Insulinresistans

Følgende er hva som skjer i kroppen ved økende midjemål:

* Blodtrykket stiger

* Totalkolesterol og LDL (det "onde" kolesterolet) stiger, men enda verre er det at nivået av triglyserider stiger og nivået av HDL (det "gode" kolesterolet) synker. Dessuten endres partikkeltettheten til både LDL og HDL i "ond" retning, dvs. partikkeltettheten øker samtidig som partikkelstørrelsen reduseres.

* Insulinresistens oppstår. Dette er et fenomen som kan begynne allerede i barnealderen, hvis barna er veldig fete og inaktive.

Alt dette øker risikoen sterkt for hjerte- og karsykdommer som angina, hjerteinfarkt, hjerneslag, utposninger på hovedpulsåren m.m. Dette er folkesykdommer som stadig flere pådrar seg i stadig yngre alder, på grunn av vår stillesittende livsstil og enkle tilgang på fristende kaloribomber.

INSULINRESISTENS = REDUSERT EFFEKT AV INSULIN

Blodsukkeret vårt reguleres innenfor fine rammer, slik at fastende blodsukker (i form av glukose) holdes mellom 4 og 6mmol/l. Når blodsukkeret stiger etter et måltid, skiller bukspyttkjertelen ut insulin for å få glukosen ut av blodbanen og inn i vevene, særlig skjelettmuskulatur, der det lagres og/eller forbrukes.

Økende insulinresistens betyr rett og slett at insulinet blir mindre efektivt slik at bukspyttkjertelen må skille ut stadig mer insulin for å holde et stabilt blodsukker. Det må en større mengde insulin til for å få samme mengde glukose ut av blodbanen. Idet insulinresistensen blir så uttalt at bukspyttkjertelen ikke greier å skille ut nok insulin til å holde et fastende blodsukker under 7mmol/l, snakker vi om sukkersyke eller diabetes. Man kan dermed se på diabetes som et sent stadium av insulinresistens.

Litt mer avansert: Man kan få et inntrykk av graden av insulinresistens ved å måle nivået av fastende insulin, som vil være forhøyet ved insulinresistens. Måler man samtidig Apo B (en blodfaktor som indikerer graden av triglyseridomsetning i kroppen) og LDL-partikkelstørrelse, kan man identifisere insulinresistens på et svært tidlig stadium. Dette er imidlertid svært kostbare tester som (foreløpig) kun brukes i forskning. I praksis holder man seg mindre kostbare men desto mer indirekte parametre som midjemål og diverse blodsukkermålinger (fastende blodsukker, glukosebelastningstest og langtidsblodsukker/HbA1C).

Det er viktig å huske på at diabetes er et meget sent stadium av insulinresistens, og at risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom øker allerede ved tidlige stadier av insulinresistens! Tidlig utvikling av hjerte- og karsykdom trenger ikke å gi symptomer eller plager i det hele tatt.

Tidlige stadier av diabetes (type 2) lar seg som regel reversere gjennom omlegging av kost- og mosjonsvaner. I sene stadier av diabetes vil den overbelstede bukspyttkjertelen begynne å svikte, dvs. insulinproduksjonen reduseres. Dette er dessverre en irreversibel prosess.

Faren med å gå rundt med et kronisk forhøyet blodsukker er, for å si det på en enkel måte, at kroppens organer nedsukres/"syltes" (glykosyleres).

Hvordan minimere risikoen for å utvikle insulinresistens, dvs. hvordan opprettholde en god insulinfølsomhet? Jo, ved å:
* Sørge for å holde en smal midje, ved å holde en fornuftig fettprosent
* Trene utholdenhet regelmessig
* Trene styrke regelmessig
* Holde inntaket av høyraffinerte, raske karbohydrater lavt. Dette er spesielt viktig hvis du allerede har utviklet eller er like i nærheten av å utvikle diabetes.