Hvorfor er du blant verdens beste kvinnelige utøverene i styrkeløft, for ikke å si den mest dekorerte kvinnelige utøver i Norge?

Sannsynligvis nettopp fordi jeg er tålmodig, systematisk og målbevisst, og ikke så opptatt av kortsiktige resultater. Det tar tid å utvikle maksimal styrke. Når målet er å bli best mulig på lang sikt lar man seg ikke så lett knekke av et og annet dårlig enkelt resultat, men beholder motivasjonen og trener videre mot målet i det fjerne.

Det har selvfølgelig også vært helt avgjørende at jeg har et godt treningsmiljø, med treningskamerater jeg gleder meg til å komme på trening for å treffe. Du må like det du holder på med for å orke å trene tungt i år etter år.

Du har holdt på lenge, snart 24 år med styrkeløft, hvordan startet dette?

Jeg var sprinter som ungdom, men sluttet da jeg innså at jeg aldri kom til å bli like god på 100 meter som jeg var på 60. Som student i Trondheim ville jeg begynne med friidrett igjen og fant ut at lengdehopp var øvelsen for meg for det var passe langt å løpe. Spenst hadde jeg også. Men jeg hadde dårlige knær og fikk vondt når jeg gikk i trapper. Friidrettsvenninner i NTHI (nå NTNUI) anbefalte nybegynner trening for jenter i vektrommet i regi av styrkeløftgruppa, så jeg kunne få styrket knærne mine. Det ble lite annet enn styrketrening etter det, selv om jeg fortsatte å konkurrere også i friidrett de første årene som styrkeløfter. (Det var også en veldig kjekk instruktør på dametreningen, men det er en annen historie ;) )

Dine personlige rekorder er nå 232,5 kg i knebøy, 147,5 kg i benkpress og til sist 225 kg i markløft. Hvordan var styrken når du begynte å trene?

Hva var dine første stevneresultat? INTHI var det kultur for å prøve de fleste idretter uansett nivå, så i tillegg til friidretten hadde jeg trent litt sammen med turngruppa, volleyballgruppa og skigruppa. Derfor var jeg ganske allsidig trent da jeg begynte med styrkeløft, og grunnstyrken var god selv om teknikken var fraværende og maksstyrken uutforsket. Det første stevnet var et høyst uoffisielt klubbmesterskap i vektrommet på idrettsbygget ved Gløshaugen, og resultatet ble 80-40-125 i 60 kg klassen. Målet mitt var å bli like sterk i benkpress som den jenta som hadde trent lengst, for hun kunne trene benk med de tykke 15 kilos gummiskivene, og det syntes jeg så skikkelig imponerende ut!

I 24 år som aktiv styrkeløfter, hvor mange stevner har det blitt? Hvilket husker du best?

Jeg har ikke telling med stevnene, men med stort og smått har jeg garantert passert 100 stevner med god margin. Aller best husker jeg nok de tre store mesterskapene på hjemmebane der jeg i tillegg til gleden over egne resultater følte stoltheten over de flotte arrangementene arrangørene hadde fått til og som løftere og ledere fra hele verden skrøt av; EM i hjemklubben i Rana i 1991 da jeg for første gang ble europamester, VM samme sted i 1998 da jeg ble verdensmester i markløft, og VM i Stavanger i 2006 da jeg bles ammenlagt verdensmester og fikk gull i alle øvelsene. Ellers skiller Vesteuropeisk mesterskap i Sauda i 2004 seg ut med sin fullsatte sal med entusiastisk publikum.

Utenom disse er det mesterskap på mange eksotiske steder å tenke tilbake på, og best av disse vil jeg nok alltid huske World Games i Japan i 2001. World Games arrangeres hvert 4. år, er under IOC's velsignelse og blir som et OL for drøyt 30 ikke-olympiske idretter. Det var utrolig å få være en del av et så gigantisk arrangement, og en "fantasillion" med blide, japanske frivillige bidro til at vi følte oss som verdsatte stjerner fra vi kom og til vi reiste hjem igjen.

Mens vi er på gamle stevner, har du noen gode historier fra stevner?

Det aller første stevnet var et uoffisielt klubbmesterskap i NTHI, og jeg meldte meg på sammen med 3 friidrettsvenniner fra nybegynnertreningen. Kvelden før var vi hjemme hos en av jentene og hadde "ostesmørbrød-party", og det ble naturlig nok litt prat om morgendagens stevne. En av jentene visste at sammenlagtresultatet ble til ved å legge sammen beste resultat i de tre øvelsene. Eh..... tre øvelser? Knebøy hadde vi jo trent, og benkpress hadde vi jo trent, men hva i all verden kunne den tredje øvelsen være? Dermed bar det i samlet tropp ned til idrettsbygget for å finne noen å spørre. Og heldigvis fant vi en ung mann som kunne gi oss en lyninnføring i markløftkunstens mysterier, for den øvelsen inngikk åpenbart ikke i nybegynnertreningen for jenter og var like fremmed for oss alle fire. Etter ti minutters markløftopplæring gikk vi glade og fornøyde hjem og følte oss godt forberedt til morgendagens stevne. (Det hører med til historien fra dette stevnet at det også den gangen var dommersignal for stoppen i benkpress - et klapp - men at det ble litt mye nytt å huske på for oss ferskinger. Men friidrettsvenninne satt seg derfor rolig helt ned i knebøy og ventet på klappet )

Mitt andrestevne var et kretsmesterskap på Fossegrenda, og vi var to friidrettsjenter som våget å melde oss på. Da vi ankom skjønte vi raskt at det ikke var så vanlig med jenter på disse stevnene, for der var det bare en garderobe og ingen hadde tenkt at det kunne bli et problem. Som studenter var vi vant til både felles badstu og litt av hvert, så vi trakk litt oppgitt på skuldrene og satt kursen mot garderoben. Men da vi så panikken som bredte seg i ansiktene på den eldre løftegarden der, endte det med at vi beslagla handicaptoalettet som damegarderobe.

Noen særlig følelse av å være på stevne med de sterke gutta fikk vi ikke, for dette var siste sesongen før rundesystemet ble innført. Lastingen foregikk som det fremdeles skjer i vektløfting, og vi var ferdige med vårt stevne lenge før sterkingene skulle begynne. Det passet for så vidt fint, for jeg spilte i Strindens Promenadeorkester og hadde dårlig tid til et spilleoppdrag. Dermed bar det av sted rett fra siste markløft, bakpå motorsykkel i full uniform som besto av stripete T-skjorte, pepitarutete kokkebukse, flagrende snippkjole og hatt. Og med treningsbag under den ene armen og en trompet under den andre. Sikkert litt av et syn :-D


Mitt første NM var i Sandnes, forøvrig min eneste NM-deltagelse uten klasseseier. Jeg overrasket meg selv og alle andre ved å bli beste markløfter uansett klasse, og fikk flott innseidel og VM-billett. Jeg hadde lånt en løftedrakt av en treningskamerat, og fikk heldigvis låne den til VM også. Han var drøyt 20 cm høyere og veide 25 kilo mer enn meg, men jeg syntes drakten så kul ut og tenkte ikke så mye over at den kanskje ikke riktig hadde samme funksjon som de andres betydelig trangere drakter!

Med din enorme erfaring har du nok kjørt mange forskjellige programmer og filosofier, hva har du vært innom? Nå med all tyngden av erfaring, hva vil du anbefale?

Jeg har fulgt Dietmars programmer siden 1997 og er overbevist om at de erd e beste når man vil satse langsiktig og holde seg skadefri. Jeg har vært privilligert og har fått personlig tilpassede programmer hele tiden, og ulike programmer i ulikeperioder. De beste treningsprogrammene blir til i tett dialog melleom trener og utøver. Treningsrapportering er nøkkelen for utvikling av gode, individuelle programmer. Gjør man avvik treneren ikke vet om blir evalueringen mangelfull og programmet videreutvikles på sviktende grunnlag. Selv om de individuelle programmene til Dietmar kan være nokså forskjellige, ligger samme treningsfilosofi og kunnskap i bunnen på alle.

De standard programmene fra Dietmar som ligger ute på styrkeløftforbundets side har derfor betydd et betydelig løft for kvaliteten på treningen for alle de som ikke er så heldige å få personlig oppfølging. Ved  åfølge standardprogrammene kan man få god fremgang. Og etterhvert kan man med et minimum av kunnskap om periodisering sammen med bevissthet om egne styrker og svakheter tilpasse programmene selv og sette opp gode årsplaner med gode vekslinger mellom de ulike treningsperiodene.

Hva er det du angrer mest på gjennom karrieren? Hvilket valg er du mest glad over at du tok?

Angrer ikke på noen viktige valg som har med styrkeløft å gjøre. Jeg er aller mest glad for at jeg hørte på mine friidrettsvenninner og oppsøkte nybegynnertreningen for jenter i vektrommet, og at jeg våget å prøve meg på styrkeløftstevne selv om jeg nettopp hadde begynt å trene og slett ikke kunne håpe på imponerende resultater. Altfor mange er redde for å stille opp fordi de vet at det finnes noen som er mye sterkere. En litt puslete begynnelse gjør det bare lettere å forbedre sin personlige rekord neste gang!

Ditt siste stevne var VM i benkpress, der endte du på en andreplass - hvordan ser stevneplanen nå fremover?

Målet med VM i november er personlig rekord sammenlagt, og endelig bryte 600 kg grensen. Det er også et mål å være med i medaljekampen til siste løft er tatt, så får tiden vise hva det holder til. Jeg håper også å få til et godt nok resultat til å få delta i World Games 2009. Det vil i så fall bli min 3. opptreden i World Games. Ellers inneholder alle mine årsplaner NM, EM og VM i tillegg til noen mer lokale stevner med noe mindre intensitet som et ledd i treningen. Rana KK's julestevne er obligatorisk, og i høsthåper jeg å få med meg Midtnorsk mesterskap i Trondheim.

Hvordan har treningen/konkurreringen vært i år, og hvordan går treningen fremover?

Før sommeren ble det ganske tett mellom stevnene, det var mindre enn 3 uker mellom NM og EM. Jeg deltar ikke så ofte i rene benkpressmesterskap, men i år ble jeg med på både NM og VM i benkpress. Dermed ble det fire mesterskapsstevner på mindre enn 10 uker. (NM ga ny kongepokal, EM et gull, to sølv og en bronse, benk-NM bestemannspremie og benk-VM sølv). Hittil i år har jeg trent to lengre mengde treningsperioder i tillegg til et oppkjøringsprogram som inneholdt NM men hadde EM som mål. Er nå inne i et 12-ukers oppkjøringsprogramtil VM.

Du er som en av to nordmenn invitert til Arnolds Sports Festival, blir det noen tur til Amerika for deg?

Når det gjelder Arnolds synes jeg det er utrolig artig å bliinvitert! Jeg har litt blandede følelser for arrangementet ettersom deter en salig miks av idrett underlagt wadas reglement og mer showpregeteaktiviteter uten - eller med mangelfull - antidopingpolicy. Det atansvaret for styrkeløftbiten nå (fra i fjor hvis jeg ikke tar feil) erovertatt av det forbundet som er med i IPF gjør det jo atskillig meraktuelt å delta. I fjor ble det tatt en god del dopingtester iforbindelse med arrangementet, så man må kunne forvente atstyrkeløftbiten nå har blitt fair play også der. Men det koster pengerå reise til USA, og dette er ikke noe som inngår i NSF's budsjetter.Dermed må jeg betale hele gildet selv fra en ikke-eksisterendepengereserve. Men dukker det opp en sponsor kan det godt hende jeg drartunge markløft og skjærer stygge grimaser på Arnolds.

Hvordan trener du og hvor mange timer i uken går det på trening?

Jeg trener som sagt etter program fra Dietmar. Program utviklet i dialog, og der avvik og "vondter" rapporteres inn og fører til justeringer og innskriving av skadeforebyggende støtteøvelser. Detgår vel ca 10 timer i uken til trening. Tidligere trente jeg i tillegg volleyball en gang i uken som alternativ trening for å få litt spenst- og kondisjonstrening på en artig måte, men etter at akillesen røk halvveis av på en volleyballtrening noen uker før EM i fjor har jeg ikke våget. Men jeg regner med å gjennoppta volleyballtreningen når både akillesen og motet er fullt restaurert.

Vi må ha med det mest populære spørsmålet, hva tar du i de tre store, uten utstyr?

Før EM i vår vet jeg at jeg var oppe på 175 kg i knebøy og 107,5 ibenkpress. I markløft trente jeg kun fra kloss og på kloss og stiflegog bredtgrepsmarkløft, så der er det vanskeligere å sammenligne. Vetjeg har dratt 180 flere ganger for flere år siden uten utstyr påklubbstevner, men har ikke noen ferske maksløft å vise til.

Hvordan er det med kosthold, søvn og særlig kombinert med normalt liv?

Ingen ekstremdietter av noe slag. Med barn - og særlig nå medtenåringsbarn- i huset er det greit å holde seg til et normalt kosthold der alle kan spise sammen uten å få altfor merkelig forhold til mat, kropp og kosthold. Det går jo likevel an å forsyne seg mer av noe og mindre av annet av detsom står på bordet...... Jeg tar multivitaminer, kalktabletter og fiskeolje hver dag, men ikke noe annet kosttilskudd. Jeg prøver også å få nok søvn, og legger meg bare ca en time senere enn jeg har tenkt hver eneste dag.

Hvordan stiller du deg til andre på din alder, som klager på at de er for gamle for å begynne med trening?

Ingen er for gammel til å begynne med trening, all forskning viser at det er mye å hente på å trene styrke uansett hvor sent i livet du begynner

Hvordan er det hjemme i huset? Er det du som må skru opp syltetøyglass og bære inn veden?

Hjemme i huset er det bare sterke mennesker, så vi kan dele på alle oppgaver! Mannen min (omtalt ovenfor som "veldig kjekkinstruktør på dametreningen"..... ) har enda lengre fartstid med styrketrening enn meg, selv om han ikke trener noes ærlig selv lenger. Og begge barna (sønn født 89 og jente født 92) er sterke når det passer dem.

Når legger du stanga på hylla?

Stanga skal ligge på skuldrene eller i hendene, ikke på hylla:-D Så lenge det er gøy fortsetter jeg å løfte. Jeg har enda grenser jeg har tenkt å flytte, opplevelser tilgode, og hyggelige styrkeløftvenner å treffe. Slutter det å være gøy slutter jeg å løfte. Eller kanskje jeg bare trapper ned satsingen og fortsetter å løfte litt for meg selv......;-)