Skulder-, nakke- og ryggproblematikk?

Kan du fortelle litt om din utdannings- og erfaringsmessige bakgrunn?

Har bachelorgrad i fysioterapi fra Fysioterapiskolen i Århus, Danmark. Har spesialisert meg i muskel- og skjelettplager med videreutdannelse innen Mekanisk Diagnostikk & Terapi med eksamen i McKenzie metoden, og er nå under Diplomutdannelse ved universitet i Dundee, Skottland. Har også kurs/utdannelse innenfor akupunktur, osteopati, slyngebehandling- og trening. Jeg ble i 2011 leder for McKenzie Norge og er ansvarlig for kurs og foredrag som holdes i Norge.

Jeg har 6 års klinisk erfaring som selvstendig næringsdrivende fysioterapeut ved Porsgrunn Fysioterapi og nå ved Porslensklinikken, en tverrfaglig klinikk i gamle lokalene til Porsgrund Porselensfabrikk. Jeg ser mest nakke-, skulder og ryggplager i min kliniske praksis, som har blitt mitt interessefelt med årene. Jeg er ansvarlig fysioterapeut for Herkules friidrett, hvor hovedfokuset er på skadeforebyggelse og behandling innen sprint.

Jeg jobber også som fysioterapeut ved Club High Energy i Porsgrunn, hvor jeg behandler og forebygger belastningsskader hos medlemmene. Jeg har bakgrunn som konkurranse bokser og har trent med vekter i 16år. Jeg trener nå målbevisst mot Athletic Fitness og har innsikt i hva som skal til for å konkurrere på høyt nivå.

Beskriv nærmere ditt spesialfelt - hvordan er det annerledes eller spesielt?

Mekanisk Diagnostikk og Terapi (MDT) - McKenzie metoden. Det er en videreutdannelse i innen undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettplager for fysioterapeuter og kiropraktorer. McKenzie-metoden er en systematisk progresjon av anvendte mekaniske krefter som benytter smerteresponsen for å overvåke endringer i bevegelse og funksjon. Den bakenforliggende plagen kan således raskt identifiseres gjennom objektive funn for hver enkelt pasient. Klassifiseringen av ryggrelevante smerte i henhold til McKenzie-metoden gir en unik mulighet til å skille pasienter i definerte undergrupper (syndromer) selv om de tilsynelatende har lignende symptomer. Dette er viktig for å kunne gi den rette behandling.

Hvert enkelt syndrom kartlegges i vurderingsprosessen og veltrente McKenzie-behandlere (Cert.MDT & Dip.MDT) vil være i stand til å identifisere disse syndromene og bruke avanserte behandlingsteknikker som ofte vil være til umiddelbar nytte for pasienten. Samtidig vil han/hun kunne luke ut de tilfeller som ikke er av mekanisk opprinnelse, slik at disse raskt kan henvises til riktig utredning og behandling.
McKenzie-metodens behandlingsstrategi bygger i stor grad på betydningen av å lære pasienten teknikker for egenbehandling og aktivt involvere ham/henne i prosessen med raskt å redusere smerte og å gjenopprette normal funksjon. På denne måten å minimere antall behandlinger og risikoen for tilbakefall, samt pasientens og samfunnets utgifter. Hvis problemet er mer sammensatt og selvbehandling ikke er mulig, vil en fysioterapeut med videreutdannelse i MDT vil kunne bruke mer avanserte teknikker, før det overlates til pasienten å styre den foreskrevne selvbehandlingen på egen hånd.

Til slutt vil de fleste pasienter kunne behandle seg selv når de har fått den nødvendige kunnskap om sykdommen sin og hvordan de kan bruke de forskjellige egenhandlingsteknikkene. Et individuelt tilpasset behandlingsprogram vil trygt og effektivt gi pasienten kontroll over egne plager, og effektivt forebygge tilbakefall og lange perioder med nedsatt funksjonsevne.

Forskjellige øvelser som brukes i McKenzie - konseptet.

Hva er det viktigste å gjøre for å unngå SNR-problematikk?

Det viktigste er å holde seg i aktivitet. Kroppens strukturer får næring gjennom bevegelse og ensidige- eller passive foroverbøyde arbeidsstillinger er ofte årsak til mye belastningsplager i dagens samfunn. Det er ingen forskning som sier at en type aktivitet er bedre enn en annen for å forebygge muskel- og skjelettplager, men hvis man har en passiv arbeidsdag sittende foran PC vil det være fornuftig at aktiviteten man velger ikke nødvendigvis bare er spinning, som igjen er en aktiv sittende aktivitet. Her vil en kombinasjon med styrketrening være fordelaktig. Det er også et faktum at jo sterkere og mer utholdende en kropp er, hvor tilsvarende lettere vil den samme type jobb være. Hvis jobben er å løfte en 50 kg sementsekk flere ganger i løpet av arbeidsdagen, er det stor forskjell på om det er en utrent mann på 60 kg eller en trent mann på 100kg som skal utføre jobben.

Det er også viktig å tenke muskelharmoni i forbindelse med styrketreningen. Ofte har man favoritt muskelgrupper som bryst og triceps, som kan føre til en muskelubalanse i kroppen. Dette kan føre til økt belastning på sener og ledd, som gir muskel- og skjelettplager. Symmetri og muskelharmoni er ikke bare for det estetiske, men det er også skadeforebyggende på både kort- og lang sikt. Overvekt gir også en markant risikofaktor for muskel- og skjelettplager. Ryggen er mest utsatt for belastningsskader de første timene om morgen, så gjerne å spise frokost og ta morgenturen for å få kroppen i gang før man måker snøen i oppkjørselen. En annen opplevelse mange har er at de får akutt kink i ryggen når de skal løfte den innerste bagen ut av bilen etter flere timer biltur til hytta. Her kan et godt tips være å gå inn og slå på lys og fyre i peisen før man henter bagasjen, da har den statiske tensjonen på ryggsøylen fått roet seg ned og man er igjen klar for belastning.

Hva sliter personer oftest med?

Ryggsmerter er den lidelsen flest mennesker sliter med. For nordiske land fant man i 1996 at 66 % av befolkningen vil oppsøke behandling for ryggsmerter i løpet av livet sitt og at 50 % ville oppleve ryggsmerter i løpet av et år. Disse tallene har dessverre ikke redusert seg med årene.

Kjønnsforskjeller?

Nei - antydning til at menn er mer utsatt enn kvinner

Kosttilskudd som hjelper?

Ikke som jeg vil anbefale. Variert kosthold med nok av proteiner, mineraler, vitaminer og sunt fett for å sikre oppbygging av vev.

Egentrening hjemme - hva anbefaler du?

Jeg vil anbefale å sikre bevegelighet i alle retninger med å bevege seg. Hvis man står over tid i en statisk foroverbøyd stilling eller sitter lenge, kan det være fornuftig å bøye seg en enkelt gang bakover for å redusere stresset på strukturer, akkurat som hvis man bøyer fingeren hardt bakover over lengre tid. Motsatt vil være å anbefale hvis man skal jobbe med armene over hodet.

Er det vanskelig å gi rett diagnose?

Det er ikke vanskelig å stille riktig diagnose hvis man gjør en strukturert undersøkelse, tester bevegelighet og påvirkning/symptomrespons av belasting på forskjellige strukturer, samt lytter til hva personen har å si. Det som har vist seg umulig, og som imponerer meg at de fleste behandlere fortsatt står fast ved at de kan, er å diagnostisere ut fra å kjenne på muskler eller ledd (palpasjon). Studier etter studier har bekreftet at dette ikke er mulig, selv med de mest trente og erfarne terapeutene.

Når er det nødvendig å foreta en operasjon?

Det er sjeldent nødvendig med operasjon. Ofte har det vist seg at skulderoperasjoner kunne vært unngått hvis nakken hadde blitt grundig undersøkt først. Prolaps operasjoner er sjeldent en nødvendighet og burde egentlig kun gjennomføres på pasienter der stillinger eller bevegelser ikke kan redusere eller sentralisere smerten, eller i tilfeller med vannlatingsproblemer eller inkontinens hvor operasjon er en akutt nødvendighet. Studier har vist at etter to år så er ofte de som ikke har operert et bedre utgangspunkt enn de som har operert.

Hva slags trening(øvelser og bevegelse) gir best resultater med hensyn til både forebygging og rehabilitering?

Jeg vil anbefale trening av rygg og holdningskorrigering som de øvelsene som gir best resultater i et samfunn der foroverbøyde stillinger er dominerende. Favoritt øvelsen vil være sittende roing, hvis jeg skulle velge en. Passiv ekstensjon av ryggsøylen har vist seg forebyggende i studier, men anbefaler bare å gjøre øvelse hvis man føler seg stiv eller har smerter i ryggen etter langvarig statisk arbeid i foroverbøyd stilling. Bevegelse kan utføres med McKenzie ekstensjonsøvelse i liggende eller ved å bøye seg bakover stående (aktiv). Hvis øvelsen produserer mer smerte eller smerten går ned i benene, anbefales det å oppsøke en fagperson.

Dersom du skulle forbedre kunnskapen og praksis i forhold til forebygging og behandling på ditt yrkesområde og beslektede områder - hva mener du er det viktigste å fokusere på i fremtiden?

Jeg har to uttrykk som jeg jobber etter:
«The tissue is not the issue»
«Tell me and I might forget, show me and I might not remember, but involve me and I will understand»

Jeg synes de to uttrykkene er det som må forbedres i dagens undersøkelse, behandling og forebyggelse av muskel- og skjelettplager. Det er viktig at både terapeuten og personen med plagene er involvert i problemet for å kunne forstå hvordan det kan behandles. Dagens pasient er et individ med god kunnskap og intelligens som har godt av å forstå hvordan et problem kan løses og ikke behandles passivt uten å bruke ressursene som ligger i personen. Dagens kunnskap er også for opptatt av vevet som gjør vondt og undersøker sjeldent helheten i problemet, som fører til feil behandling og også sykeliggjøring av en frisk, ressurssterk og oppegående person. Man kan bruke alt mulig undersøkelsesutstyr og MR, men vet man ikke hva man ser etter, har studie etter studie vist at pasienter blir feildiagnostisert. Kjedelig å bli operert i skulderen for en skade som skjedde for 20år siden og som ikke gjør vondt eller er årsaken til smerten, og etter operasjon er man enda verre enn før. Trist å vite at noe som kunne blitt behandlet på kort tid, nå trenger 6 måneder opptrening.