konsumere mer mikroplastikk enn en som spiser skalldyr ofte. Og det andre spørsmålet forskere ennå ikke har svaret på når det gjelder mikroplastikk i maten vår, er hvor mye skade det faktisk gjør.

Kilde:
https://theconversation.com/youre-eating-microplastics-in-ways-you-dont-even-realise-97649


Spiller poden din altfor mye? Dette kan være løsningen på å slå to fluer i en smekk.

Denne appen kan redde liv raskere

Diverse04.03.201821

Denne appen bør du installere nå.
Se alle helsefordelene isbading gir deg.
Det er forskjell mellom kvinner og menn i et helsemessig perspektiv.

Denne appen kan redde liv raskere

Diverse04.03.201821

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!