Klin kokos!
SOM FOT I HOSE: Når noe passer veldig fint, drar vi ofte inn hosen for å si hva vi mener. Hoser er strømper. Og dem kan man forsøke å gjøre grønne også, om man virkelig vil prøve å gjøre noe bra: "Å gjøre sine hoser grønne" lyder nok et munnhell.
Foto: SCANPIX
ULVEN I MYRA: Munnhellet "Ugler i mosen" har opprinnelig lite med ugler å gjøre. Egentlig sa man "Ulver i myra". Folk var redd ulven. Ugla sneik seg inn på et senere tidspunkt. Sannsynligvis blir man også "Ulvesett", ikke "Uglesett." Ugla vet vi ikke helt hvordan kom inn i bildet.
Foto: SCANPIX
BALSAMEN FOR SÅRE ØYNE: Slike bilder strømmer inn i manges mailbokser om dagen, og er visst nok det nye årtusenets balsam. For såre øyne altså. Ikke for sjelen. Vi vil advare mot liten effekt.
KOKOSNØTTER: Ga opphavet til et nyere munnhell som vi fortsatt sier i dag: "Klin kokos." På 30-tallet festa dette uttrykket seg i språket vårt, som en ny måte å si at noe er sprøtt på. Osloborgeren som frekventerte havna i førkrigstida måtte ha syntes at importen av clean cocos til Norge var temmelig merkelig.
Foto: SKACHAI LALIT/AP
annonse
Vi aner ikke lenger hva vi snakker om. Men pytt-pytt, fru Blom, les historien om hvordan ulvene i myra ante ugler i mosen!
Av ASTRID MELAND
Mandag 11.03.2002, 16:30
oppdatert 08:00
Det har visst kommet en ny balsam på markedet. En som verken brukes i håret eller hjelper for sjelen.
Lite vidunderlig
'Balsam for såre øyne' er tittelen på en mail i postkassa mi. Velment fra ei venninne som ville trøste.
Noe hadde gått galt, og oppmerksomhet sto øverst på ønskelista. Det er hyggelig med venninner og mail-trøst i ei postkasse som ellers renner over av oppfordringer om å tenne virituelle lys for fattige, kjærlighetskjedebrev, dustete virusmail, koseklemmer, bamseklemmer og viagra på oppkrav.
Men balsam for såre øyne?
Jeg har gjort undersøkelser. Det har ennå ikke kommet balsam for annet enn hår og sjel (og den siste er svært oppskrytt den også). Det frarådes å ta balsam i øynene. Det kan medføre irritasjon, skyll med store mengder kaldt vann om du skulle være så uheldig.
Mail og mail, fru Blom
Nå kommer jeg kanskje ikke til å få noen flere mail, men men Fru Blom. Eller, stopp en hel, hvem er den gamle dama vi snakker til hele tida?
Et søk i Google ga 2000 treff. Fruen må være utrolig lei av de meningsløse setningene alle forsøker å si til henne: Tabloid og tabloid, fru Blom. Dyrt og dyrt, fru Blom. Piller og piller, fru Blom. Alt dette må hun høre på.
Jeg ringer til Blindern for akutt ekspertisehjelp. Ronald Grambo, pensjonert førsteamanuensis i folkloristikk øser av sitt overfødighetshorn.
- Fru Blom er en karakter i skuespillet «Karusell» skrevet av Alex Brinchmann. I stykket har legen Holm fru Blom som sin pasient, forklarer førsteamanuensisen.
- «Piller og piller» sier han til henne. Av uviss grunn, kanskje på grunn av rytmen, begynte folk på egen hånd og si «Piller og piller, fru Blom». Forfatteren oppfattet dette og skrev det inn i senere versjoner av stykket. Og vi sier det fortsatt. Dette har blitt et såkalt munnhell.
«Karusell» ble første gang vist på Nationalteateret i 1940. Per Aabel spilte doktor Holm.
Fiin, gammel årgang
Et raskt sveip gjennom innboksen avslører det vi har hatt en mistanke om lenge. Vi er ikke så gode på å få sagt det lenger. Ordtak, klisjeer og bevingede ord sitter som fot i en alt for liten strømpe. (Og visste du egentlig hva en hose er?)
- Mangel på kunnskap er grunnen til at folk tar feil. Mange ordtak og munnhell er veldig gamle, folk kjenner ikke så godt til dem lenger, forklarer Grambo. Hose er en strømpe, muligens gamle strømpebukser eller bukser som gikk i ett fra foten og opp. Som så mangt annet har også dette munnhellet dansk opprinnelse.
For små gryter har dypest grunn, stillest vann har også ører. Vi lirer av oss ordtak og klisjeer helt feil. Og det kommer til å toppe seg nå snart, Big Brother er jo her igjen. Der er jo som kjent himmelen alltid blåest oppe i lufta.
Sprøtt
Nei, bit i det sure gresset folkens. Snu tyren med vinden og ta kappen ved hornene. Vi orker ikke mer. Vi trenger en oppklaring. Dette er klin kokos!
- Ja, klin kokos, det er jo egentlig engelsk. Clean cocos skal det være. Dette har noe med et firma som importerte kokos til havna i Oslo. Og denne kokosen ble reklamert for som veldig ren, eller clean. På 30-tallet ble dette et munnhell, og vi det bruker fortsatt i betydningen «sprø», sier Grambo.
Bibelen opphavet til det meste
Jeg sitter her og prøver å slutte å gråte over den spilte kaffen i tastaturet. Hvor har vi alle disse merkelige, gammeldagse formuleringene fra, og hvorfor forsetter vi å bruke dem, til og med feil?
- De fleste stammer fra Bibelen. Pluss «Alice in Wonderland» og Shakespeare. Og i Norge er Ibsen den store leverandøren av munnhell og ordtak, og da særlig «Peer Gynt». Og det fører til mange misforståelser dette her, forklarer Grambo.
Pass opp for ulver i myra
Hans favoritt på området misforståtte uttrykk er «Ugler i mosen». Grambo forteller livlig om at det hverken er ugler eller moser det egentlig er snakk om. Dette er nemlig en forvanskning, vi har rota det til for oss.
- Det skal egentlig være ulver. Dette stammer fra dansk. Og mose betyr egentlig myr. Det er ulver i myra, det er det vi egentlig sier. Og folk var svært redde for ulver før, den var et farlig dyr. Er det ulver i myra betyr det at det er noe muffens på gang.
At uglene tok over for ulven beror rett og slett på en misforståelse. Folk har lagt sin elsk på ugla nå til dags. Feilen finner man også i munnhellet «Å bli uglesett». For det er jo ulvesett man skal passe seg for å bli.
- I gamle dager trodde man at man kunne bli paralysert om ulven så på deg først. Møtte man en ulv gjaldt det å se på den først, da klarer den nemlig ikke å fjetre deg. Men dette uttrykket har også blitt forvansket etter hvert, forklarer Grambo.
Slutt å slå deg på brystet
Og det aller dummeste du kan gjøre, ifølge Grambo, er å slå deg på ditt bryst fordi du er så stolt over noe.
- Dette er helt feil! Uttrykket stammer fra Bibelen. En toller som er i tempelet slår seg på sitt bryst fordi han er ydmyk og skamfull. Han har syndet, og er ikke stolt over noe som helst.
Da vet vi det. Jeg slår meg på mitt bryst denne gangen fordi jeg skjønner at jeg har tatt helt feil.
Ydmykt tilgir jeg også min venninne med balsamen, det er slett ikke lett å vite om du tråkker i salaten eller ei, og hvordan balsam skal brukes rett i språkjungelen vår. Vi tar alle feil når vi snakker.
http://www.dagbladet.no/kultur/2002/03/11/318440.htmlAstrid Meland foto: scanpix
Skrik blir ofte til ramaskrik i media. Men hva betyr det egentlig?
UTLØSTE RAMASKRIK: I dag er det vel neppe noen som ville heve et øyenbryn over tekkelige badedrakter som disse, men for femti år siden skapte den første bikinien ramaskrik over hele den vestlige verden.
FORSØKER Å ETTERLIGNE RAMASKRIKET: Blitzerne.
Foto: SCANPIX
UTLØSTE RAMASKRIK: Munchs Skrik har utløst ramaskrik siden det ble laget. Nå sist var det tyveriet fra Munchmuseet som var årsaken.
TIDLIGERE RAMA-AMBASSADØR: Kronprinsesse Mette-Marit skapte ramaskrik da hun ble sammen med Haakon og snakket ut om den ville fortida si. Nå er det ingen som hever øyenbrynene om hun blir gravid en gang.
LÆRERNE: Ramaskriker ofte, og det hjelper. De siste årene har de gått opp betraktelig i lønn.
DE HOLDER IKKE KJEFT og samtykker, Rama-skrikerne. De sier ifra om så mangt, som da butikkene måtte holde åpent 2. pinsedag. Da var ramaskriket var så høyt og effektivt at Valgerd snudde og bestemte seg for å stenge Norge og stoppe kremkaken denne 17. mai. Mulig Helse-Ansgar hadde brukt et lite ramaskrik i forkant og at det hele var et samarbeidsprosjekt.
For ramaskrik kan hjelpe. Blir det mer bomring på Rennesøy truer innbyggerne der med ramaskrik.
Men det hjalp ingenting i Italia, til tross for ramaskrik av beste merke ble det røykelov der også.
SOM VANLIG ER DET BIBELEN, den vanligste kilden for munhell og ordtak.
- De fleste stammer fra Bibelen, pluss «Alice in Wonderland» og Shakespeare. Og i Norge er Ibsen den store leverandøren av munnhell og ordtak, og da særlig «Peer Gynt». Og det fører til mange misforståelser dette her, sa Ronald Grambo, pensjonert førsteamanuensis i folkloristikk, i et tidligere intervju med Dagbladet.no
For ramaskriket har sitt opphav i Det gamle testamentet.
- Det kalles også Rakel-skriket, sier professor Helge Steinar Kvanvig ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no. Skriket dukker opp hos profeten Jeremia som levde tidlig på 500-tallet f.Kr.
Babylonerne okkuperte Judea på denne tida. Det var hardbarka tider, og i dermed ble det bruk for det nymotens skriket. Byen Rama lå mellom Jerusalem og Betlehem, og var midt i smørøyet.
- De gjorde rent bort, brant ned landsbyer og brant seg til slutt gjennom murene og ødela Jerusalem. De deportere bort deler av befolkningen. I et utsagn viser Jeremia til mødrenes store sorg og skrik i Rama fordi hele befolkningen ble utslettet, sier Kvanvig.
Rakel, som var Jakobs andre kone, var gravlagt nær Rama. Jeremia skriver at dette er mødrens skrik som bærer i seg Rakel, landsmorens skrik over uretten.
DET FESTET SEG TIDLIG. I Det nye testamentet tar forfatterne i bruk ordet igjen. Det var behov for sterkt krutt på nytt.
For etter Jesu fødsel sendte kong Herodes sine soldater ut for å finne og drepe alle guttebarna i Betlehem under to år for å forsikre seg om at Jesus ikke ble konge.
Matteus skriver i kapittel 2.18: «Rop ble hørt i Rama, gråt og høylytt klage».
- Skriket i landsbyen blir like stort som det for 600 år siden, sier Kvanvig, som synes det er pussig hvordan uttrykk fester seg.
DET ER INGEN GRUNN TIL Å SLÅ SEG PÅ BRYSTET. Hobby-etymologer og andre spesielt interessert var selvfølgelig godt kjent med ramaskriket fra før. Men det er altså ingen grunn til å slå seg på brystet:
For også dette uttrykket stammer fra Bibelen. Det dreier seg om en toller som er i tempelet og slår seg på sitt bryst fordi han er ydmyk og skamfull. Han har syndet, og er ikke stolt over noe som helst, som mange har tolket det til i dag.
Henger du litt usikkert rundt uriasposten? Gamle ordtak, munnhell og rare vendinger skaper forholdsvis stor fare for å slå alle over en kam om dagen:
Mer leser du om misforståtte ordtak og munnhell i artikkelen «Klin Kokos!» (som kommer fra clean cocos på Oslos havn.)
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/04/25/429797.html
