For noen år siden kom jeg i en samtale med Olaf inne på hvor fantastisk det er at Sturla Davidsen vant VM i styrkeløft 1997 som eneste norske løfter på seniornivå. Da kom Olaf med følgende statement:
"Én ting er å bli verdensmester én gang, noe annet er å bli CHAMP OF CHAMPIONS - hundre ganger på rad!"
Det har aldri vært noe i veien med ambisjonene til Olaf
Og kroppsvekt og størrelse er heller ikke noe unntak. I 1998 så bedyret han for meg og en ung Andreas Tiller at melk var kilden til alt godt. Han drakk jo 5-8 liter melk hver dag og sa: "Det er klart når en kalv kan vokse seg til å bli mange hundre kilo er det klart at også jeg kan!"
Ettersom jeg har trent sammen med Olaf 3 ganger i uken i 7,5 år nå så har jeg selvsagt mange historier om han, men det er ikke lett å huske så mange av dem her på sparket
Hukser imidlertid en historie som hendte for ca. 1 år siden. Olaf er jo taxisjåfør av yrke, Norges sterkeste sådan, og kjørte natt til en søndag noen kunder. Når Olaf sitter i bilen ser han nok ganske stor ut, men ikke i nærheten av hvor stor han i realiteten er.
Da Olaf kom fram til dit kundene ønsket og skulle ha betaling var ikke kundene, deriblant en ganske røslig arbeidskar, så velvillig til å betale det turen kostet. Etter litt om og men kom det fram at den røslige arbeidskaren visstnok skulle være veldig god til å dra krok. Han hadde aldri tapt i dette. Olaf ga derfor utfordringen: "kvitt eller dobbelt på krok". Hvis han tapte i krok skulle kunden slippe å betale, men hvis Olaf vant måtte kunden betale det dobbelte. Det gikk selvsagt som det måtte gå. Olaf knuste fyren i krok.
Dette likte ikke den røslige arbeidskaren, men kompisen godtet seg veldig. Den småkraftige fyren pleide å skryte mye av hvor sterk han var og at ingen slo han på krok og slikt og det hadde kompisen blitt litt lei av. Arbeidskaren likte altså ikke dette tapet og ble enda mer ergelig av kompisen som godtet seg. Han foreslo derfor at Olaf skulle bli med inn til dem og bryte håndbak. Som alle sikkert forstår - ikke minst ved at han deltar i strongman ved siden av styrkeløft - så er Olaf glad i utfordringer og han sa ikke nei takk her heller.
Olaf gikk ut av bilen, til store øyne for passasjerene, og ble med inn. Han vant selvsagt i håndbak også. Flere ganger. Klokken var kanskje 5 eller 6 på søndags morgen og det var rukket å bli lyst ute. Prisen for taxituren var egentlig en veldig beskjeden sum, men etter avgjort håndbak-kamp så fikk Olaf det mangedobbelte i betaling fra en velvillig og lystig arbeidskar. Og kompisen hadde det også fint og sa til Olaf at hvis arbeidskaren begynte å skryte igjen skulle han bare ringe Olaf for å få han til å sette ham på plass
...
THERE CAN BE.... ONLY ONE!
