VM-troppen i Bodyfitness

Ann-Christine, føler du at all innsats, tid og penger du legger i konkurreringen din er verdt det?

- Ja, jeg gjør jo det. Hvis ikke tror jeg det hadde vært vanskelig for min del å få gjennomført dette. Det er noe med det å stå på scenen ... da er man i mål! Det gir i hvert fall meg en aldri så liten følelse av å lykkes med egne ønsker. Alt av idrett, hobbyer, etc. tar jo tid, og det meste koster jo litt. Klart man sikkert finner rimeligere sporter å dyrke, men jeg vet jo om mange som er vesentlig dyrere og som faktisk tar mer tid. Jeg kan jo f.eks. nevne sprangridning som var min store interesse tidligere. Og jeg må jo si at nå som jeg er så heldig å få oppleve så mye som jeg gjør så syns jeg bare jeg er super heldig, og jeg syns virkelig det er verdt det.

Du da, Nina? føler du at all innsats, tid og penger du legger i konkurreringen din er verdt det?

- Ja! NÅ er det definitivt det, men jeg har ikke tenkt å sette meg ned å summere utgiftene jeg har hatt på dette siden 2003... Nina grøsser tydelig ... Tid og innsats på treningen er jo konstant, den hadde vært der uansett, siden trening er "livet" mitt og min store lidenskap og interesse. Penger blir noe annet, men igjen så blir det et spørsmål om prioriteringer, og siden dette er min store lidenskap i livet, ja, så forsvinner pengene i "fitness-kassa" mi. Jeg har ikke tenkt å sitte om 10 år og angre på at jeg kuttet ut konkurranser for å spare penger..

Tea, hva er den største forsakelsen i dette gamet?

- Det finnes ingen forsakelse i mine øyne når det gjelder dette gamet. Man vet på forhånd hvordan/hva som må til, så går man for det må man gå for det 100 %. Det kommer selvfølgelig an på hvor man vil legge seg på nivå, men i min verden er det alt eller intet ... Alt som er negativt må kastes ut av hodet, det gjør deg ingenting godt med å fokusere på det du ikke kan gjøre noe med. Slik jeg ser på det hvert fall. Man må huske at man ikke er den eneste i verden som konkurrerer på toppnivå, slik er det med all sport og idrett, man kommer ikke langt uten riktig fokus.

Elisabeth bor for tiden i USA, så hun var tidvis med på treningsøkta på telefon. Jeg stilte henne noen av de samme spørsmålene som de andre jentene fikk.

Hva er den største forsakelsen i dette gamet, Elisabeth?

- Det er nok det mange klassifiserer som "det sosiale livet". Lange, "fuktige" kvelder ute på byen med venninner og kompiser. Eg personleg sakner ikkje "fuktigheita"- men kanskje derimot litt interaksjonen med dei "vanlege" vennane mine. No er det berre plass til skule og trening på den a-sosiale kalendaren min.

Nina; hvilken del av forberedelser og konkurrering setter du størst pris på?

- Jeg setter pris på hele "pakka", siden det er en prosess med mange viktige trinn. Men for å nevne noen, så liker jeg de høye "karb-dagene" hver 4. dag, og selve oppkarbingen dagen før konkurranse. Videre så er det en god "egotripp" å se kroppen komme i selve konkurranseformen..som for meg blir å være godt "rippa"..
Sist, men ikke minst så er adrenalinkicket jeg får av å gå på scenen, samt stoltheten jeg føler, verdt alle årene med steinhard trening og ståldisiplin. Og til slutt, når det hele er over, så er det iskaldt vann, salte cashewnøtter og proteinbar (Oh Yeah) som står øverst på ønskelista!

Nina ler, og jeg stiller det samme spørsmålet til Ann-Christine:

- Oi ... det er hele pakken syns jeg. Jeg syns det er utrolig fascinerende å se hvordan kroppen forandrer seg de siste dagene, alle de rare tankene man gjør seg underveis. Jeg synes også det er vanvittig gøy å sitte der og bli fikset og stylet etter alle kunstens regler av Heidi (Løvdal Vallée), og ikke minst gå ut på scenen... det kiler godt i magen. Så kort oppsummert så må vel svaret bli ... alt sammen.

Kjærestene deres... lider de fryktelig under deres dietter og forberedelser?

Jentene ler litt, og Tea svarer:
- Det må du spørre Bjørgulf om. Men jeg vet hva han vil svare: Nei! Om den nærmeste personen i livet mitt lider pga det jeg gjør, ja da ville jeg enten ikke gjort det jeg gjør eller ikke lenger vært sammen med ham. Men hos oss er ikke det et tema, her er det 100 % full oppbakking og forståelse for hverandre hver dag. Det er kanskje ikke det hos alle, så vi er virkelig heldige der. Men hos oss er det helt normalt, vi rydder vekk og ordner opp i det som måtte føles negativt, og så konsentrerer vi oss heller 100 % om det positive. Jeg må si tusen takk til Bjørgulf: Takk for at du er så fantastisk! Du betyr alt for meg du..

Elisabeth bryter inn på telefonen:
- Herregud ... stakkars mannfolk! Ettersom eg har gjort konkurranser med jamne mellomrom dei siste 12 månadene, så er det desverre ikkje til å stikke under ein stol at kjærleiksforhaldet har lidd litt. Derfor er det viktig å sette av litt Håvard-tid innimellom også

Hvor lenge kan man holde høyt nasjonalt og internasjonalt nivå i denne sporten, Nina?

- Nesten så lenge man vil egentlig, så sant man holder formen, er frisk, og vedlikeholder en bra fysikk. Det har jo igjen å gjøre med livsstil og prioriteringer. Der er jo veteranklasser med den hensikt at utøvere skal kunne stille så lenge de ønsker ... nesten ...

Hva sier du Elisabeth? Hvor lenge kan man holde høyt nasjonalt og internasjonalt nivå i denne sporten?

- Så lenge ein lever! I alle fall så lenge ein trivs, og likar det. Om ein er på eitt nasjonalt/internasjonalt høgt nivå, så er det nok heller ein livsstil framfor ein sport, derfor er det heilt opp til deg sjølv når/om ein har lyst å legge poseringstrusa på hylla.

Ann-Christine; hvis du måtte satset på en annen sport, idrett eller aktivitet. Hva skulle det i så fall være?

- Akkurat nå så føler jeg for å prøve noe helt nytt etter VM, sammen med styrketreningen ...og jeg vurderer både klatring og fallskjermhopping. Jeg får se litt senere. Nå er det VM som teller.

Tea skyter inn;
- Hm, sprint eller lengde. Måtte vært en individuell idrett hvert fall. Jeg er veldig eksplosiv og elsker når jeg må bruke den eksplosiviteten. Jeg trener kampsport K1, det er helt fantastisk trening, men jeg ville ikke satset på det profesjonelt.

Hvem er deres største forbilder som utøver og menneske?

Ann- Christine; - Det er så mange... som utøver så må jeg få si Heidi Løvdal. Som mennesker så er det den herlige familien min med Ronja i spissen, og alle de unike venninnene og vennene mine som er helt ubeskrivelige. Tusen takk til dere alle sammen!

Nina; - Hm.. det vet jeg ikke svaret på faktisk. Det har ikke vært noen som har utmerket seg spesielt. Tror jeg har plukket opp litt impulser fra veldig mange opp gjennom årene, som bare har vært med på og forme den jeg er i dag. Det med å "finne seg selv", og ha troen på seg selv er et stikkord, og jeg holder meg til denne: "Be yourself - everyone else is already taken!

Tea; - Oisann ... Jeg går ikke rundt og tenker på hvem som er forbilder for meg, så jeg vet nesten ikke om jeg har noen... Bjørgulf kan man vel si er et slags forbilde for meg, som menneske er han helt unik. Som utøver er dedikasjonen, lærdommen og samtidig det at han er veldig avslappet til det hele, noe jeg virkelig setter pris på og beundrer - og har lært mye av. Ellers så er det vel mer at jeg ser biter av ulike personligheter/ferdigheter som jeg tar med meg videre inn i mitt liv.

Elisabeth; - Utøverar: Pauline Nordin og Gina Aliotti
Menneske: Ein person som kan dele sine erfaringer, gode eller dårlege og behandler alle rettferdig.

Elisabeth; Mexico City ... hva gleder du deg mest til?

- Atmosfæren, konkurransen, folket, rushet og erfaringa ein sit igjen med når showet er over. Så hadde det jo vore supert om ein kunne ha fått stukke nasa utom hotellrommet også.

Hva sier du, Ann-Christine? Hva gleder du deg mest til?

- Jeg gleder meg til å komme på scenen! Gleder meg enormt til det... men jeg - igjen -gleder meg til hele "pakken" Forandringene som skjer, nytt land, nytt sted, nye mennesker ... OPPLEVELSEN ... rett og slett.

Hvordan er samholdet dere i mellom?

- Jeg syns vi hadde et flott samhold når vi var i Serbia, og håper vi får det nå også, sier Ann-Christine. Jeg gleder meg til å se hele "teamet" igjen, og er utrolig glad for at vi er så heldige å få med oss så mange!

Tea sier; - I og med at vi alle trener på forskjellige gym (og at Elisabeth tross alt bor i USA) ser vi ikke mye til hverandre. Men når vi reiser for å konkurrere reiser vi alle som et lag, for å representere Norge.

Hva er målsetningen for VM? Elisabeth?

- Målsetninga mi er som alltid; å vere mitt beste. Noko anna har eg ikkje kontroll over.

Og du da, Tea? Hva er din målsetning?

- Jeg må innrømme at jeg aller helst vil stå øverst på pallen, selvfølgelig er det en drøm og et håp! Men jeg må huske på at det kommer masse bra utøvere fra andre land, som hver har slått mange i sitt eget land for å komme til et VM, så jeg gråter ikke om jeg ikke vinner. Det kommer til å bli mange bra jenter der nede! Men man kan si at å komme til en finale, det er en målsetning.

Noen kloke ord til fansen?

Nina; -"First say to yourself what you would be, then do what you have to do"
Elisabeth; - Den einaste personen som kan hjelpe deg å nå måla dine, er også den einaste som kan hindre deg i å nå dei - DEG!

Elisabeth måtte løpe av gårde for å gjøre ting man gjør når man er student i USA, mens de tre andre gjorde seg ferdig med treningsøkta si. Før jeg pakket sekken min og tuslet ut i Oslo-kvelden takket jeg jentene for praten og ønsket dem alle lykke til i VM!