Viking Power Challenge 2009

Les også: Viking Power Challenge 2009 - Intervjurunde
Les også: Viking Power Challenge 2008
Les også: Viking Power Challenge 2007

- Good morning! Colin Bryce satt i frokostsalen og smilte så bredt som bare Colin kan. Og når Colin sitter i frokostsalen vet man at nå - nå er det endelig i gang!

En kjapp kikk rundt i rommet viste at Colin langt i fra var den eneste tilreisende som var der. Johannes Årsjö satt sammen med Jimmy Marrku og Rob Frampton. Ved bordet ved siden av satt Travis Ortmayer med usannsynlige mengder mat framfor seg. At et menneske er i stand til å få i seg fem begermed yoghurt, 12 brødskiver, en tallerken med melon og tre tallerkener med egg og bacon går langt over min forstand.

Nok om det. Tilbake til frokostsalen.
.
Litt lenger inne i salen satt Jarek Dymek og Slawomir Toczeck, og ikke langt fra dem satt Misha Koklyaev og Kevin Nee. Richard Skog og Bjørn Andre Solvang var også der, sammen med sine bedre halvdeler. Latteren satt løst, som alltid når strongmen møtes og vektene i historiene som ble fortalt var minst 50kg tyngre enn sist de møttes. Foreløpig var det ingenting å merke til den nervøsiteten som normalt preger en konkurransedag.

Tre timer senere var arenaen ferdigrigget, utøverrommet var klargjort, og 12 spente menn kom trampende inn. Hver fant sin plass, sin shorts og sin ladning med proteinshaker, barer og karbodrikker. Høyde på yoke ble målt, rekkefølgen på par i første øvelse ble fastsatt og utstyr ble testet. Luften begynte å få en tydelig eim av tigerbalsam, og den observante kunne se at enkelte tydelig var mer nervøse enn bare ettpar timer tidligere.
Kvelden i forkant hadde Lars Rørbakken gitt beskjed til gamle Karlsen at han ikke kunne delta på grunn av omgangssjuka, så hans reserve, Ole Øxnevad, hadde fått telefon klokken 2300 med beskjed om at han måtte steppe inn i konkurransen. Gutten ble litt satt ut stakkars, for bare ettpar dager i forkant hadde han løftet tung mark, og alle som har løftet tung mark vet at man blir sliten av det. Ole Martin Hansen hadde fått beskjed da han kom på hotellet fredag ettermiddag at han måtte steppe inn for Derek Poundstone, som visstnok hadde skadd biceps i konkurranse. Begge gutta var forbausende rolige der de satt - faktisk mye roligere enn de var på NSM to uker tidligere.

Klokka var litt over 1400 da Arild Haugen presenterte dagens vert, Svend Viking Karlsen. I salen satt i overkant av 1000 tilskuere, og tv-team fra norske TV2 og britiske TV5 var klare til å filme konkurransen som i strongmanmiljøet verden over er kjent som verden best arrangerte konkurranse.

Første øvelse var yoke, og første par ut var Ole Øxnevad og Ole Martin Hansen. Yoken veide 410 kilo, og gutta fikk vist at 410 kilo ikke er noe spøke med. De neste to parene slet såpass med yoken at det i utøverrommet ble spekulert på om det virkelig ikke skulle være mulig å komme helt over på under tyve sekund. Men ... det var fullt mulig, for både vår egen Richard Skog og vinneren av øvelsen, Travis Ortmayer, løp strekket på drøye 12 sekund.

Neste øvelse var stokkløft, last man standing. Nivået blant atletene på denne øvelsen var imponerende høyt, og alle våre fire norske utøvere løftet veldig godt. Ole Øxnevad ble stående med et løft på 150, mens Solbakken, Hansen og Skog ble stående med 175 kg. Vinner av øvelsen ble Kevin Nee med sitt løft på 180 kg.

Mellom andre og tredje øvelse ble det avholdt en liten dipskonkurranse i regi av City Gym. Gutta som prøvde seg imponerte med høyt antall dips.

Siste øvelse i første del av konkurransen var bilmarkløft, og her var selvfølgelig forventingene høye. Misha Koklyaev hadde i forkant av konkurransen gått ut med selvsikre påstander om at han selvsagt kom til å vinne denne øvelsen. Kampen om grenseier viste seg å bli tøffere for Misha enn han trodde. Både han og Kevin ble stående med 12 reps, mens Texas Stoneman, Travis Ortmayer, slo dem med et løft.

Etter tre øvelser er det, som de fleste, vet kutt ned til seks personer, og spenningen i utøverrommet var nok en gang spent. Hvem ville klare å hevde seg i toppen blant de seks beste? Alle hadde fulgt spent med på skjermen som til enhver tid viste poeng og plassering, og samtlige som ikke hadde sett Ola Bakken Lindseth sitt unike poengprogram før var mektig imponert.

I pausen var det Sandnes' egen Arild "Hulk" Haugen som sto for underholdninga. Han bokset sin første oppvisningskamp mot MMA-fighter Dan Evensen. Haugen viste seg nok ikke i optimal form siden han hadde spist og trent seg opp til NSM for to uker siden, men den som kjenner Arild vet at han er sta og målrettet, så det er ingen tvil om at han etterhvert vil gjøre en god profil i boksemiljøet også.

Etter en halvtimes pause var det klart for ny øvelse, og denne gangen var det Finger Flip som sto på programmet. Fem flip på kortest mulig tid, og vekten var ca 300 kg. Første par ut var Skog og Petursson. Skog kom i mål på 38,88 mens Petursson endte på 41,45. Jimmy Marku ga seg etter fire flipp på grunn av dårlig rygg, mens Kevin Nee ga seg etter to flipp på grunn av smerter i biceps. Delseier gikk til Richard Skog som flippet seg inn på 38.88 sekund.

Før øvelse fem trakk Marku seg fra konkurransen på grunn av ryggsmerter, så vi ble stående med fem utøvere. På spørsmål om Mr. Nee planla å trekke seg fra resten av konkurransen freste han "I'm no quitter!" mens han fant fram klisterboksen og gjorde seg klar til nest siste øvelse.

Øvelse fem var den etterhvert beryktede Karlsen-serien. 5 atlassteiner fra 120 til 200 kg. Så langt i historien var det kun to stykk som hadde klart den siste steinen, og begge disse er nordmenn. Spenningen var stor før start. Utøverne strevde i denne øvelsen med at steinene var støvete og ikke godt nok klartgjort, og i tillegg gjorde et skjevt gulv at crewet måtte bruke strips for å hindre steinene i å trille. Disse stripsene hadde en tendens til å henge med steinene, og blant annet Richard Skog fikk lide for dette. Sjelden har verden sett Skog så lynende forbannet som da han løp av scenen etter å ha mislykkes på den tyngste steinen. Kevin Nee ga seg etter en stein, og også denne gangen var det den relativt nyopererte bicepsen som stoppet ham.

Vinner av øvelsen ble - kanskje ikke helt uventet - Travis Ortmayer, som beviste at han fortjener kallenavnet sitt. Han slo nummer to, Stefan Sølvi Peturson, med drøye tre sekund. Begge to fikk opp den beryktede 200 kg steinen, og begge to jublet tilfreds.

Siste øvelse, og nå skulle konkurransen avgjøres.

Førstemann ut var Kevin Nee. Han samlet opp de to tønnene og de to farmersloddene han skulle ha opp i trillebåra - og ga seg umiddelbart da han kjenteat dette kunne ryke biceps igjen. "No way! No way!" sa han da han kom backstage for å få et stort kyss av kjæresten sin.

Backstage hadde utøverne fleipet litt med at om man ikke stoppet kjapt nok når man løp med denne trillebåra så ville den ryke over scenekanten, og det så virkelig slik ut ettpar ganger! Richard - som stakk av med grenseier #2 - løp så kjapt at både publikum og utøvere trakk pusten en ekstra gang da han nærmer seg kanten av scenen. Travis Ortmayer kom på andre plass i denne øvelsen, mens Misha Koklyaev løp seg inn på en fin tredjeplass.

Da konkurransen var over kjente man hvordan den spente følelsen i lufta i utøverrommet ga seg litt. Gutta trakk pusten, gratulerte hverandre og gikk så ut på scenen igjen for premieutdeling. Publikum jublet, og de mest ivrige fikk komme på scenen for å få autografer og bli tatt bilder av sammen med sine helter. En liten gutt med Downs Syndrom hadde sitt livs øyeblikk da han fikk hilse på sin aller største helt, Richard Skog, og fikk komme backstage og hilse på de andre store gutta!

To timer senere var alle, både atleter og crew, ferdigdusjet og klar for bankett. Og hva som skjedde der er det kun de som var der som vet ... ;)

Bokseoppvisning til Arild Haugen

Se over 600 bilder i bildegalleri her.