Diabetes - hvilken vei går kurven?

Positive trender

I USA har antall nye diabetes-tilfeller gått ned fra 1.7 millioner i 2009 til 1.4 millioner i 2014. Dette er selvsagt positivt, men det skal også nevnes at antallet personer med diabetes i dag er det dobbelte av hva det var på tidlig 1990-tallet og her finnes også den høyeste raten av diabetes-tilfeller sammenliknet med 37 andre land. Det ser allikevel ut til at amerikanerne har begynt å få en sunnere livsstil. Det er per i dag færre i den hvite delen av befolkningen får diagnosen av type 2 diabetes, mens andre folkegrupper fortsatt ikke er berørt av den positive trenden. Utdannete mennesker har lavere andel av nye tilfeller enn de som har lavere utdanning, men selv blant de med lav utdanning har tallene flatet seg ut.

Tallmaterialet i Norge og på verdensbasis

Ser man på tallene har 11% av amerikanerne mellom 20 og 79 år diabetes. Det er 30 millioner mennesker med diabetes i USA og det utgjør to-tredeler av de 46 millioner menneskene som har diabetes i 37 land til sammen. Rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen. Diabetes øker på verdensbasis og det er estimert at omkring 415 millioner mennesker har denne diagnosen. Ser man på tallene for hver enkeltnasjon, ligger Kina og India høyest på listen med henholdsvis 110- og 69 millioner tilfeller.

Mens diabetes 1 har en ukjent årsak til at den utvikler seg er diabetes type 2 er knyttet til insulinresistens og livsstil. Lite trening og aktivitet, overvekt og fedme, samt et uheldig kosthold spiller en stor rolle ved utvikling av diabetes. Alle kan bli rammet av diabetes type 2, men det har i all hovedsak rammet voksne mennesker. Imidlertid er det per i dag flere tilfeller også blant unge mennesker. Utvikling av diabetes kan også knyttes til genetikk. Dersom en av foreldrene har det er risikoen 40% for utvikle sykdommen og dersom begge foreldrene har diabetes er risikoen hele 80%. Et kosthold og en livsstil med høyt inntak av kjøtt, melkeprodukter med høyt fettinnhold, alkohol, sukker, sigarettrøyking og overvekt, øker risikoen, mens et forbedret inntak av frukt, grønnsaker og fisk minsker risikoen. Økt aktivitet og trening kan forbedre effekten av insulinet i inntil 16 timer etterpå.

Det gjelder med andre ord å forebygge!

Kilder og lenker:
https://www.nlm.nih.gov/medlineplus/news/fullstory_155980.html 
http://www.diabetes.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1303