Her kommer min opplevelse av Sverige turen:
Det har vært noen etterlysninger etter resten av referatet fra turen våres til World Cupen i Stockholm.. Her kommer hele historien:
På tide med en kjapp oppsummering av Stockholm turen... Avreise var fredag morgen... Avtalte med Einar at vi skulle ta bilen hans å kjøre til Værnes... Han skulle plukke meg opp kl 07.00 fredag morgen, jeg stod derfor opp kl 06.15 lagde god frokost å var klar i god tid... Kl 07.05 sendte jeg en sms for å høre om han var på vei... Da fikk jeg svaret: "ER DU GAL??? jeg har nettopp stått opp..." Typisk Gilberg.. Han er født minst 45 minutter for seint... ?
Vel fremme så veltet han seg ut av bilen og jogget inn på butikken, han skulle ha frokost.... Jeg satte meg inn i førersetet for såpass lenge har jeg kjent Einar at jeg forstod at han skule spise, og hvis vi skulle rekke flyet så måtte vi komme oss avsted... Fikk beskjed om at vi måtte kjøre gamleveien og holde oss godt under 60 for bilen var ikke helt tipp topp ? Det var vel en understatement, når jeg nærmet meg 50kmt så bråkte og ristet bilen så fælt at jeg ble skeptisk......... over 40kmt ristet rattet så kraftig at jeg lurte på om både bilen og jeg hadde Parkinsons...... Einar lurte på om jeg like BMW`en hans.... (han kjører en gammel sliten avensis) jaja... Vi kom oss i hvertfall til Værnes til slutt.... Og derfrra kom vi oss til Stockholm... Det tok ikke lange tiden og mange meterne med spasering på flyplasser for Einar begynte å stønne å pese som et damplokomotiv... Heldigvis er Einar som meg når det gjelder mat... Vi satte oss ned på første og beste plass for å få i oss litt mat... Maten kom fort og forsvant ned i magene våres like fort som den kom... Derfra gikk turen inn på flyet.
Jeg skal ærlig inrømme at jeg var litt skeptisk på om den enorme kroppen til Einar skulle få plass i et fly sete... Det viste seg at dette skulle bli en utfordring av de sjeldne, Nå skal det sier at jeg er 183cm og 105kg og det er såvidt jeg får plass i et flysete, så når Einar på under 180cm og 150+kg skulle sette seg så ble det litt problematisk.... Heldigvis var det ingen som skulle sitte mellom oss. så problemet ble løst med at Einar vippet opp armlenet mellom hans og nabosetet da fikk han skviset seg på plass... Så kom neste utfordring, fest setebelte lyset kom på, Einar fomlet med selen... FAEN!! den er for liten kom det fra en ganske svett Gilberg... Jeg satt å vrei meg i krampelatter på innerste setet. Dette var morro!! Men etter litt romstering fikk Mr. Gilberg på plass selen og sluknet som et lys...
Det gikk ca 30 sekund fra selen var på til Einar sovnet, for så å ta en DB drag med flyets 2 jetmotorer... ? ? ? ? ? ?
Einar vant lett! ? Hver gang flyvertinnene gikk forbi smilte de sine søteste smil og kjempet for ikke å ramle om på gulvet i krampelatter... ?
Vi kom oss Arlanda...
To be continued.........
Da vi hadde landet på Arlanda og alle utenom oss hadde kommet oss av flyet så våknet jeg Einar slik at vi og kunne komme oss ut. Det gikk fint! Einar smilte og sa at han lurte på om vi hadde fåtte bestilt leiebil, noe vi gjorde et forsøk på når vi var på værnes via ipaden min…
Etter mye vandring og leting etter eurocar bilutleie fant vi et sted hvor det var shuttlebus til utleiefirmaene. Det ble da litt usikkerhet på om vi skulle ta bussen i håp om at vi hadde fått bestilit eller ikke. Til slutt fant vi ut at noen meters vandring nedover ankomsthallen så fantes det en direkte telefon til Eurocar.. Einar tok ansvar og spaserte bort til telefonen. På dette tidspunktet var vi begge to ganske sulte og litt svette, den ene mere enn den andre hehe! Jeg bærta en svær bag med mitt tøy og treningstøy+utstyr i oppi bagen hadde jeg Einar sin lille bag med klær, Einar bærte på kameravesken sin.. Dette så tungt ut og han klaget stadig på at vi måtte gå så mye.. (vi hadde vel på dette tidspunktet gått kanskje 1km til sammen på hele turen )
Men Einar stod stanhaftig å lente seg på telefonen mens han ringte, Jeg var litt usikker på om den store sterke mannen skulle rive telefonen ned fra vegger der han stod å stønnet, Men telefonen ble hengende.. Etter noen minutter med venting på linjen så gav vi opp. Vi bestemte oss for å hoppe shuttlebussen å komme oss dit hvor leiebilene var. Det viste seg at bussholdeplassen var ca 200m å gå fra telefonen, det gikk fint med bare en innlagt pause for å hente inn pusten å få litt luft.
Vel fremme på Eurocar så møtte vi en hyggelig svenske som var litt bitter for at normenn hadde all oljen og masse penger og at svenskene ble sittende igjen med Volvo i stedet for halve oljefondet som de visstnok hadde muligheten for å slå klo i en gang i tiden.. Han var imoponert over fysikken vår og lurte på om vi skulle delta i world cupen….. Det skal sies at vi ikke hadde fått bestilt leiebil på forhånd med han hyggelige fyren ordnet en flott leiebil enda billigere enn det vi hadde fått tilbud om på nettet… Jeg tok på meg ansvaret for å gå å hente leiebilen mens mektige Gilberg satt å koste seg på en benk utenfor.. Det var ikke så langt, Men jeg som var utolmodig etter å få i meg litt mat regnet med at dette var den raskeste måten å ordne alt på… Vi kastet oss i bilen å freste mot Stockholm, etter 10 minutt poppet det inne en mld fra Mr. Kirketeig… om vi kunne plukke han opp på flyplassen.. Det bestemte vi oss for å gjøre. Det var da ca 60 minutt til Kirketeig skulle bli hentet så vi tok oss en runde for å få litt mat. Det fikk vi. På en lokal sjappe fikk vi oss en utrolig god lazagne til rundt 40 svenke kroner. Dette måltidet var ikke helt nok så vi satte oss i bilen å kjørte 200m bort til en dagligvare butikk, hvor vi handet melk, sjokomelk kjeks, frukt og alt annet vi hadde lyst på… Vi satte oss ute på en benk for å kose oss i solen, Der bælmet jeg og Mr Gilberg ned hver vår liter med sjokomelk pluss litt kjeks, frukt og annen småsnacks.
Deretter satte vi oss i bilen for å hente Kirketeig på flyplassen. Som vanlig så var jeg the designated driver På vei til flyplassen forsøkte vi å få tak på kirketeigen for å få vite hvilken ankomshall han skulle ankomme på. Det var 5 eller 6 forskjellige haller. Vi fikk aldri noe svar så jeg tok en råsjanse på nr 5 (det var den vi ankom på tidligere på dagen) Rett før avgangshallen stoppet jeg på en busslomme for å vente på svar på om det var riktig plass vi var i nærheten av… Der ble vi stående, først i 10 minutter før vi tenkte at faen, nå burde vi ha hørt noe… Utolmodige skapninger som vi er så er det et under at vi stod på den bussholdeplassen å ventet i nesten 1 time…. Men etter en time så kom det en sms, Kirketeig var gått inn for landing på avgangshall nr 5. Han ble plukket opp og ble utnevnt til kartleser umiddelbart. Dette ble han grunnet at Proteinfabrikken som han jobber for sponset GPS regningen på Iphonen hans Hehe!
Vi ankom hotellet med et smell.. Der tok vi en diskusjon på om vi skulle gå de 300 meterne til stevne arenaen eller om vi skulle kjøre… Vi kjørte. På veien bort så våknet plutselig Einar fra dvalen å skreik ut: " Dæven D E MIKE TUSCHCHERER JO!!" han fikk ned vinduet i en viss fart og skreik ut over hele Stockholm HEY MIKE!!! Vi snudde strax bilen å kjørte den veien de gikk. Det viste seg at vi var 50 meter fra stevne arenaen. Når vi fikk parkert så stod Mike og faren hans utenfor å ventet på oss. Einar omtrent spurtet bort for å prate, I am a little star struck kom det fra Einar Mike smilte og presenterte seg selv og faren hans som også var med for Einar, Areli, Kirketeig og meg. Kjempetrivelige karer begge to. Mike skulle trene, og det passet perfekt for meg og Walgermo hadde avtalt at vi skulle kjøre en økt sammen. Så der gikk meg og Mike inn for å trene, Einar fant seg et sted for å spise
Det kan jeg love dere at det var ganske spesielt å trene rett ved siden av selveste Mike… Han hadde stålkontroll på løftingen, Rutinene hans med pusting og alt slikt var akkuratt som vi ser på filmene av han som ligger ute.. Tror han var på rett over 300 i bøy, godt over 200 i benk og et godt stykke over 300 i mark. Dette bare 2 dager før han skulle konkurere.. For meg som har trent Dietmar så virket dette unødvendig mye, Men Mike å støtteapparatet koste seg og alt så fryktelig lett ut… Følte meg ikke særlig sterk ved siden av den maskinen….
Løftingen var ferdig for den dagen så Einar kom inn å holdt meg med selskap resten av tiden og tok et par bilder… Etter treningen så tok vi turen tilbake til hotellet i bilen var Einar,Areli og meg. Når sant skal sies så var det ikke rett hotell vi hadde vært på tidligere, Men vi fortvilte ikke for Areli visste veien… Det var ikke lange biten.. 3-400 meter Men.. Det var et fuckings problem.. Hvor i helvete skulle vi parkere? Det fantes ikke parkeringsplasser og hele byen var jo enveiskjørt og et sant mareritt å finne frem i… Etter 2 runder rundt hotellet og masse banning ble Areli lei og omtrent hoppet ut av bilen i fart… Det her gidd æ itj mere sa hun og jeg skjønte hennet godt.. Jeg bannet og steiket, Blodsukkeret mitt var nå katastofalt lavt og jeg forbannet den jævla leiebilen! hvorfor kunne vi ikke bare gått sa jeg høyt… Einar skjønte ikke hvorfor vi skulle gå når vi hadde bil… Jeg måtte be han om å holde kjeft så jeg kunne finne en parkeringsplass uten at det hele endte med drap…
Resten av Sverigeturen var topp. Stian spurte meg om jeg kunne hjelpe han på oppvarmingen og under selve løftingen.. Det gjorde jeg med glede! Det var lærerikt og morro! herfra og ut resten av dagen var jeg Carl Dietmar Sommerseth… Dumt at ikke noen fra forbundet eller landslagsledelsen møtte opp syntes jeg.. Men samtidig var det jo greit for meg for da ble jeg den erfaringen rikere…
Etter løftingen så ble det egen arrangert bankett.. Stian, Areli, Even, Hjelmtvet, kirketeig og meg rocket Stureplan til de grader!!
Søndagen blé fin.. Vi så på all løftingen men av praktiske årsaker så gikk jeg glipp av bøyen i -120kg… Det var mye bedre å sove en extra time… Ble litt søvn natt til den dagen..
Avslutter her.. Mulig at jeg skriver om turen hjem en dag jeg får tid…
Legger ved et bilde fra når jeg og Einar koser oss med hver vår sjokomelk
