Punktforbrenning - Et avsluttet kapittel?

Hva er punktforbrenning?

Det finnes to forskjellige definisjoner på punktforbrenning. Den første sier at bruk av en muskel eller muskelgruppe vil medføre at alt fett som forbrennes av den muskelen blir tatt fra fettlagrene som ligger nært. Dette er vel den som jeg har fått mest spørsmål om og som folk nå etter hvert begynner å skjønne at ikke stemmer. Kroppen vil redusere fett over hele kroppen, ikke bare rundt arbeidende muskel/muskelgruppe.

Den andre er vel den som brukes i fagmiljø og som det vitenskapelig har blitt forsket på. Den sier at bruk av en muskel eller muskelgruppe vil medføre en økning i bruk av fett fra fettlagrene rundt denne muskelen eller muskelgruppen. Det er denne teorien vi skal litt nærmere på videre.

Hva forteller forskningen oss?

Først er det viktig å starte med forskningen som legger grunnlaget til at alle eksperter er imot punktforbrenning. De fleste eksperter leser ikke all forskning som er gjort, men basere mye av sin kunnskap på fagbøker, som igjen er en tolkning av forskningen som er gjort. Alle fagbøker vil si at punktforbrenning ikke fungere basert på ett få antall studier som viser dette. Men skal du kunne trekke en konklusjon er du nødt til å se på all forskningen som er gjort innen punktforbrenning og trekke konklusjonen deretter.

Det er gjort 11 vitenskaplige studier pr dags dato som omhandler temaet punktforbrenning. Punktforbrenning blir i disse definert som at reduksjon av fett fra ett område vil bli økt ved aktivitet/muskelbruk i det området. Dette vil si at hvis du trener magemuskelen så vil dette føre til større reduksjon av fett over magemusklene enn du ville opplevd om du hadde brukt samme mengde energi med en annen muskel. Det meste av forskningen som er gjort på punktforbrenning er gjort på 60 og 70 tallet, med noen få studier gjort på 80 og 90 tallet. Av disse studiene finnes det både studier som er for (Krotkiewski et al 1979; Olson 1968; Mohr 1965) og imot (Calbet et al 1998; Katch et al 1984; Noland 1978; Gwinup et al 1971; Roby 1962; Shade et al 1962; Carns et al 1960) punktforbrenning. Det de fleste studiene har tilfelles er at de bruker styrketrening som treningsmetode. Som oftest er det snakk om små muskler (mage, arm, lår ekstensjon), og energiforbruket blir dermed veldig lite og anaerobt (bruker ikke fett som energikilde), noe som gjør det vanskelig å skape en fett reduksjon. I tillegg er ofte målemetodene omkrets og fettklype (kaliper) noe som gjør det vanskelig å si om reduksjonen kommer av økt muskelmasse eller redusert fettmasse. En kan dermed ikke med sikkerhet trekke konklusjoner verken for eller imot, rett og slett fordi forskningen som er gjort er motstridene og ofte av metodisk dårlig kvalitet i forhold til dagen standard.

I dag finnes det bedre og mer nøyaktige målemetoder, men temaet punktforbrenning har fått liten oppmerksomhet på pga standpunktet blant fysiologer og andre eksperter i dag om at det ikke fungerer. I en nylig masteroppgave gjort ved NTNU i Trondheim ble to grupper sammenliknet i forhold til reduksjon av fett etter to forskjellige treningsprotokoller som var matchet for energiforbruk. Gruppen som trente utholdenhetstrening på magen fikk større reduksjon av fett på overkroppen enn gruppa som trente på tredemølle tiltross for samme totale fettreduksjon. En nylig publisert studie (Stallnecht et al 2007) kan ha forklaringen på hvordan aktivitet av underliggende muskel kan påvirke fettreduksjonen i fettvevet over. Studiet viste at fettvev over arbeidende muskel fikk større økning i både fettmobilisering (utslipp av fettsyrer til blod) og blodstrøm enn fettvev over inaktiv muskel. Dette vil kunne medføre økt fjerning av fett fra det området og dermed økt bidrag fra fettvevet over arbeidende muskel til den totale fettreduksjonen.

Punktforbrenningstrening?

Så hva om det skulle vise seg å fungere? Betyr dette at man skal trene mage for å redusere magefett? Nei, og årsaken ligger ganske enkelt i energiforbruket. For selv om man ved å bruke magemusklene får ett lite skift i hvor kroppen velger å ta fettet fra, så vil energiforbruket være så lite at det aldri vil lønne seg i forhold til det å drive helkropps utholdenhetstrening (gange, løpe, sykle, svømme, ro). Den samme masteroppgaven ved NTNU, som påviste punktforbrennings effekt, viste også at 30 minutts utholdenhetstrening i magemaskin tilsvarte 1/10 av energiforbruket ved 30 minutts utholdenhetstrening på tredemølle. Med andre ord så må en jobbe i 5 timer med magen for å bruke like mye energi som når en arbeider 30 minutt på tredemølle. En vil ganske enkelt ikke kunne tjene på det fordi musklene rundt de steder vi ønsker å tape fett (mage, armer) er relativt små. I tillegg så kreves det studier som bekrefter de funnene som er funnet, og dette finnes ikke pr dags dato. Funnene er dermed interessant i forskningssammenheng og i forståelsen av hvordan fettmetabolismen fungerer. Men i praktisk sammenheng er det fortsatt utholdenhetstrening for hele kroppen som gjelder, ikke bare enkelte deler.

Referanser:

Calbet JAL, Moysi JS, Dorado C & Rodriguez LP (1998) Bone mineral content and density in professional tennis players. Calcif Tissue Int. 62: 491-496.

Carns ML, Schade ML, Liba MR, Hellebrandt FA & Harris CW (1960) Segmentalvolume reduction by localized versus generalized exercise. Hum Biol. Dec; 32:370-376.

Gwinup G, Chelvam R & Steinberg T (1971) Thickness of the subcutaneous fat and activity of underlying muscle. Ann Int Med. 74: 408-411.

Katch FI, Clarkson PM, Kroll W & McBride T (1984) Effects of sit up exercise training on adipose cell size and adiposity. Res Q Exerc Sport. 55(3): 242-247.

Krotkiewski M, Aniansson A, Grimby G, Bjørntorp P & Sjøstrøm L (1979) The effect ofunilateral isokinetic strength training on local adipose and muscle tissue morphology, thickness and enzymes. Eur J Appl. Physiol. 42: 271-281.

Mohr DR (1965) Changes in waistline and abdominal girth and subcutaneous fat following isometric exercise. Res Q. May; 36: 168-173.

Noland M (1978) Anthropometric and densitometric responses of women to specific andgeneral exercise. Res Q. 49(3): 322-328.

Olson AL (1968) Spot reduction of subcutaneous adipose tissue. Res Q. Oct; 39(3): 647-652.

Roby FB (1962) Effect of exercise on regional subcutaneous fat accumulation. Res Q. 33: 273-278.

Shade M, Hellebrandt FA, Waterland JC & Carns ML (1962) Spot reducing in overweight collage women: Its influence on fat distribution as determined by photography. Res Q. 33: 461-471.

Stallnecht B, Dela F & Helge JW (2007) Are blood flow and lipolysis in subcutaneous adipose tissue influenced by contractions in adjacent muscles in humans? Am J Physiol Endocrinol Metab. 292: 394-399.