Gir jobben deg uhelse?

Utsatte yrker

Middelaldrende personer som arbeider innenfor salg, kontor eller restaurantbransjen ser ut til å være mer utsatt for hjertesykdom enn høyere faglige og lederettede stillinger. Politiansatte, brannmenn, trailersjåfører og helsepersonell har også større risiko for denne type ugunstige helsepåvirkningen.

Livsstilen varierer

Personer over 45 år som er ansatt innenfor salg og kontorstillinger har en høyere andel av røykere, de spiser mer usunt, har mindre daglig aktivitet og sliter i større grad med høyt blodtrykk, forteller den ledende forskeren i studien, Leslie MacDonald, forsker ved U.S Public Health Service. Personer i restaurant - og matbransjen hadde et kosthold som var dårligere enn i noen andre yrker, men trailersjåfører og personer innenfor transportyrket hadde høyest andel røykere.

Mennesker som arbeider innenfor ulike servicebransjer kom dårligere ut når de gjaldt både kolesterol, blodtrykk og kroppsmasseindeks, og spesielt kom dette frem blant politimenn, brannmenn og blant ansatte innenfor vaktholdstjenester.

Generelt viser det seg altså at noen yrkesaktive er mer utsatt for høyere blodtrykk, høyere kolesterol, ustabilt blodsukker, lavere fysisk aktivitet, større andel røykere, et dårligere kosthold og høyere kroppsmasseindeks. Studien støtter tidligere funn som viser at det er en sammenheng mellom inntekt, utdanning og hjertehelse(Health Day(2016).

Tallmaterialet fra denne studien viser blant annet at:
• 88% av voksne over 45 år ikke røyket og at 78% hadde et ideelt blodsukkernivå.
• Under 41% hadde en ideell kardiovaskulær helse og dette varierer og er avhengig av hvilket yrke man har
• To av tre innenfor salg hadde dårlige spisevaner og for høyt kolesterol, samt at fire av fem ikke fikk nok fysisk aktivitet.
• Mer enn en av fem innenfor transportnæringen røyket
• Personer innenfor restaurantbransjen hadde de dårligste spisevanene, hvor 4 av fem hadde et daglig utilstrekkelig kosthold.
• 9 av 10 politi- brannvesen og vakthold ansatte var overvektige.
• Ledere og profesjonsutdannete hadde den gjennomgående beste hjerte-helsen

Er tendensene de samme i Norge?

Målinger og statistikker følges opp ulikt fra land til land. Britene har laget denne typen statistikk siden 1800-tallet og regelmessig offentliggjort nye tall hvert tiende år siden 1911. Norge har kun publisert nasjonal statistikk fra og med 1974 og det med ujevne mellomrom. For å redusere sosial ulikhet i helse, er det å overvåke helserisiko i ulike yrker et viktig redskap for å redusere ulikheter i befolkningen.

Dødelighetsstatistikken som Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert for årene 1960-2000, viser at ufaglærte menn, som utgjør 20-25 prosent av alle yrkesaktive menn, kommer dårligere ut i perioden 1980-2000 enn i tiårene før, sammenliknet med andre yrkesaktive. Også ufaglærte kvinner har høyere dødelighet enn gjennomsnittet hvis vi tar hensyn til at de kvinnene som har dårligst helse faller ut av disse yrkene og går over i yrkespassivitet.

Lavere dødelighet med tilpasset arbeid eller lavere yrkesaktivitet

Utviklingen i yrkesspesifikk dødelighet påvirkes ikke minst av inkludering og ekskludering i arbeidslivet. Nedgangen i dødelighet blant yrkesaktive menn i perioden 1960-1995 kunne umiddelbart tenkes å være et positivt tegn på en friskere yrkesbefolkning. Men den viktigste forklaringen var faktisk at yrkesaktiviteten blant menn gikk kraftig ned i samme periode.

For enkeltyrker kan tidlig arbeidsuførhet med overgang til lettere yrker eller til yrkespassivitet gi lav dødelighet, til tross for betydelig helserisiko i yrket. Man kan derfor lett undervurdere dødeligheten i fysisk krevende yrker og overvurdere den i lettere yrker i følge Ebba Wergeland(Wergeland, 2009). Dette kan usynliggjøre forskjeller mellom manuelle (kroppsarbeid) og ikke-manuelle yrker. Utviklingen påvirkes av rekruttering og avgang fra arbeidslivet og de enkelte yrkene, og av alderssammensetningen blant de yrkesaktive.

Hjerte- og karsykdommer den største helserisikoen

Helsefarlige arbeidsforhold kan øke risikoen i alle de fire store gruppene av dødsårsaker: hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, lungesykdommer og ulykker. Den yrkesrelaterte andelen av dødeligheten er antakelig størst for hjerte- og karsykdommer, men i enkelttilfeller er det vanskelig å avgjøre hvilken rolle yrket spilte for sykdommen. Siden dette er vanskelig å måle påvirker det muligheten for å få yrkesskadeforsikring eller trygd basert på dette grunnlaget og det får dermed også liten oppmerksomhet.

I andre land har man et annet syn på aktuelle årsaker til disse sykdommene, spesielt helsefarlig stress. I USA blir det for eksempel i flere stater automatisk utbetalt erstatning til politibetjenter og brannkonstabler som får hjerteanfall, fordi stresspåkjenningen i disse yrkene blir ansett som sykdomsframkallende. Studien det er referert til i denne artikkelen som er gjort i USA viser også at disse yrkesgruppene er mer utsatt enn andre yrkesaktive.

Hva kan fremme bedre helse og livslengden?

Tilrettelegging av aktivitet i arbeidstiden er stadig hyppigere benyttet. Det gir friskere ansatte og færre korttidsykemeldinger. Hver enkelt har et eget ansvar for sin egen helse, men en kombinasjon av tilrettelegging via arbeidsplassen og et individuelt ansvar for å ivareta sin egen helse både i forhold kosthold og fysisk aktivitet kan derfor være den rette «medisinen» for deg som arbeider i helserisikoutsatte yrker.

Kilder:
Health Day(2016) Certain Jobs Hazardous to Your Heart Health, Study Finds, Nettside:
https://www.nlm.nih.gov/medlineplus/news/fullstory_157529.html  
Wergeland E.(2009) Er helse og livslengde avhengig av yrke, Nettside:
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/er-helse-og-livslengde-avhengig-av-yrke