Mandag 2/3-15:MorgenSittende "tau-klatring". 4*4 minutter, 2 minutters pause.
Pulskurve.
KveldJudo. Oppvarming, litt teknikk og noe sparring på bakken. Sto over resten.
Jeg har ikke vært død. Fikk en ny smell i skuldra helt på slutten av treninga på torsdag. Var på hyttetur fredag til søndag. Planen var å ro fredag morgen før jobb og trene styrke på søndag ettermiddag. Droppa det for å forhåpentligvis hvile skuldra i form. Skituren som var planlagt på lørdag ble på ca. en kilometer pga. dårlig vær. Kanskje like greit for skuldra mi. Hytteturen var forøvrig bra.
I dag var planen å teste skuldra. Den er ikke bra enda, men den er heller ikke like ille som sist jeg fikk en smell. I dag er det 20 dager til NM. Planen min har gått til helvete for lenge siden. Jeg kommer ikke til å være ordentlig forberedt uansett. Så nå er vel planen egentlig bare å lappe meg selv sammen slik at jeg kan stille. Unngår jeg en ny smell, tror jeg det skal gå.
Hele situasjonen er jævlig frustrerende. Jeg tok bronsen i fjor, og drømmer om å vinne i år. Alt jeg ville med treninga fra NM i fjor til NM i år var å stille som den beste versjonen av meg noensinne, slik at uansett hvordan det gikk, kunne jeg vite med meg selv at jeg virkelig prøvde å nå drømmen. At utgangspunktet var så godt som overhodet mulig. Jeg ofret mye for det og føler egentlig ikke at jeg har gjort noe feil. Ingen av skadene har vært belastningsskader av for mye eller feil trening. Ingen av skadene har vært forårsaket av at jeg har prøvd på noe dumt i styrkerommet eller i fylla. På under to måneder har jeg to ganger landa på skuldra, jeg har kutta opp leppa på min egen tann, jeg har forstua en finger og fått en bakterieinfeksjon i en annen finger. Fy faen. Nå hadde jeg selvsagt ikke fått noe av det uten å trene og konkurrere i judo. Judo må jeg trene og konkurranser må jeg være med på for å ha noe på NM å gjøre, så det har bare vært uflaks.
Det skal et mirakel til for at jeg vinner 22. mars, men jeg skal prøve.