Fakta om muskelfibre

Trening10.09.2008Jonny Arntsen0

De fjærformede musklene har fibre som er festet til den ene eller begge sidene av senen. De teinformede musklene er festet til en sene i hver ende av muskelen,og muskelfibrene går paralelt med hverandre.

Et eksempel er musklene til en velutviklet kroppsbygger hvor man, spesielt på lårmuskelen, kan se at musklene bretter seg ut som en fjær fra senen. Felles for alle muskler er at de er satt sammen av to typer fibre, korte og lange. De korte har raske sammentrekninger og de lange har motsatt, langsomme sammentrekninger. Det er et protein som heter myosin, en del av muskelcellen som bestemmer og sørger for enten raske sammentrekninger eller en god utholdenhet, eller en god kombinasjon av disse. Omtrent alle mennesker er født med 50% hver av korte og lange muskelfibre. De aller fleste musklene i menneskekroppen består 50-50 av korte og lange muskelfibre, utenom bla. leggmuskelen. Det er også flere forskjeller på muskler, du har noen muskler der muskelfibrene går 45 grader på tvers, nesten som en mengde tråder som er tvinnet rundt. Disse typene fibre kan produsere ekstrem kraft, f.eks triceps og alle musklene på fremre femur. Den andre er der muskelfibrene går i samme retningen som muskelen, denne typen kan gjøre en ekstrem kontraksjon, f.eks biceps brachii og bakre muskler av femur. 

Hvordan er en muskel bygd opp?

Rundt hver muskelcelle og muskelfiber ligger det en tynn bindevevshinne. En muskel er dannet av flere grupper muskelfibre som er pakket inn en tykkere hinne. Inni muskelfibrene er det Myofibriller, som er sylindriske strukturer som går gjennom hele muskelfiberen. Myofibrillene består av 2 typer proteiner, Aktin og Myosin. 

Musklene vokser!

Muskulatur vokser ved at muskelfibrene/cellene vokser i størrelse,ikke i antall. Muskelfibrene øker i størrelse fordi mengden av protein i muskelen øker. Proteinene Aktin og Mysoin øker i mengde. Muskelfibrene blir tykkere, samtidig som mengden av proteiner øker. Det blir flere Aktin og Mysoin proteiner som bidrar til å utvikle kraft i muskelen. 

Musklene styres av nerver

Styrkeøkningen ved styrketrening kan i tillegg til muskelvekst være forandringer i nervesystemet. Nervesystemet er knyttet til alle kroppens muskelfibre, og gjennom signaler sørger de for at et tilstrekkelig antall muskelfibre i muskelen bidrar til å utvikle kraft i forskjellige bevegelser. Jo tyngre man løfter, jo flere muskelfibre må bidra med kraft for å klare belastningen. 

Muskelfibre tilpasser seg

Skjelettmuskelfibre har stor tilpassningsevne til forskjellige typer trening, både når det gjelder mengde og intensitet. I en doktoravhandling ved Norges Idrettshøyskole presenterer Terje F Gjøvaag effekter oppnådd ved styrketrening ved høy vs. lav intensitet, og ved stor vs. liten mengdetrening. 

40 utrente personer ble delt i 2 grupper 

Én gruppe trente styrketrening i intervaller med høy intensitet, den andre gruppen trente kontinuerlig styrketrening med lav intensitet.

Treningen ble utført tre ganger i uken. Videre var hver av de to gruppene delt inn i én undergruppe som trente i fem uker (her kalt lavt treningsvolum), og én undergruppe som trente i åtte uker (høyt treningsvolum). 

Hovedmålene var å undersøke den relative betydningen av treningsintensitet og treningsvolum på tilpasning av sentrale muskelfibertypeegenskaper i m. triceps brachii (muskelen som strekker i albuleddet), samt effekten av detrening på de samme egenskapene. 

Hvorfor Triceps Brachii?

I hvileperioder mellom treningsøkter vil musklene i undereksremitetene, og spesielt Type 1 muskelfibrene i disse musklene være aktivert både ved normal gange og i stående stilling. Det er viktig å unngå denne type stimulering, særlig hvis man skal studere effekter av treningsvolum på fibertypeegenskaper. Triceps vil ikke være utsatt for slik uønsket belastning i normal dagligdags aktivitet. 

Resultatet

Treningen førte til store forandringer i mengdeforholdet mellom de to raske muskelfibertypene, type 2A og type 2X, med en reduksjon i innholdet av MyHC 2X (myosintypen i type 2X) og en tilsvarende økning i mengden av MyHC 2A. Dette vil sannsynligvis redusere tensjonskostnader ved repeterte muskelkontraksjoner. I motsetning til tidligere antagelser viser denne undersøkelsen at treningsintensitet ikke har betydning for transformering av hurtige isoformer av MyHC.

Tverrsnittsarealet av både type 1 og type 2 muskelfibre økte, noe som vil bedre muskelfibrenes evne til å generere kraft. Et stort volum trening økte imidlertid ikke tverrsnittsarealet mer enn et lavt volum av trening.

Muskelfibrenes evne til å importere og oksidere karbohydrater økte ved at deres innhold av glukosetransportører (GLUT1 og GLUT4) og oksidative enzymer ble forhøyet. Intensiv intervalltrening økte den oksidative kapasiteten i type 2 muskelfibre mer enn lavintensiv trening, men det var ingen effekt av treningsvolum på utvikling av enzymaktivitet. Imidlertid var innholdet av GLUT4 i m. triceps brachii høyere etter et lavt volum av intensiv trening enn etter et høyt volum av denne typen trening. 

Laktattransportøren MCT4 økte etter trening som et tegn på økt evne til å eksportere laktat ("melkesyre") fra de aktive muskelfibrene. Glykolyttisk enzymaktivitet økte også, men mest i type 1 muskelfibre. Evnen til å importere laktat, målt som mengden av laktattransportøren MCT1, var høyere etter et lavt volum av intensiv trening enn etter et høyt volum av denne typen trening. Disse forandringene i innholdet av MCT1 og MCT4 vil kunne forsyne de mest oksidative muskelfibrene med mer energisubstrat (laktat), og på den måten muligens bidra til å redusere muskelfibrenes trettbarhet.

Treningen stimulerte også til en betydelig økning i mengden av ulike stressproteiner (HSP27, HSP72, GRP75) i m. triceps brachii. En økt mengde stressproteiner vil sannsynligvis bidra til å beskytte muskelcellene mot mulige treningsinduserte skader ved at de gjenoppretter skadde proteiners normale biologiske funksjon.

Åtte uker med detrening reverserte treningsinduserte økninger i nivået av stressproteiner og proteiner knyttet til muskelfibrenes energimetabolisme, mens muskelfibertype og størrelse på muskelfibrne i større grad ble opprettholdt i detreningsperioden.

 


Forskning forteller hvorfor kvinner tåler mer treningsvolum enn menn.
Hvorfor kan noen muskelfibre vokse, krympe eller dø raskere?
Fem måter for finjustere treningen på og tilpasse den til dine gener.
Forskere prøver fortsatt å finne ut av mekanismene bak muskelvekst.
Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!