Treningsforum

Noen som har sett noe forskning på dette? Det finnes vel ikke akkurat mange feite gamlinger? Har dere f.eks noen gang sett en overvektig 90 åring?

En jeg kjenner pleier å komme med følgende kommentar når han er ute for folk som skryter av at de er så store og sterke: "Jeg har aldri sett en 100 åring som veier 100 kg".

Jeg synes på en måte det blir tåpelig når f.eks styrkeløftere som er veteraner absolutt skal holde en kunstig høy kroppsvekt for å løfte mest mulig. Når man hør konkurrert i ørten år og begynner å dra på åra så begynner det kanskje å bli på tide å passe litt på helsa?

hvorfor det egentlig? om livet er trening og man har en utrolig treningsglede.. hvorfor ikke gå ut med flaggget til topps? ;)

Det finnes forskning på dette ja, skal se om jeg klarer å grave det opp. Blant annet finnes det en, til en viss grad generell, formel som beskriver forventet levealder basert på vekt, hjerterytme, forbrenning osv. som behandler i praksis alle dyr. 

Skal se hva jeg klarer å grave opp.

Men altså det at du ikke ser særlig mange feite gamliner kan vel også ha noe med at kroppen deres er på god vei ned i grøfta og har veldig vanskelig for å ta til seg nok næring? Men på den andre siden er det vel ikke direkte sunt å ha for mye fett på kroppen...

Men for å si det slik vet jeg om et par feite på rundt 70, kanskje det bare er nedeoverbakke fra der...

Det er vel ganske enkelt svar på dette.  Jo eldre man blir jo vanskeligere er det å bli kvitt fett, i tillegg så mister man muskelmassen desto mindre man gjør, eldre folk gjør jo lite annet enn å drikke kaffe og spise kake.

Grunnen til at mange av styrkeløftveteranene har kunstig høy kroppsvekt er nok en kombinasjon av nettopp dette.  De blir ikke kvitt fettet, de spiser mer fordi de trener mer og de beholder det meste av muskelmassen pga treninga.

Men samtidig er det også en grunn til at elefanten blir vesentlig eldre enn en mus.

Jo du har et poeng. Du må være stort å bruke all tilgjengelig tid og finanser på trening, FLEX, proteinpulver og dasspapir, og så plutselig dævve av hjerteinnfarkt. Bare det at de trenger dobbelt så mange for å bære kista er jo nesten verdt prisen.

Jeg tipper at de fleste som er feite dør før de får sjansen til å bli så gamle at de eventuelt blir tynne pga sammehenger med alderdom.

Tja, ikke slik ment, men om jeg nå elsker å gå i fjellet.. og i en alder av 45 får beskjed om at jeg ikke kan gå i fjellet fordi det er fare for at jeg dør der oppe, alene.. Så dobler jeg heller antall turer enn å slutte å gå.. ;) Men det er meg.. Jeg har ikke noe som helst slags mål om å leve til jeg blir 100.. eller 60 for den saks skyld.. ;)

Det har vel sammenheng med bl.a. hjertefrekvens, som du nevnte. Men hjertefrekvensen på overvektige styrkeutøvere tviler jeg på er særlig lav.

skam bra, hahaha :P stå på!

Du finner du i tilfelle noe annet å holde på med som du vil ha like mye eller nesten like mye glede av uten å dø.

Tviler på at du vil tenke slik når du blir 45, med mindre du begynner å konkurrere i WPO. Men hvis du ikke har tenkt å bli 45 engang så kanskje du ikke behøver å slite med det problemet  ::rofl2::

Men spørsmålet er om man på en måte er "dømt" hvis man satser på styrkeløft? Hva vil 10-20 år med overvekt gjøre med kroppen, og hvilke muligheter vil man eventuelt ha til å "rette opp" dette? Hvis man som veteran opplever at det meste er i orden bortsett fra litt dårlig form, blodtrykk i grenseland og 10-15 kg unødvendig overvekt -, så er vel dette noe som kan gjøres noe med? Det blir vel det samme som med røyking: Bedre å aldri ha begynt, men nesten like bra å slutte i voksen alder  ;D. I seg selv er jo styrkeløft sunt for folk litt oppe i årene, og hvis man da kan satse litt mer på hjertetrening og bevegelighet etter hvert - og gå ned 10-20 kg -, så burde jo alt være i sin skjønneste orden. Er det ikke også slik at det blir en slags unnskyldning å si at det er vanskelig å kvitte seg med overvekt når man blir eldre? Burde ikke også en styrkeløfter kunne ta kontroll over sitt eget liv og bli sunn? Internasjonalt ser man jo at mange tidligere sterkmenn og styrkeløftere - utrolig mange - har gått bort eller fått hjerteproblemer. Spørsmålet er vel imidlertid om ikke dette er deres egen skyld, for å være litt ubarmhjertig. Det er vel f.eks. slik at dopingbruk og overvekt er en særdeles uheldig kombinasjon. I tillegg kommer jo den arvelige faktoren, som etter sigende skal ha felt Jon Pall Sigmarsson.

Så alt i alt er jeg enig med JanB her. Det kan umulig være problematisk å legge om livsstilen etter mange år med styrkeløft og satse på å bli både 70 og 80 år gammel (?).

Alle i min familie har vel den holdningen der.. Hvorfor skal man gi opp noe man er utrolig glad i bare for å leve noen år til..? Blir ikke de årene skremmende fattige om man gir opp alle gleder bare for å presse noen få år til ut av kroppen? Bedre å gå ut med flagget til topps enn å krympe inn til en brunrisspisende yogatulling.. :P

Jeg tenkte egentlig ikke spesifikt på styrkeløftere, men denne sporten er vel likevel en av få hvor man kan kan være overvektig og samtidig prestere bra.

Det er ikke meningen i det hele tatt å rakke ned på styrkeløftere eller veteraner eller noe, men på meg så virker det litt merkelig at når man blir over 50 år så er det fremdeles så viktig å løfte mye at  man velger (?) å holde en kunstig høy kroppsvekt. De fleste tror de er udødlige og kan tåle hva som helst når de er i tenårene og i tjueårene. Etter det så vil de fleste etter hvert begynne å tenke mer på helsa. Da er det litt rart at enkelte som er dobbel så gamle som det fremdeles velger å veie mer enn det som antakeligvis er sunt, bare for å løfte noen ekstra kg. Hvis dette er grunnen da. Det kan jo også være at man ønsker å gå ned, men at det ikke nødvendigvis er så lett. Og i tillegg så vil jeg anta at selv med endel overvekt så er de sikkert sunnere enn de aller fleste på sin egen alder. Men hvis de faktisk klarer å gå ned, så kan jeg ikke helt forstå at de ikke gjør det, selv om konsekvensen er at de kanskje løfter litt mindre i en lavere vektklasse?

Det er vel ingen som har sagt noe om å gi opp alle gleder. Hvis man f.eks som 55 åring føler at det å gå ned 20 kg i vekt og dermed 30-40 kg i knebøy er å gi opp alle gleder så har man enten veldig få gleder i livet, og/eller så har personen store psykiske problemer.

Hva hvis du hadde vært i en ulykke og kommet i rullestol? Hadde du tatt livet av deg da fordi du ikke lenger kunne gå tur i fjellet?

Snakk med meg om 20 år. Da tipper jeg pipa har fått en annen lyd. Eventuelt så er det ikke lyd i pipa i det hele tatt fordi du er død  :P

Jan, det finnes en del forskning på dette.

http://en.wikipedia.org/wiki/Caloric_restriction

bare fordi du har nerver fordi du nærmer deg 50 med stormskritt tilsier ikke at JEG går på akkord med mine prinsipper vettu.. :P

Men dessverre ikke så mye på mennesker, selv om det er god grunn til å tro at dette også vil gjelde oss - med mindre legevitenskapen skulle komme opp med noe smart da.

Det finnes allerede en del, og det kommer til å bli mer.

Long-term calorie restriction is highly effective in reducing the risk for atherosclerosis in humans.

Fontana L, Meyer TE, Klein S, Holloszy JO.

Department of Internal Medicine, Washington University School of Medicine, St. Louis, MO 63110, USA.

Little is known regarding the long-term effects of caloric restriction (CR) on the risk for atherosclerosis. We evaluated the effect of CR on risk factors for atherosclerosis in individuals who are restricting food intake to slow aging. We studied 18 individuals who had been on CR for an average of 6 years and 18 age-matched healthy individuals on typical American diets. We measured serum lipids and lipoproteins, fasting plasma glucose and insulin, blood pressure (BP), high-sensitivity C-reactive protein (CRP), platelet-derived growth factor AB (PDGF-AB), body composition, and carotid artery intima-media thickness (IMT). The CR group were leaner than the comparison group (body mass index, 19.6 +/- 1.9 vs. 25.9 +/- 3.2 kg/m(2); percent body fat, 8.7 +/- 7% vs. 24 +/- 8%). Serum total cholesterol (Tchol), low-density lipoprotein cholesterol, ratio of Tchol to high-density lipoprotein cholesterol (HDL-C), triglycerides, fasting glucose, fasting insulin, CRP, PDFG-AB, and systolic and diastolic BP were all markedly lower, whereas HDL-C was higher, in the CR than in the American diet group. Medical records indicated that the CR group had serum lipid-lipoprotein and BP levels in the usual range for individuals on typical American diets, and similar to those of the comparison group, before they began CR. Carotid artery IMT was approximately 40% less in the CR group than in the comparison group. Based on a range of risk factors, it appears that long-term CR has a powerful protective effect against atherosclerosis. This interpretation is supported by the finding of a low carotid artery IMT.

PMID: 15096581 [PubMed - indexed for MEDLINE] [/i]

Jeg er overbevist om at det er noe å hente her. Utfordringen for oss blir å kombinere det med å være muskuløse, ingen vil jo leve 150 år som en pingle på 50 kilo. Jeg tror at en del av effektene kan etterligned ved å holde en lav fettprosent året rundt, med rikelig kardio. Det bør også være et mål å ha gode verdier på de ulike biomarkører, ikke bare i normalt sjikt. Å spise relativt få karbohydrater kan ha en god effekt, jamfør posten min om glykolisering. I tillegg må jo kostholdet være komponert av de riktige matvarene.

Men det kan jo være at mye av svaret ligger nettopp her da - at ved å holde på en liten muskelmasse så blir også mengden frie radikaler beskåret en del, og at kombinasjonen muskuløs og gammel rett og slett ikke går hånd i hånd ? For jeg vil jo tro, at å holde et høyt kcaloriinntak kombinert med et høyt energiforbruk ikke gagner levealderen ?

Vi snakkes om 20 år så får vi se  :piss:

Nei, det gjør nok ikke det uten videre. Men det er et kompromiss mange her er villige til å inngå :)
Frie radikaler jo bare en av teoriene. Les mer her: http://www.benbest.com/lifeext/aging.html#theories

Holder du deg slank, kan du jo som jeg nevnte etterligne mange av effektene med et lavt energiinntak, selv om du har stor muskelmasse; lavt kolesterol, lavt blodsukker- og insulinnivå, osv.

Her ligger "feilen" i den typen studier som LurePer presenterer som dokumentasjon for at kalorirestriksjon i seg selv reduserer sykdomsrisiko og øker forventet levealder:

The CR group were leaner than the comparison group (body mass index, 19.6 +/- 1.9 vs. 25.9 +/- 3.2 kg/m(2); percent body fat, 8.7 +/- 7% vs. 24 +/- 8%).

Man sammenlligner altså to grupper med svært ulik fettprosent og sannsynligvis også betydelig ulikt gjennomsnittlig midjemål. Det er derfor overveiende sannsynlig at risikoprofilreduksjonen hos "kalorirestriksjon-gruppen" er betinget i lavere mengde skadelig intraabdominalt fett (magefett), og ikke i kalorirestriksjon i seg selv.

Men som vi alle vet så er det fullt mulig å kombinere et høyt kaloriinntak med en lav fettprosent/smal midje (f. eks. undertegnede). Dette har jeg ingen tro på er skadelig, snarere tvert imot.

Følgende vet vi:
*Risiko for diabetes og hjerte-karsykdom avhenger sterkt av fettprosent/midjemål, som markør for mengde skadelig magefett (som i sin tur øker kolesterolet, blodtrykket og fastende blodsukker)
*En høy muskelmasse øker forbrenningen og reduserer risikoen for diabetes, men øker blodtrykket en smule
*Regelmessig cardio reduserer blodtrykket, bedrer insulinfølsomheten, gjør at hjertet jobber mer effektivt og reduserer totalrisiko for hjerte-kar-sykdom
*Kostholdsfaktorer kan påvirke både blodsukker, blodtrykk og lipidverdier uavhengig av fettprosent
*Jeg har enda ikke sett dokumentasjon på at kalorirestriksjon i seg selv reduserer risikoen for hjerte-kar-sykdom, men kan øke risikoen for beinskjørhet og mangelsykdommer
*Overdreven bulking og deffing derimot må ansees som skadelig

Med andre ord: Stor muskelmasse (og dermed styrke) krever oftest et høyt kaloriinntak, men dette synes ikke helseskadelig så lenge det kombineres med en smal midje, lite svingninger i fettprosent (unngå overdreven bulking/deffing), et fornuftig sammensatt kosthold og regelmessig cardio. :deal:

H

Men en stor muskelmasse betyr også større mengder frie radikaler på grunn av økt inntak av mat, som også er en teori rundt dette med levealder. Så jeg klarer ikke å se at det er en utelukkende fordel å bære på en stor muskelmasse, selv om det er bedre enn at denne massen er fett selvsagt.

Vi skulle ha hatt noe forskning på hvor gamle folk som har unormalt mye muskelmasse blir...

Dette er bare en teori (som jeg personlig ikke har den helt store troen på betydningen av). Hvike av dyrene ute i naturen er det som blir eldst forresten - de store eller de små? (Elefanten eller døgnflua?) Hehe...


Ja, det skulle vi hatt. Men det har selvsagt også betydning hvordan muskelmassen tilegnes (med eller uten hestedoser av kjemikalier).

Alle som trener hardt bør uansett følge med midjemålet, blodtrykket, kolesterolverdiene og blodsukkeret med jevne mellomrom - så lenge disse verdiene er godt innenfor referansene, tror jeg ikke det er den helt store faren på ferde!

H

Som det ble nevnt så finnes det vel noen teorier om sammenhengen med hjertefrekvensen, men jeg kjenner ikke sammenhengen mellom store dyre og små dyr og hjertefrekvens. Har alle små dyr høy hjertefrekvens i forhold til de store? Jeg har også sett noen teorier om at oppfattelse av tid avhenger i hjertefrekvensen.

Det er i hvert fall fullt mulig å oppnå en lav hvilepuls med høy (fettfri) kroppsmasse.  :)

Innen yogafilosofien så mener faktisk endel at det er en maksgrense for hvor mange hjerteslag man kan ha før man dør. Imidlertid er det kanskje ikke så lett å forske på dette (?). Noen angir faktisk eksakt hvor mange slag det er snakk om, uten at jeg husker det nøyaktige antallet. Men jeg innbiller meg at antall slag ved normal hvilepuls tilsvarte tilsvarte max 140 år eller noe sånt.

En viktig teori bak aldring er eksponering gjennom tid av frie radikaler (som er reaktive og giftige oksygenmolekyler som er skadelig for oss ved å gjøre forandringer i vårt DNA). Frie radikaler finnes rundt oss i lufta. Derfor vil jeg anbefale å puste lite. Bruk minst mulig energi hele tiden.

Jeg husker at Kjell Kaspersen (knebøyfantomet) pleide å trekke pusten så voldsomt inn før han skulle gå ned i bøy at det bare var såvidt at malingen på veggene på gymmet ikke ble med i dragsuget. Det er lenge siden jeg har snakket med ham nå, så jeg vet ikke om dette har hatt senvirkninger. Ofte når han snakket så ble han så ivrig at han måtte snappe etter pusten midt i en setning. Dette kan kanskje ha en sammenheng med eksponeringen av frie radikaler i innpusten i knebøy?