Kroppsbygging som Olympisk idrett?

Dagens Næringsliv kunne fredag melde om at det internasjonale fitnessforbundet, WFF, prøver å bli innlemmet i de olympiske leker. Forhåpningene skal være å bli en prøvegren allerede under OL i London neste sommer, eventuelt under OL i Rio de Janeiro i 2016. I denne anledning er en kontrakt underskrevet med WADA (World Anti-Doping Agency).

-Vi er meget skeptiske til å ha bodybuilding på programmet. Eller la meg si det slik: Det er helt uaktuelt, sier Gerhard Heiberg i IOC til DN.
Om antidopingkontrakten sier han følgende:
-Jeg tror de har skrevet under på noe, men jeg er langt mindre sikker på at de vil overholde det de har skrevet under på. La meg si det igjen: De har ikke sjanse å bli tatt med.

Det er uvisst hva WFF ønsker å oppnå med søknaden, frontet av president Edmundas Daubaras. Søknaden om deltagelse er problematisk av flere grunner.

En: det olympiske motto er "Citius, Altius, Fortius", fritt oversatt "raskere, høyere, sterkere". Det er ingen som måler styrke, høydehopp eller fart i kroppsbygging. Ei heller andre atletiske evner. Til og med i de nyere, og relativt omstridte grenene sjakk og bridge konkurreres det ihvertfall med kløkt, og vinneren er målbar utifra poeng. Sportsaspektet i kroppsbygging gjøres i tiden i forveien, ikke på arenaen.

Misforstå meg rett, det ligger nok en enorm innsats bak å stå på scenen med den formen kroppsbyggerene har. Her kreves det en enorm dedikasjon som veldig mange idretter kan lære av, både når det gjelder trening og spesielt innenfor kosthold. Alle bodybuildere er selvfølgelig heller ikke dopet.

To: bodybuilding er ikke en gang som idrett å regne. Uten å være medlem i Norsk Idrettsforbund kan man ikke kalle kroppsbygging en idrett, og selv om det skal være enkelte avtaler på doingtesting blir ikke de overholdt slik det skal gjøres i organisert idrett. Hvordan i alle dager ser de for seg at dette skal foregå i praksis, hos en sport som ikke en gang blir invitert med på idrettsgallaen.